Søk i stiler
 

Kristendom, naturfag, samfunnsfag, norsk


Inneholder oppgaver og svar i kristendom, naturfag, samfunnsfag og norsk.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:09.10.2004
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Fag i skolen
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook
Bilder: Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

KRISTENDOM

 

Arbeid i kristendom

 

”Du og valgene dine” Spørsmål s.245

1.

Noe som er positivt i samfunnet vårt er for eksempel kloakken, renovasjon og lignende. Vi har jo IVAR som tar seg av mye slik. Når du går på do er det jo en plass avfallet kommer, og det er dette IVAR står for.

Vi har også søppel. Heldigvis har vi noen som kommer og henter bosset for oss iblant, og bra at det er en søppelfylling hvor alt bosset skal være! Ting som dette er svært positivt i samfunnet vårt, tenk hvordan det ville vært uten dette! Bare masse boss, en verden full av boss!

 

2.

Noe som kunne fungert bedre, er mange regler eller lover som Norge har. Det er både nødvendige og ikke fullt så nødvendige lover her i landet. En unødvendig regel er for eksempel salg av alkohol. Det er jo ikke tillatt å selge alkohol til personer under 18år. På sett og vis er jo dette en bra lov, men når jeg tenker meg om er det bare tull. Det har bare noe med å ”bli vandt med” å gjøre. I mange land, for eksempel Kroatia, kan hvem som helst kjøpe alkohol. Siden jeg selv har vært der, og har venner der nede, vet jeg hvordan folket er, og ikke for å glemme å si: hvordan ungdommen er! Der nede er de ikke så opptatt av alkohol som vi i Norge er. De trenger ikke å drikke så ofte plutselig, men oss i Norge, drikker mye mer. Jeg tror det kommer av at det er ulovlig her, og vi gjør det for å provosere foreldre og andre med det. Vi liker ikke loven, og det blir til at vi drikker oftere. Vi får heller ikke samme nytelse av alkohol som vi kunne ha gjort hvis det bare var lovlig. Jeg kunne godt ha tatt meg et glass øl til middag iblant, eller vin for å si det. Det kommer an på hvilke mat jeg har. Men jeg kan jo ikke gjøre det, fordi vi har en syk lov! Jeg mener at hvis vi får lov til å drikke, er det færre som drikker, men hvis vi ikke får lov, blir folk nysgjerrige og vil dermed prøve.

 

3.

Det er svært viktig å kunne si nei takk. Hvis du ikke sier nei takk, når du burde si nei, kan det gå svært gale med deg. Tenk hvis det for eksempel er en ”lokkemann” ute og kjører. Han ser deg og spørr pm du vil bli med på en liten kjøretur, og du sier ja. Da kan mye gale skje. Du kan bli kidnappet, voldtatt og lignende. Hvis en ikke lærer seg dette (altså å si nei!), kan en bli lurt på mange måter. Spør noen deg om du vil ha en røyk, sier du nei takk! Det er det en ”tøff” person velger å si. Å si ja takk, viser bare at du er svak og desperat etter å bli noe som du selv tror er kult, mens vi andre ser hvor dumt det egentlig er.

 

4.

Dyder skal leves, ikke læres. Det er enkelte ting en ikke kan lære seg til, men man må enkelt å greit bare leve med det. Dyder er en ting. Verdifulle egenskaper, grunnlaget for hvordan man tenker og handler er bare noe en må leve med. Noe man plukker opp, ikke noe en lærer alt der og da. Det er ikke matte! Altså noe en må pugge.

 

6.

Å ta tak i livet sitt og gjøre noe med det, kan være vanskelig. Jeg kan gjøre det på den måten i å få nye venner, begynne på en ny skole. Rett og slett å begynne på en måte på ny! Der hvor alt er nytt. Du kan glemme det gamle, og tenke mer på fremtiden og det nye.

 

7.

Det er svært viktig å ha et gjennomtenkt og fornuftig forhold til verdigrunnlaget som du tenker og velger ut fra, pga det gir konsekvenser til hva som skjer videre i lovet eller øyeblikket. Velger jeg å begynne på dop, påvirker jo det fremtiden min. Jeg får lite penger, kanskje ingen jobb, og der er lett for å prostituere seg og familien vil kanskje ikke ha mer kontakt med deg, dette viser at valg og tanker faktisk styrer livet ens.

 

8.

Jeg ville sagt til Lene fra avsnittet ”Hvilke valg har vi?” , hadde hun tatt og kontaktet meg, at det ofte er slike hendelser. Ofte er jenter svake når det gjelder gutter og sex. Mange klarer ikke å si nei! Mange vil vel være ”kule” og ha sex, selv om de egentlig ikke vil. Dette gjør jenter pga de enten er svake eller de er bare redd for hva guttene vil si\ gjøre hvis de sier nei. jeg ville sagt til henne at hun ikke måtte være redd eller nervøs for å treffe Petter igjen, men hun burde fra nå av bli mer bestemt og selvsikker.

 

9.

Mitt verdigrunnlag:

- Å være selvsikker

- Ikke å være den personen som må være tøff med å for eksempel å drikke, røyke, ha sex, være med de som er eldre og å si ja til det meste. Den slags ting hater jeg når folk er.

- Ikke redd for å si hva en mener, tenker og står for.’

- Kunne argumentere kommentarer og meninger du kommer med.

- Være litt egoistisk med enkelte ting.

- Ikke redd for å snakke og bli kjent med andre, og å være litt ”åpen”.

 

”Du og valgene dine” Fra side 240 – 245.

 

Oppg.

Hva styrer valgene våre? (Skriv om historisk bakgrunn, se på kristne og humanistiske verdier og egne meninger).

 

Svar.

Diverse som styrer valgene våre:

- Familien - støtter, hjelper, passer på deg, omsorg\ oppdragelse.

- Idoler - Påvirker oss enten positivt eller negativt. Utseende er en stor ting her.

- De norske lovene

- Religion – for eksempel kristendommen. Søndagen er hellig, med andre helligdager. Moralen er med på å ta valg. Hestekjøtt er også et valg innen dette, det som har vært forbudt.

- Venner, miljø og skole – innen hver av disse er det selvsagt ganske mye vi tar valg innen. For eksempel hvilke skole vi skal begynne på når vi begynner på videregående skole og hvem vi vil omgås med.

 

Hva og hvem som styrer valgene våre er det egentlig du selv som gjør. Men det er ikke alltid at en har mulighet til å ta egne valg. Noen har en såpass streng religion, eller strenge foresatte, streng omfatning av seg selv eller i det hele tatt ikke peiling på hvordan å ta valg. For eksempel religion: i Islam for eksempel er det jo ikke du selv som får bestemme hvem den fremtidige mannen din skal være. Her er det familien, faren rettere sagt som skal ha ordet i denne saken. Dette mener jeg er helt sykt. Det er det samme med sigøynere. Jeg hørte for ikke så lenge siden på radioen at en 14år gammel jente måtte gifte seg med en 12årig gutt.  Jenta får jo ikke bestemme selv hvem hun skal dele sitt liv med i fremtiden, den du liksom skal kunne dele alt med, den du virkelig skal elske, den som skal være DEN! Men religion er jo religion, eller tro er tro.

 

En person som har dygd, vil si virket på sitt beste, eller vi kan oversette det med dyktighet eller det å duge til noe. Filosofene Platon og Aristoteles hevder at det er fire dygder. Det er visdom, mot, måtehold og rettferdighet, og motsetningen var uvitenhet, feighet, tøylesløshet og urettferdighet. Disse ble senere av kristne tenkere kalt de fire kardinaldydene. Valgte man ut fra dette grunnlaget, var det et solid utgangspunkt for et godt liv og et godt samfunn. Dette var av gresk tradisjon.

 

Alle kulturer og religioner har sine forbilder som på ulike måter har levd etter verdier som omsorg, kjærlighet og rettferdighet. Visdom, mot, måtehold og rettferdighet er viktige grunnpilarer, og er innen det kristne verdigrunnlaget. Ved siden av dette kommer tre teologiske dyder. Det er tro, håp og kjærlighet. Paulus skriver om dem i kjærlighetens høysang. De tre teologiske dydene blir også kalt de kristne hoveddydene.

 

I 1030 var det forbudt å bo i Norge hvis en ikke var kristen. Tenk det! Det er jo helt sykt. Du må jo få selv bestemme om du vil ha en tro som denne kristendommen. Til 1850 kom, ble det nå ikke lenger slik at en måtte være kristen. I mellomtiden, i 1537 var faktisk Norge katolsk.

Det var enten Paven eller kirken som bestemte. De bestemte alt. For eksempel det at alle som ville være i Norge måtte være kristne.

 

I humanetisk tradisjon har gjensidighetsprinsippet vært et viktig grunnlag for etikken. Dette prinsippet kalles også det humanistiske imperativ og det kan finnes i flere kulturer og religioner. Viktige verdier i humanetisk tradisjon er respekt for enkeltmenneskets verdi og rett til å bestemme over sitt eget liv.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Her ser du et bilde av prekestolen fra Mariakirken i Bergen der noen av dydene er

 framstilt.

 

Oppg.

Hvordan kan vi leve slik at fellesskapet rundt oss fungerer?

 

Svar.

Den mest grunnleggende i samfunnet vårt er menneskeverdet. Mennesket og medmenneskets verdi, ukrenkelighet, frihet og ansvar er grunnlaget for normer og moral. Ut fra denne grunnleggende verdien kan man trekke fram andre verdier som er nødvendige for at fellesskapet skal fungere godt. Det er blant annet toleranse, likestilling og solidaritet. Respekt, ærlighet og nestekjærlighet er også viktig. Det samfunnet vil, er jo at vi unge skal følge, eller oppdras innenfor disse rammene, slik at vi kan bli trygge og selvstendige. Livet lærer oss at det er best å leve i et varmt mellommenneskelig miljø. Egoisme fører ikke fram, det skaper utrygghet og kaos. (Hos enkelte). Likegyldighet er en fiende, engasjement for positive verdier er godt for mennesket. Alle har ansvar for å velge å leve slik a fellesskapet fungerer.

 

”Ungdom og valg” fra side 285 – 290

 

Oppg.

Skriv fint inn hva Sokrates skrev om ungdommen s.285.

 

Svar.

 

Håpløs ungdom

De unge foretrekker nå for tiden luksus.

De har dårlige manerer, fornekter autoritet,

Har ingen respekt for eldre mennesker

Og prater når de egentlig skulle arbeide.

De unge reiser seg ikke opp lenger

Når gamle folk kommer inn i værelset.

De motsier foreldrene sine,

Skryter i selskaper,

Sluker søtsaker når de sitter ved bordet,

 legger bena over hverandre

Og tyranniserer sine lærere.

 

Sokrates ca 400 f.kr.

 

Oppg.

Hvilke likheter er det mellom Sokrates` syn på ungdom og det synet voksne har i dag?

 

Svar.

Det er ganske likt må jeg si mens jeg samtidig ler. Det er jo dette de voksne også sier i dag. Er det vel ikke? ”Du eier ikke manerer! Ta bena vekk fra bordet, ikke kryss dem! Reis dere opp! Dere skal respektere meg!!” Ja, dette er setninger som jeg har hørt mer enn bare en gang fra voksne. Vi unge i dag er faktisk slik. En del av oss driter en lang i autoritetene, og eier ikke respekt for folk. Vi reiser oss ikke opp for eldre, og vi motsier våre foreldre. Det er bare slik denne verden er. Det er bare slik vi ungdom er. Men er vi håpløse? Nei! Det er vi ikke. Selvsagt er det håp i oss. Vi er fremtiden! Vi er de som skal skape de neste generasjoner. Ja, hei! Det er oss!

 

Oppg.

Hvilket syn har du?

 

Svar.

Jeg har vel egentlig forklart nokså godt i forrige oppgave hvordan mitt syn er i denne saken, men for å gjenta det, så er jeg ganske så å si enig med det som er blitt skrevet om ungdom. Vi er temmelig frekke, vi bryr oss ikke så mye om de eldre, eller folk generelt. Vi er late, lite brysomme og tyranniserende mot lærere! Men hvorfor? Hva får oss til å være slik? Jeg tror det er en utvikling, folk forandrer seg. Vi har forandret oss. Vi ser på hvordan gamle dager var, på filmer og blir hørt om det av familie og andre mennesker. Vi er uenige i det vi hører, og med et bedre system eller samfunn nå, så gjør vi det vi føler for oss. Vil vi noe, så gjør vi det vi vil. Det er min lille teori. Mitt forslag på et svar på et spørsmål.

 

Oppg.

Hva mener du om disse påstandene:

- det er bra at ungdom møter tydelige grenser

- samfunnet trenger den kraften til forandring som ungdommen har

 

Svar.

- Det at det sies at det er bra at ungdom møter tydelige grenser, betyr for meg mer enn nok. Men generelt, mener   jeg temmelig mye, som en helt annen person. Vi må alle møte strenge tydelige grenser. Det hjelper ikke at ingen gir beskjed eller noe sånt. Det må vises hvor en grense faktisk går! Selvsagt så skal ikke den personen som skal for eksempel straffe en annen, gå alt for langt, nei! Den må kunne forklare på en så bra måte at den personen som blir fortalt om feilen dette blir overbevist på at det han\ han gjorde var galt. Det må ikke komme straffer og slike unødvendige ting, det viser bare da at han som straffer er for svak til å kunne snakke, han må straffe istedenfor å snakke til fornuft! Det er tull, jeg mener det er en måte å slippe unna et lite problem på. Å kjenne grensene sine er også å kjenne på vonde følelser, ta dem på alvor, sortere dem og søke hjelp når det er nødvendig. Det innebærer også å ha forståelse og respekt for andres grenser. Grensene dine fungerer best dersom de er gjennomtenkte og har blitt en del av deg.

 

- Det at samfunnet trenger den kraften til forandring som ungdommen har, er vel egentlig ganske sant. Vi ungdom har det gode at vi kan forandre oss med et lite vink! Vi har en kjempe sjanse til forandring. Dette har også samfunnet mulighet til, men de utnytter ikke muligheten. Vi holder oss til alt for mange av de samme tingene, lovene! Det er på tide med en forandring! Nå! Men kommer det til å skje? Nei, selvsagt ikke, de stresser med å prøve å holde det som de har det nå, for til nå har det gått nokså så bra.  Det kommer vel antagelig til å bli enda strengere i fremtiden. Men vi får vel se hvordan det kommer til å gå. Vi vet aldri for sikkert!

 

Oppg.

Hva betyr det at ungdom skal finne sin egen identitet?

 

Svar.

Et av Justisdepartementets viktigste mål er individets rettssikkerhet.
Rettssikkerhet:
- ivaretar individets krav på å ha visse verdier i fred.
- sørger for innholdsmessig riktig avgjørelser i vedtak og dommer.
- betyr forutsigbarhet, rettferdighet, likhet og upartiskhet i saksbehandling.

 

De fleste av oss bruker bare en brøkdel av de ressurser og muligheter vi har. Det å skille seg ut og være tydelig blir en meget sentral egenskap. De færreste ønsker at tilfeldighetene skal avgjøre om de skal lykkes eller ei. Hvert enkelt menneske har ansvar for sin egen fremtid, vertfall de fleste. Det å finne sin egen identitet er ikke kanskje lett for alle. Det må tas tid og tålmodighet. Du må teste ut mennesker for å finne dem du trives blant. Noen passer beder inn i for eksempel en kristen gjeng enn en annen. Noen passer bedre på en rampeskole, andre ikke. Noen passer inn å gå på ballett, andre ikke. Etter å ha levd i et par ti år, har nok de fleste funnet hvem de selv er, og hvilket miljø de selv passer i.

 

Felles for alle er at vi påvirkes av de menneskene som omgir oss og det samfunnet vi lever i. Det er en prosess som varer hele livet og kalles sosialisering. I begynnelsen er det familien og de nærmeste rundt deg som er viktigst for din utvikling. Senere er det andre som bidrar, for eksempel barnehagen, skolen, venner, fotballklubben eller håndballklubben og massemediene.

 

Moderne familier lever i dag et helt annet liv enn for bare få år siden. De lever på mange måter et turboliv hvor familiemedlemmene møter hverandre i døra på vei til og fra fritidsaktiviteter eller overtidsarbeid. Det forventes mye av familien. Den skal blant annet gi barna omsorg og trygghet. Hvem skal ha mest ansvar for at barn og unge får et godt oppvekstmiljø - samfunnet eller familien? Det store antallet samlivsbrudd forteller noe om det presset familien er utsatt for i dag.

 

Du har en viss valgfrihet når du skal utforme livet ditt. Du kan velge om du vil gifte deg, inngå samboerskap, inngå partnerskap, bo alene eller sammen med venner i et kollektiv. Hvis du har muligheten for og ønsker å bli mor eller far, hvilke konsekvenser vil det få for ditt eget liv? Hvilke forpliktelser har du/dere overfor det barnet dere setter til verden?

 

Hver dag må du forholde deg til andre mennesker. Ditt selvbilde er et resultat av de reaksjoner andre gir på dine holdninger og din atferd. Du er et selvstendig individ, og du må leve ditt eget liv. Kunnskap om samfunnet gjør deg bedre rustet til å foreta valg som gir livet et innhold slik du ønsker det. Innsikt i din egen rolle i samspillet med andre og forståelse av hvordan samfunnet rundt deg fungerer, gir deg også et godt utgangspunkt for å kunne påvirke samfunnsutviklingen.

 

”I gode og onde dager” lese fra side 246 – 255

 

Oppg.

Skriv in diktet s.247

 

Svar.

 

En famletid

 

Eg er

 

Ikkje barn

Ikkje vaksen

Ikkje dum

Ikkje klok

 

Ung

 

Glatte drag i andletet

Ujamne, skiftande drag i sinnet

 

Ikkje faste røter

Men greiner overalt

 

Ungdom

 

Ragnhild Solem

 

Oppg.

Hva forteller dette diktet om å være ung?

 

Svar.

Dette diktet forteller at uansett når du er ung, har du sjanse. Du kan begynne på ny og på ny. Du har ikke røter, men greiner. Du er ikke dum eller klok, du er ung. Du er nesten nyfødt. Det er begynnelsen av livet. Du er ikke blitt noe spesielt enda.

 

Oppg.

Lag et tankekart\ oversikt der du viser hva du mener er viktig for å utvikle et positivt selvbilde.

 

Svar.

Hvordan få et mer positivt bilde av seg selv?

Det kan være vanskelig for en del mennesker å prøve å få et bedre selvbilde. Mange kan ha det så vondt å være så usikre på seg selv, at det fører til selvmord. For å bli litt mer selvsikker må du lære deg å ikke tenke for mye på ting, eller tenke for negativt på en ting. Tenk at du skal få det til, at det ikke er vanskelig! Tenk på at du er som alle andre, du er ikke noe mer enn et menneske! Homo sapiens! Vær deg selv, og ikke vær redd for å uttrykke følelsene dine, og tankene dine.

Det er lett og si, men det å utføre det er vel nok mye vanskeligere. Jeg har aldri hatt problemer med å få et bedre selvbilde. Jeg er egentlig en ganske selvsikker person, som står for det jeg mener. Så som sagt er det lettere sagt enn gjort vil jeg tro.

 

Oppg.

Hva er forelskelse og hva er kjærlighet? Er det likheter og forskjeller?

 

Svar.

Forelskelse

Når en er ungdom er det vanlig å forelske seg i flere samtidig, og det er også lett å forelske seg i mennesker du ikke bør få et forhold til eller det aldri vil bli noe forhold til, f.eks.  en lærer, popstjerner, eller kanskje en som er mye eldre en deg selv eller mye yngre. Det ikke noe i veien for at du kan nyte forelskelsen mens den varer, slike forelskelser går gjerne over etter en stund og om en stund forelsker du deg kanskje i en annen i stedet. Men det å forelske seg i en som er eldre eller yngre trenger ikke å gå over, de har du kanskje en mulighet for å ”få”, men eg popstjerne er jo en litt vankeligere sak.

 

Noe av det vanskeligste når en forelsker seg kan kanskje være å få kontakt med den du er forelsket i. Det gjelder å bli kjent med personen og finne ut om dere har noe til felles. Å prate om noe du vet den andre er interessert i er ofte ikke dumt. Du kan kanskje spørre om den du liker vil danse, invitere personen med på kino eller på pizza.

 

Blir du sammen med noen er alt veldig spennende i begynnelsen. Dere er ikke helt sikre på hvor dere har hverandre, dere blir klamme i hendene når dere er på kino sammen og dere lurer veldig på om dere bør kysse. Når er det riktig? Det må dere kjenne etter i magen.

 

Vi kan dele forelskelse inn i grupper:

 

Avstandsforelskelse

Det hender ofte at vi forelsker oss i idealer. De kan være veldig vakre, barske, være flinke i sport, musikk eller annet. Avstandsforelskelse kan også være at du er forelsket i en du ofte ser på skolen, klubben eller liknende, men som du ikke kjenner eller tør å snakke med. Du går med følelsene dine inni deg og bare titter på ham/henne og dagdrømmer for deg selv.

 

God forelskelse

Om følelsene dine blir gjengjeldt av den du er forelsket i , det vil si at han/hun også er forelsket i deg, så kan man bli kjærester. Kjærester som er sammen og forelsket i hverandre, opplever en god forelskelse.

 

Ulykkelig forelskelse

Hvis følelsene dine ikke blir gjengjeldt, ved at den du er forelsket i slett ikke er interessert i deg, eller gjør det slutt, får du en ulykkelig forelskelse eller kjærlighetssorg.

 

Kjærlighet

Kjærlighet er noe abstrakt, men samtidig veldig håndfast. Kjærlighet er når du ligger i senga og kaster deg hvileløst rundt som en manet i overflaten av et bølgende hav, bare fordi du tenker på og savner...
Kjærlighet er også når du holder rundt noen, og begynner å gråte fordi du ikke får holdt hardt nok, eller når du sitter på skolen og skriver et navn om og om igjen, istedenfor å notere fra tavla.
Kjærlighet er det som driver mennesket til å foreta seg ting som strider mot all fornuft. Uten kjærlighet er vi dyr. Det er ikke det at dyr ikke lever i parforhold eller er glade i ungene sine. Men dyr kan ikke resonnere og følgelig da heller ikke føle, og forstå disse følelsene ovenfor et annet individ, som oss mennesker.
Nå snakker jeg ikke om den kjærligheten man har til hunden sin. Heller ikke om den kjærligheten man har til klokka vi fikk av farfar. Nå snakker jeg om et tenkendes menneskes kjærlighet til et annet.

 

Kjærlighet – et bånd så sterkt at det ikke kan brytes. Følelser hinsides alt, bortsett fra hat. Kjærligheten er altoppslukende. Du er redningsløst fortapt hvis den først får tak på deg. Det er vanskelig å forklare hva kjærlighet er. Det kan være så mye og så forskjellig fra person til person.
Kanskje her jeg rett i min beskrivelse, eller kanskje ikke. Men for min del er det sånn kjærlighet utarter seg. Dette er mine følelser og ingen andres.
Kjærlighet kan ikke forstås uten å være opplevd.

 

Oppg.

Hvorfor er gjensidig omsorg og respekt viktig i et kjæresteforhold? Hvordan mener du det burde være?

 

Svar.

Omsorg og respekt er svært viktig i et forhold. Dere må kunne lytte på hverandre, være motivert for å lære hverandre og være rause med gode tilbakemeldinger. Omsorg, trofasthet og respekt er sentrale nøkkelord. Å investere i slike verdier viser seg for å være lønnsomt, men det er krevende. Det tar tid å utvikle et godt kjørlighetsforhold. Det er langt mer dyptgripende og langvarig enn en forelskelse. Hvis en ikke er trofast og respekterer partneren sin, hvordan vil da forholdet bli? Vertfall ikke bra. Antydninger til for eksempel at den ene partneren ikke er trofast, er det viktig at det blir tatt opp i forholdet, og at partnerne er ærlige med hverandre.

 

Oppg.

Sett opp en liste med fordeler og ulemper med å ha kjæreste.

 

Svar.

Fordeler med å ha en kjæreste: du har kun en partner. Du kan bli forelsket, eller du kanskje allerede er, siden dere er sammen, og det er noe helt spesielt! Du har en du kan dele følelsene dine med. Du har en du er trygg hos. Du har en som har de samme følelsene om deg. Du har en som passer på deg, og vil ha deg for seg selv. Foreldre kan bli veldig glade, og vil bli veldig godt kjent med den nye kjæresten din.

 

Ulemper med å ha en kjæreste: Du kan plutselig glemme omgivelsene dine, og for eksempel rømme med denne jenta eller gutten. Du gjør litt ”villere” ting en vanlig. Du kan bli for oppslukt i denne personen, som om du blir hekta på en måte. Foreldre kan bli sure fordi de er redde at du skal gjøre ting du selv ikke vil, som for eksempel ha sex med denne personen.

 

”Seksuell identitet og grenser” lese side 253 – 255

 

Oppg.

Hvorfor er det viktig å bevisstgjøre sine egne grenser?

 

Svar.

Den seksuelle lavalderen i Norge er 16år. Det vil si at det er straffbart å ha seksuell kontakt med en under 16år, selv om det er frivillig. Jeg selv synes det er for høy aldersgrense. Det burde ha vært på 15år vertfall. Det er ingenting galt i å ha sex i en så ”tidlig” alder. Du blir bare mer erfaren. Grensen på hvor langt en vil gå er helt opp til en selv. Det er du, og bare du som bestemmer hva du vil gjøre med kroppen din. Nå tar jeg utgangspunktet i et par der jenta er 15år og mannen er 23år. De har seksuell kontakt med hverandre, og er kjempe forelska! Det er ingenting de mer vil ha i verden, enn hverandre. Det er da fælt at de to ikke da skal kunne dele sine følelser som de har for hverandre, med andre og. Vise folk hva de føler for hverandre. Det er jo helt sykt. Apropos sykt, så vil vel de fleste si at det er syk forskjell mellom en på 14år og en på 23år. Ja, det er forskjell, men alder trenger ikke alltid å bety noe som helst. Hadde det vært en på 32år som var sammen med en på 42år, hadde ikke folk reagert noe særlig. Men det er jo klart, en 14åring er ikke engang ferdig utviklet, hun\ han er jo i puberteten! Det er et svært ungt menneske, og en 14åring og en 23åring pleier vel ikke å ha så mye til felles, og pleier vel ikke å komme så godt sammen. Men poenget mitt er at alder trenger ikke å bety så mye som det nå gjør. Er en storm forelska i en som er mye yngre eller eldre, så syns jeg at de skal ”Go For It”, men det går selvsagt ikke an pga denne idiotiske loven. Men det kommer jo noen tilfeller der det er bra at det er en slik lavalder, så jeg vil ikke si det at det burde ikke vært en seksuell lavalder, for det burde det, men den burde ha gått ned til 15 år i hvert fall!

 

Oppg.

Hvorfor er det viktig å vurdere grundig hvor intim man kan ville være i et kjæresteforhold?

 

Svar.

Vi må være grundig gjennomtenkt på hvor intim man vil være med vår kjæreste. Hvis vi vet med oss selv at vi ikke vil ha sex med vår partner, må en kunne være åpen å si nei, jeg vil ikke. Det er svært viktig, for har du sex når du ikke vil, eller du sier til din partner du vil, men innerst inne vil du ikke, så kan du gi deg selv psykiske problemer.

 

Oppg.

Når synes du det er riktig å ha sitt første samleie?

 

Svar.

Jeg synes det er riktig å ha sitt første samleie når du har funnet en du er glad i, en du virkelig bryr deg om, helst en du er forelsket i. Vi vet den dag i dag, at det er mange ungdommer som er på fest og plutselig våkner opp naken i en seng med en eller annen gutt. Det er jo galt, helt galt, men slik kan det gå når vi drikker og er i beruset tilstand. Men hvis du vet hvordan du skal drikke skikkelig, vil ikke slike ting skje med noen. Hvis vi tar bort voldtekt som er noe annet da. Det å ha sitt første samleie er veldig forskjellig fra person til person. Noen vil ikke ha sex før de gifter seg og har funnet den ene personen de virkelig skal skape sitt liv med, og andre vil ha det bare de har fått seg en kjærest i for eksempel 14års alderen.

 

 

NATURFAG

 

Arbeid i naturfag.

 

Kapittel 8 seksualitet og samliv. Fra sidene 210 – 247

 

Oppg.

Skriv ned trekk fra kjønnsmodningen til jenter og gutter

 

Svar.

 

Gutter.

Hos gutter starter puberteten rundt 13-15 års alder, noe senere enn hos jenter. Vanlige kjennetegn på at en er kommet i puberteten er stemmeskifte. Da vokser strupehodet og blir synlig på forsiden av halsen, dette kalles adamseplet. Stemmebåndene ligger i strupehodet, og når det vokser blir de lengre, og stemmen blir dypere. Skjeggveksten begynner som små dun på overleppa, og noen får også kraftig hårvekst på kroppen, samtidig som det kommer hår under armene og rundt kjønnsorganet. En svetter lettere og huden blir fetere, noe som ofte fører til mer kviser. Kjønnsorganene vokser, og testiklene begynner å produsere sædceller.

 

Penis.

Alle gutter oppdager tidlig hvordan penis fungerer når de tisser. Helt fra gutter er nyfødte har de reisninger (stiv tiss) rett som det er. Tidlig oppdager gutter at penis og området rundt er følsomt og godt å ta på.

 

Penis har to deler, hode og skaft. Huden på skaftet er som på resten av kroppen. På hodet er det slimhud som i munnen og i jentas skjede. En del av huden på skaftet fortsetter fremover penishodet og kalles forhud. Ved omskjæring fjernes forhuden. Mellom hodet og skaftet finnes en fure hvor det ofte samler seg talgrester, kalt smergel eller "kuk-ost". Her må det vaskes daglig med lunket vann for at det ikke skal lukte vondt.

 

Ulike peniser

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Det er med kjønnsorganene som med resten av kroppen, stor variasjon i form og størrelse, og utseende. Dette har lite sammenheng med hvordan du fungerer som mann. Likevel har feilinformasjon gjort mange gutter bekymret for at de ikke skal strekke til fysisk. Om forhuden er for trang, kan en lege lett hjelpe deg med dette. Om penis etter puberteten er under 5 cm, eller unormalt bøyd eller skjev, kan det være lurt å gå til lege for å søke hjelp.

 

Reisning.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Alle guttebarn får av og til ereksjon, ståpikk eller reisning. Dette betyr at penis blir blodfull og stiv. Inne i penis finnes et system med blodårer og "svamplegemer" som gjør at penis blir stiv eller slapp.

 

Reisning kan du få både kontrollert og ukontrollert:

- om natten, i dyp søvn, har alle reisninger.

- når du er seksuelt opphisset

- gutter kan oppleve å få reisning når de minst ønsker det (opp på tavla!)

 

Når gutten ikke får reisning når han ønsker det, kalles det impotens. Impotens skyldes sjelden sykdom. Vanlige årsaker er nervøsitet, utrygghet, prestasjonsangst og påvirkning av rusmidler.

         

Testikler Guttens to testikler kaller også steiner eller baller og de ligger inne i pungen. De er lette å kjenne. På baksiden av hver testikkel kjennes bitestikkelen som en litt avlang bløtere pute. Ellers kan overflaten på testiklene være glatt og hard. Hvis du kjenner ujevnheter eller har ømme testikler, kontakt lege. Inne i testiklene lages guttens sædceller. Det er veldig viktig at testiklene blir i pungen slik at temperaturen for sædcellene er riktig. Det er grunnen til at pungen er slapp når du er varm og stram og liten når du er kald.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

 

Sædceller Sædcellene inneholder guttens gener eller arvemateriale. Arvematerialet er med på å bestemme hvordan et nytt barn skal bli. Derfor likner noen på foreldrene sine i utseende og/eller i oppførsel. Når gutten får sæduttømming under samleie, spruter han sæden inn i jentas skjede. Ved hjelp av sædcellene kan en mann gjøre en kvinne gravid. Sædcellene inneholder arvematerialet og en hale som gjør det mulig å svømme i skjeden for å møte et egg oppe i livmoren til jenta. En sæduttømming er vanligvis et par milliliter væske med omlag 200 millioner sædceller. Det er like mange som antall innbyggere i USA.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

Jenter.

Hos jenter starter puberteten rundt 12-13 års alder, og det synligste tegnet på at en jente er blitt kjønnsmoden er at hun får menstruasjonen. Gjennomsnittlig får jenter mensen når de er rundt 12-13 år, men det er store variasjoner. Noen får den så tidlig som 9-10 år, mens andre ikke får den før de er 17-18 år gamle. Et tips er å spørre din mamma om når hun fikk sin første menstruasjon. Var hun sen så er sannsynligvis døtrene det også, og var hun tidlig så kan det også være stor sjanse på at døtrene vil være tidlige også.

 

I hypofysen (som er en kjertel i hjernen som styrer produksjonen av hormonene) sendes det ut noen hormoner som gjør at eggstokkene, egglederne og livmoren vokser. Det er vanlig at dette fører til at det kommer en melkeaktig væske, eller utflod, fra skjeden. Utfloden kommer fra skjedeveggen, og er viktig for at skjeden ikke skal bli angrepet av bakterier. Så lenge utfloden er hvit eller blank og ikke lukter annerledes enn den pleier er det ikke noe farlig. (Endrer den farge eller lukt er det lurt å gå til lege å sjekke om du har en betennelse.)

 

Brystene.

Brystene vokser i denne perioden, og ikke alltid i samme takt, så det er normalt at de ikke er helt like. De kan være ømme i perioder. Samtidig vokser det ut hår under armene og rundt kjønnsorganet, og huden blir fetere slik at du lett får kviser.

 

Når brystene begynner å vokse i puberteten, blir de ømme, men dette går over etter en tid. Også gutter kan være plaget med dette. Det er helt normalt og forsvinner snart.

 

Pupper oppfattes av mange som et av kvinnens viktigste attributter. Det betyr at puppene er viktige for hvordan jenter oppfatter seg selv som kvinne og hvordan andre oppfatter dem som kvinne.

 

Brystene er bygget opp av fettvev og kjertler. Brystenes funksjon er å gi melk til barnet, og når jenta blir gravid, starter forberedelsene til dette. Derfor får gravide jenter større og ømme bryster.

 

Det er viktig å undersøke brystene sine av og til. Da kan du raskt kjenne om du har kuler som ikke skal være der og eventuelt kontakte lege for å unngå utvikling av brystkreft. De ytre kjønnsorganene gjennomgår en forandring når jenta blir kvinne. Kjønnsleppene og klitoris vokser, og hun får hår i skrittet.

 

Skjedeåpningen.

Ligger mellom klitoris og rumpehullet og kan være dekket av en tynn hinne som kalles hymen eller jomfruhinne. Hinnen vil forsvinne ved at noe blir ført inn i skjeden; for eksempel en finger eller en tampong, ved første samleie eller ved trening. Det blør og gjør litt vondt når hinnen forsvinner.

 

Klitoris.

Tilsvarer hodet på guttens penis (tiss) og er meget følsom. Huden der ligner den vi har i munnen, den er rød, glatt, fuktig og tynn. Du finner klitoris der de små kjønnsleppene møtes fortil. Klitoris er ofte skjult av en liten hudfold og kommer fram når jenta blir seksuelt opphisset.

 

De indre kjønnsleppene.

De indre kjønnsorganene utgjør et system som gjør at kvinnen kan føde barn. Det kan oppfattes som en kanal som starter lengst inne i kroppen med eggstokker og eggledere. Så fortsetter den over i livmoren for å gå over i skjeden og ut av skjedeåpningen.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Det er med kjønnsorganene som med resten av kroppen, stor variasjon. Kjønnsleppene kan ha ulik størrelse, ha mye eller lite hår og klitoris kan være liten eller stor. Jenter er like opptatt av utseende og funksjon på sitt kjønnsorgan som gutter av sin penis.

 

Menstruasjon.

Menstruasjon er blod som kommer ut fra skjeden. Inne i jentas livmor finnes en slimhinne som jevnlig vokser og blir blodfylt for å ta imot et befruktet egg. Hvis ikke egget befruktes, utstøtes blodet fra livmoren.

 

Menstruasjon kan også kalles: mensen, vondt i magen, perioden, det vanlige og mye annet. Menstruasjonen blir styrt av signalstoffer i kroppen som kalles hormoner. Både jentas og første menstruasjon og den månedlige menstruasjonen bestemmes av disse hormonene. Hormonene kan forstyrres av medisiner, rusgifter, overanstrengelse, slanking, stress, sykdom og ikke minst graviditet. Da kan mensen bli borte eller bli forsinket. Mensen er derfor et tegn på at du er frisk og at kroppen din fungerer.

 

Utflod.

Utflod kalles et hvitt eller blankt stoff som kommer ut av skjedeåpningen. Det vil alltid komme mer eller mindre utflod. Det er måten skjeden beskytter og renser seg på mot sykdom og uttørking. Utfloden er et tegn på at skjeden holder seg ren. Utflod tilsvarer det hvite belegget gutten har under forhuden på penis. Utfloden skal være hvit og syrlig, lignende yoghurt. Illeluktende, grønn - gul væske er tegn på sykdom må du gå til legen.

 

Oppg.

Forklar menstruasjonssyklusen.

 

Svar.

Lengden på menstruasjonssyklusen varierer, men er som regel fra 23 til 35 dager. Eventuelle variasjoner i sykluslengden inntreffer vanligvis i den delen av syklusen som kommer før eggløsningen (follikkelfasen). Hos de fleste kvinner er det altså 12–16 dager mellom eggløsning og starten på neste menstruasjon (lutealfasen).

 

Første dag i menstruasjonssyklusen er første dag i menstruasjonen. Menstruasjonen varer som oftest i 3 til 7 dager. Eventuelle menstruasjonssmerter vil sannsynligvis være sterkest på menstruasjonens første dag, ettersom hormonene i kroppen da tvinger livmoren til å støte ut slimhinnen som har bygd seg opp i løpet av foregående syklus.

 

I starten av syklusen sender kroppen et signal til hjernen om at den skal begynne å produsere det follikkelstimulerende hormonet (FSH). Dermed stimuleres folliklene i eggstokkene (væskefylte hulrom som alle inneholder ett uutviklet egg) til å utvikle seg, og folliklene begynner å produsere østrogen. Østrogennivået er på sitt laveste første dag i menstruasjonen, og begynner så å stige umiddelbart.

 

Økningen i FSH fører vanligvis til at bare ett egg begynner å modne i follikkelen sin. Denne follikkelen blir derfor stadig større, og i mellomtiden sikrer den økende mengden med østrogen i kroppen at livmorslimhinnen blir tykkere og fylles med næringsstoffer og blod. Dette skjer for at et befruktet egg skal få all næringen og støtten det trenger for å vokse. Ved høye østrogennivåer utskilles det også gjerne en type slim fra livmorhalsen som signaliserer fruktbarhet, og dette slimet er tynt og glatt. Det er lettere for spermier å svømme gjennom dette slimet, og de kan overleve i det i opptil 5 dager.

 

Østrogennivået i kroppen fortsetter å stige, og vil til slutt nå så høyt at det oppstår en sterk økning av det luteiniserende hormonet (LH-stigning). Denne LH-stigningen gir det modnende egget den siste stimulansen det trenger for å modnes helt og frigjøres fra follikkelen. Dermed skjer eggløsningen. Mange kvinner tror at de har eggløsning på dag 14, men dette er ikke alltid tilfellet. Eggløsningsdagen vil variere alt etter hvor lang syklusen er. Noen kvinner kjenner en stikkende smerte under eggløsningen.

 

Når egget er frigjort, beveger det seg gjennom egglederen i retning av livmoren. Egget lever bare i opptil 24 timer, mens spermiene kan leve i opptil 5 dager, og du er mest fruktbar dagen før eggløsning og på selve eggløsningsdagen, slik at det da er størst sannsynlighet for at du blir gravid hvis du har samleie uten prevensjon. Så snart eggløsningen er fullført, begynner follikkelen å produsere et annet hormon kalt progesteron.

 

Progesteronet starter nå arbeidet med å bygge opp livmorslimhinnen ytterligere, slik at den gjøres klar til å ta imot et befruktet egg. I mellomtiden begynner den tomme follikkelen å svekkes, men fortsetter å produsere progesteron, og begynner i tillegg å produsere østrogen. Symptomer på premenstruell spenning (PMS), slik som ømme bryster, oppblåsthet, slapphet, nedstemthet og irritabilitet, dukker gjerne opp i syklusens luteale fase. Premenstruell spenning (PMS) kalles også "premenstruelt syndrom", og disse uttrykkene brukes som betegnelse på en lang rekke symptomer som mange kvinner opplever i andre halvdel av syklusen.

 

Etter hvert som den tomme follikkelen skrumper inn, og hvis egget ikke befruktes, vil østrogen- og progesteronnivået synke, ettersom det ikke lenger er behov for disse hormonene. Uten de høye nivåene av hormoner som skal til for å opprettholde den tykke livmorslimhinnen som har bygd seg opp, vil denne begynne å gå i oppløsning og støtes ut av kroppen. Dette er starten på menstruasjonen, og begynnelsen på neste syklus.

 

Hvis egget er befruktet, opprettholdes den tomme follikkelen av de stigende nivåene av graviditetshormonet (humant koriongonadotropin) og fortsetter å produsere østrogen og progesteron mye lenger (i omtrent 8 uker), til morkaken (som inneholder alle næringsstoffene fosteret trenger) er moden nok til å opprettholde svangerskapet.

 

Oppg.

Forklar om fosterutviklingen

 

Svar.

Fosterutvikling er det som skjer inni morens kropp fra eggcellen blir befruktet, til barnet blir født. Straks denne lille celleklumpen er vokst fast til livmorveggen, kan fostercellene få næringsstoffer fra moren.     Noen av cellene vil i denne klumpen etter hvert utvikle seg til et foster. Andre celler slår seg sammen med celler i livmorveggen og danner rundt fosteret.

 

Etter hvert som fosteret vokser, blir det liggende i en egen væskefylt sekk inni livmoren, fosteret har en navlestreng som går til morkaken. Gjennom denne strengen utskiller fosteret avfallstoffene sine og mottar næringen sin. Alt skjer via morens blod. Under fosterutviklingen foregår det hele tiden celledelinger som gjør at den befruktede eggcellen blir til milliarder av celler i et nyfødt barn. Men samtidig skjer det også celledifferensiering, som betyr at det dannes celler av ulike typer, alt etter hvile oppgaver de skal utføre i kroppen. Om lag 12uker etter befruktningen er de fleste organene dannet: hud, nervesystem og indre organer. Fosteret vokser og modnes mens tide går, og etter 9mnd er det fødselen kommer i gang!

 

Etter 270 dager etter befruktningen, bli barnet født til denne verden! Det er hormoner som får musklene i livmoren til å trekke seg sammen. Moren kjenner det som heter rier eller fødselsveer. Når riene blir sterke, må du til sykehuset. På grunn av de sterke riene, brister hinnene som ligger rundt fosteret, og den væsken som lå rundt fosteret, fostervannet, renner ut. Når livmoren trekker seg sammen, presses fosteret ned mot åpningen i livmorhalsen. Når livmorhalsen er tilstrekkelig utvidet, presses barnet ut av livmoren, gjennom skjeden og ut av kroppen til moren. Navlestrengen må nå klippes av, det er det faren som kan, og pleier å få æren av å gjøre. Det er ingen nerveceller i navlestrengen. Etter en stund presses også morkaken ut, og fødselen er helt over.

 

Oppg.

Forklar og fortell om abort

 

Svar.

Med abort mener vi at svangerskapet avsluttes før fosteret er så utviklet at det kan greie seg utenfor livmoren. En abortnemnd består av to leger, som regel overlagen på kvinneklinikken og en lege utenfra. Abortnemnda kan innvilge eller avslå abortsøknader.

Det er forskjellige typer abort:

 

Spontan abort - spontan betyr at noe skjer uten forvarsel. Dette er en type abort som kvinnen ikke har kontroll over. Det er kroppen selv som avstøter fosteret. En av hovedgrunnene til spontan abort er enten at det er noe alvorlig galt med fosteret, eller så fungerer ikke morkaken skikkelig, slik at fosteret for eksempel får for lite næring. Dette skjer ofte når fosteret er 3mnd gammel.

 

Provosert abort - dette er når du selv kan bestemme deg for å fjerne fosteret ved en provosert abort. Å provosere betyr å tvinge fram. Aborten må skje på sykehuset. Det har hendt at for eksempel muslimske kvinner stikker opp strikkepinner opp i skjeden for å prøve å drepe fosteret, men det ender bare med at hu stikker seg feil, og begynner å få indre blødninger. Sannsynligheten for å bli steril er mindre enn én prosent ved provosert abort.


Abortloven - gir kvinner rett til å kreve abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Etter dette må kvinnen søke ei nemnd som består av to leger, for å få abort. Avgjørelsen skjer sammen med kvinnen. Etter 18. uke må en ha tungtveiende grunner for å ta abort. Dersom det kan antas at fosteret er levedyktig, kan det ikke gis tillatelse til å avbryte svangerskapet. Vanligvis tas aborten rundt 8. svangerskapsuke.

Er du under 16 år, må foreldrene dine informeres før du kan ta en eventuell abort. Er du over 16, er det du selv som bestemmer. Selv om du synes det er vanskelig å snakke med mamma eller pappa om dette, er det som regel det beste for deg å gjøre det.

Medisinsk abort (abortpilla):
Kvinnen får først ei pille på sykehuset som hemmer svangerskapsutviklinga. Deretter drar hun hjem, for så å komme tilbake til sykehuset etter 48 timer. Da får hun ei ny pille som framkaller rier (eller veer), og innholdet i livmora støtes ut i løpet av tre-seks timer. I denne perioden oppholder kvinnen seg på sykehuset. Metoden er smertefull, og kvinnene kan få smertestillende midler på sykehuset. Medisinsk abort (abortpilla) må gjøres før 9. svangerskapsuke.

 

Angrepillen

Hvis kvinnen er redd for at hun kan bli gravid etter samleie, er det mulig å ta en angrepille. Det kan hun få dersom hun oppsøker et apotek innen 72 timer. Angrepillen gjør at et befruktet egg ikke fester seg i livmorslimhinnen. Det er minst sjanse for å bli gravid tar du den etter 24 timer.

 

Oppg.

Hva er prevensjon? Hvilke typer har vi? Hvorfor brukes prevensjon?

 

Svar.

Metoder vi tar i bruk for å hindre graviditet, kalles prevensjonsmetoder.  

 

Prevensjon for gutter:

Kondom

Kondomet er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter deg mot seksuelt overførbare sykdommer, og er også det eneste prevensjonsmiddelet for gutter og menn. Kondomet er et spesielt tynt gummihylster som er innsatt med glidekrem eller sæddrepende midler. Anbefales til alle med ny seksualpartner!

Ved riktig bruk er kondomet 85-98% sikkert.

Ulemper:
- Krever forhåndstrening
- Ofte brukerfeil
- Må settes på mens penis er stiv, altså i forbindelse med samleie
Fordeler:
- Kan brukes av nesten alle
- Svært god beskyttelse mot smitte og underlivsbetennelse
- Eneste prevensjonsmiddel som gir gutten kontroll
- Lett tilgjengelig. Kan kjøpes på automater, forretninger, apotek, bensinstasjoner osv.


Prisen varierer litt ettersom hvor du kjøper de hen, men ligger fra 5 kr per stk og oppover.

Brukerveiledning:
Kondomet skal rulles på en stiv og tørr penis som en opprullet topplue rulles nedover et hode. Altså;
1. Hold rundt penis med venstre hånd.
2. Klem sammen tuppen på "topplua" med høyre hånds tommel og pekefinger. (Dette er viktig! Hvis det er luft inne i tuppen da kondomet sitter på er det stor sjanse for at det kan sprekke.)
3. Sett kondomet ned på penishodet mens du fortsatt klemmer til rundt tuppen.
4. Rull kondomet godt ned til roten av penis.
5. Når du etter endt samleie skal trekke deg ut, må du sørge for å holde godt rundt kondomet nede ved penisroten.
 
En kondom skal kun brukes én gang. Etter at du har trukket kondomet av penis knyter du det sammen og kaster det i søpla. Kondomet skal ikke kastes i do, da dette kan forårsake tettelse. Kanskje ikke så kult hvis en person kommer på do og finner et kondom flytende i toalettskåla.

 

Prevensjon for jenter:

P-pille

P-pillen anbefales til jenter med fast partner og krav til høy sikkerhet mot graviditet. P-pillen inneholder kvinnelige kjønnshormoner som hindrer eggløsning.
Hvis du passer på å ta pillen hver eneste dag (gjerne på forholdsvis likt tidspunkt på dagen) er pillen 98-99,8% sikker mot graviditet.

Ulemper:
- Avhengig av type kan pillene gi uregelmessige blødninger, ubehag som f.eks. vondt i magen, og den kan også føre til en liten vektøkning
- P-pillen gir ingen beskyttelse mot smitte
- 1 av 7,5 millioner får alvorlig blodpropp per år
- P-pillen krever at du husker pillen hver eneste dag hvis du skal være sikker

 

Fordeler:
- P-pillen kan utsette mensen
- For noen kan den redusere mensubehag
- Den taes utenom samleiet
 
Prisen for p-piller varierer etter hvilket merke du velger å bruke, men ligger et sted mellom 200-400 kr i året. Du kjøper piller for tre måneder av gangen. Du må til legen får å få resept, men det er ikke nødvendig med underlivsundersøkelse hvis du ikke føler at dette er nødvendig

 

Minipillen
Minipillen anbefales til jenter med risiko for hjerte- og karsykdommer, og med ikke alt for strenge krav til sikkerhet mot graviditet. På samme måte som p-piller inneholder minipillen kvinnelige kjønnshormoner som hindrer eggløsning.
Hvis du tar minipillen til samme tid hver dag er den 96-99,7% sikker mot graviditet.

Ulemper:
- Minipillen gjør at det blir endringer i mensen
- Pillene må tas til samme tid hver dag
- Ofte brukerfeil
- Kan gi ømme og større bryst

Fordeler:
- Minipillen kan brukes av nesten alle
- Pillen nedsetter faren for underlivsbetennelse

Prisen for minipillen er ca. 300 kr i året, og fås hos legen. Underlivsundersøkelse er ikke nødvendig.

 

P-sprøyte
P-sprøyte anbefales til jenter som ønsker svært høy sikkerhet mot graviditet, og som ikke øsnker å bruke piller. Sprøyten inneholder samme type hormon som minipillen og hindrer eggløsning.
P-sprøyten er 99-100% sikker mot graviditet.

Ulemper:
- Du må ta en sprøyte hver 3. måned
- Risiko for vektøkning
- Blødningsforstyrrelser

Fordeler:
- Kan brukes av alle
- Ingen brukerfeil
- P-sprøyten setter ned fare for underlivsbetennelse


Prisen per sprøyte er ca. 70 kr og fås hos lege. Underlivsundersøkelse er ikke nødvendig.


Kobber spiral
Kobberspiralen anbefales som oftest til jenter som har vært gravide før, og som stiller høye krav til sikkerhet mot graviditet. Spiralen påvirker forholdene i livmoren for å hindre befruktning. Den skal ligge i livmoren hele tiden. Alle spiraler er laget av plast, og kan ha litt forskjellig fasong og størrelse. De som er mest brukt kalles kobberspiraler, fordi det er viklet en kobbertråd rundt plasten. Det finnes også hormonspiraler der kobberet er byttet ut med et gestagenhormon. Kobberet som er viklet rundt spiraler endrer miljøet i livmoren. Sædcellene hemmes i sin bevegelse slik at egget ikke befruktets. Den påvirker også livmorshinnen slik at en graviditet blir forhindret. Hormonspiraler kan gi noen av de samme bivirkningene som p- sprøyte.
Kobberspiralen gjør at du er 98,7-99% sikker mot graviditet.

Ulemper
- Litt plager ved innsetting
- Uregelmessige blødninger
- Øker fare for underlivsbetennelse
- Ingen beskyttelse mot smitte

Fordeler
- Kan brukes som nødprevensjon ved innsetting 5 dager etter ubeskyttet samleie
- kan sitte inne i 5 år
 
Prisen ligger på ca. 210 kr, og du får spiralen hos legen. Men for å få spiral er det nødvendig med underlivsundersøkelse.

 

Hormon spiral
Anbefales oftest til jenter som har vært gravide med krav til høy sikkerhet mot graviditet, og som ønsker mindre plagsomme menstruasjoner. Spiralen påvirker forholdene i livmoren slik av en befruktning hindres.
Hormonspiralen gjør at du er 98,8-100% sikker mot graviditet.

Ulemper:
- Litt plager ved innsetting
- Uregelmessige blødninger
- Ingen beskyttelse mot smitte

Fordeler
:
- Gjør at du får mindre mens- blødning og mens- smerter
- Mindre fare for underlivsbetennelse enn kobberspiral
- Kan brukes som nødprevensjon ved innsetting 5 dager etter ubeskyttet samleie
- Kan sitte inne i 5 år
 
Hormonspiralen koster ca. 1000 kr, og fåes hos lege. Underlivsundersøkelse er nødvendig.


Pessar

Pessar anbefales til motiverte jenter med fast partner og med mindre krav til sikkerhet mot graviditet. Et pessar er et "gummilokk" som smøres inn med sæddrepende midler og plasseres innerst i skjeden (over livmoråpningen) før samleiet. Etter samleiet skal pessaret sitte inne i enda fire timer.
Hvis pessaret er riktig plassert er det ca. 82 % sikkert mot graviditet.

Ulemper:
- Lett å bruke feil
- Kan gi ubehag under samleiet
- Gir ingen beskyttelse mot smitte

Fordeler:
- Gir ingen bivirkninger
- Kan settes inn timer før samleiet (bare man passer på å etterfylle med sæddrepende krem!)
 
Et pessar koster ca. 220 kr, og kan benyttes så ofte du vil i ett år før det må skiftes ut. Men pessaret må tilpasses deg, og underlivsundersøkelse er derfor nødvendig.


Nødprevensjon (Angrepille)
Anbefales til jenter som har opplevd prevensjonssvikt eller brukerfeil. F.eks. hvis kondomet skulle sprekke. Angrepillen inneholder kvinnelige kjønnshormoner som hindrer eggløsning og/eller hindrer egget å feste seg i livmoren.
Jo raskere du tar pillen, desto sikrere resultat.

Ulemper:
- Kan gi kortvarig ubehag som f.eks. kvalme
- Gir ingen beskyttelse mot smitte

Fordel
:
Eneste metode man selv kan bruke får å unngå graviditet etter ubeskyttet samleie

Du kan få kjøpt det på apoteket uten resept til 120kr.

 

Usikre prevensjonsmetoder

 

”Sikre perioder”

Det finnes ingen helt sikre perioder. Det finnes bare perioder når det er mer eller mindre sannsynlig at du kan bli gravid. Det er bare noen få dager omkring eggløsningen du kan bli befruktet, men eggløsningen er ikke lett å beregne. Det anbefales ikke å bruke såkalte sikre perioder.

 

Avbrutt samleie \ ”hoppe av i svingen”

Denne metoden kan ikke anbefales. Det kan komme sæd ut av penis før selve sæduttømmingen. Det kan også være vanskelig å trekke ut penis i tide. Dessuten vil denne metoden skape utrygghet, spesielt for jenta.

 

Sæddrepende midler brukt alene?

Dette regnes ikke for å være noe sikkert prevensjonsmiddel. Sæddrepende middel anbefales ikke brukt alene, bare sammen med kondom eller pessar.

 

Uskire prevensjonsmetoder anbefales ikke.

 

Oppg.

Hva er kjønnssykdommer? Fortell om de mest kjente.

 

Svar.

Seksuelt overførbare sykdommer er sykdommer som overføres ved ulike former for seksuell aktivitet. Noen av disse sykdommene smitter bare ved kontakt mellom skjede og penis, eller mellom endetarm og penis. Mens andre sykdommer smitter også ved munnsex.

Noen tegn på seksuelle overføbare sykdommer er illeluktende utflod, kløe og svie, sårhet, smerte ved tissing, væskende sår, små blødninger og vorter. Noen sykdommer kan gi svært alvorlige komplikasjoner.

De vanligste seksuelt overførbare sykdommene i Norge er klamydia, kjønnsvorter, og kjønnsherpes.
Andre sykdommer som ikke er like utbredte er flatlus, skabb, hepatitt B og HIV. Sykdommer som syfilis og gonoré er sjeldne i Norge.

Den alvorligste av disse sykdommene er Hiv-smitte. (HIV står for Humane Immune Deficiency Virus. På norsk betyr det menneskelig immunsvikt- virus). Denne smitten fører ofte til AIDS. (Aids står for Acquires Immune Deficiency Syndrome. Oversettes med ervervet immunfeilsykdom).  Hiv-viruset kan være lenge i kroppen uten at en legger merke til det. HIV angriper kroppens forsvarsceller, slik at disse mister evnen til å bekjempe infeksjoner og visse kreftformer.

Klamydia er en sykdom som forårsakes av en bakterie. Denne bakterien trives på slimhinner i kjønnsorganene, urinveiene og endetarm, og kan føre til betennelse på disse organene. Klamydiabakterien kan redusere muligheten til å få barn både hos jenter og gutter. Derfor er det viktig å få behandling i tide. Denne behandlingen er enkel, men det er vanskelig å oppdage sykdommen. Noen plager som kan være forårsaket av klamydiabakterien er hos jenter: forandret utflod, blødninger mellom menstruasjon, svie ved tissing, oftere tissing, smerter nederst i magen samtidig med feber. Hos gutter: væske eller utflod fra penis, svie ved tissing, oftere tissing, utslett eller sårhet på penishodet.

Gonoré er også en sykdom som er forårsaket av en bakterie. Denne bakterien er ganske lik klamydiabakterien, men betennelsen forårsaket av gonorébakterien er ofte kraftigere. Plagene ved gonoré er de samme som ved klamydia, bare noe sterkere. Behandlingen er også her enkel, men det er viktig å få behandling tidlig.

Kjønnsherpes er små blemmer og sår på kjønnsorganene som er forårsaket av et virus. Herpes på kjønnsorganene er ufarlig. Dersom en gravid jente har eller har hatt herpes på kjønnsorganene er det viktig å opplyse legen om dette, dette fordi kjønnsherpes kan være en alvorlig sykdom for nyfødte.
Plagene ved sykdommen (blemmer og sår på kjønnsorganene) kan behandles, men viruset kan ikke behandles.

Kjønnsvorter er vorter som oppstår på slimhinner og hud, spesielt rundt og i ytre kjønnsorganer og endetarmsåpning. Vortene er forårsaket av et virus. Noen kjønnsvorter kan klø og irritere, og for jentene kan det føre til smerter ved samleie. Vortene kan fjernes, men de fleste vortene forsvinner av seg selv. Viruset forsvinner ikke fra kroppen, og vortene kan komme tilbake.

Flatlus er en hudparasitt som slår seg ned i håret omkring kjønnsorganene. Denne parasitten gir sterk kløe. I tillegg til at lusebittet kan forårsake blårøde merker i huden. Flatlus behandles med et lusemiddel som fåes kjøpt reseptfritt på apoteket.

Skabb er en hudsykdom som man får kløe av. Allergiske reaksjoner med utslett og kløe er forårsaket av skabbmidden. Behandlingen mot skabb er å smøre inn kroppen med et middel som fåes kjøp reseptfritt på apoteket.

Hepatitt B er et virus som finnes i kroppsvæsker som blod, sæd og fuktighet i skjeden. Viruset kan gi leverbetennelse. Plager ved hepatitt B er magesmerter, gul hud, kvalme, feber, slapphet, og rødbrun farge på urinen. Viruset kan ikke fjernes ved behandling, men det finnes vaksine mot hepatitt B.

Det finnes to måter å redusere smitterisikoen på: Bruk alltid kondom, både ved vaginalt, analt og oralt samleie, eller den sikreste metoden unngå å ha sex med andre. En annen god regel er å holde deg til en seksualpartner og også at denne partneren holder seg til kun en seksualpartner.

 

Oppg.

Hva mener Bjørn Eidsvåg med diktet sitt?

 

Svar.

Ein får elska mens ein kan

Det va `kje akkurat sånn han hadde tenkt det då

Men det va nå sånn det blei

Då tenåra kom og hormonene sprengte på

Gjekk lysten hans ein aen vei

Han stritta i mot- heilt desperat

Men han va og blei forelska i ein god kamerat

 

Ein får elska mens ein kan

Mann og kvinne, mann og mann

Kjærligheten rammer hardt

Det e fint sjøl om det e rart

 

Det va pinlig og flaut han holdt seg møkje inne då

han kunne nesten lika gjerna dø

det va opprør og redsel og veldig møkje sinne då

han trudde han sko tørna sprø

te slutt ga han opp og sa det som det va

og verden blei `kje ødelagt- det gjekk faktisk ganske bra

 

Ein får elska mens ein kan

Mann og kvinne, mann og mann

Kjærligheten rammer hardt

Det e fint sjøl om det e rart

 

Bjørn Eidsvåg

 

Bjørn Eidsvåg mener med dette diktet at vi må elske mens vi kan. Vi må ikke være redde for å uttrykke følelsene våre, vi må ikke gjemme oss. Holder du for mye eller for sterke følelser inne med deg selv, kan du bli helt gal, du vil kanskje dø, du vil slå noen, du blir helt fra deg! Derfor er det mye bedre dersom du bare forteller den personen det gjelder, eller en person i det hele tatt. Bjørn Eidsvåg prøver å få fram at kjærligheten rammer hardt, og at det er ikke så gale som du tror å bare fortelle det til noen!

 

 

SAMFUNNSFAG

 

Samfunnsfag kapittel 1. Side 24 – 52

 

Oppg.

Hva ligger I begrepet seksualmoral? Vis med eksempel.

 

Svar.

En del moralbud eller normer har med seksualitet å gjøre. Vi kaller dem ofte med et fellesnavn for seksualmoral. Noen av dem er gjenstand for lovgivning, andre ikke. Visse paragrafer I norsk lov har klar sammenheng med menneskers seksualliv. Noen av de viktigste bestemmelsene er:

- Voldtekt er straffbart.

- Den seksuelle lavalderen er 16år.

- Det er straffbart å ha samleie med en nær slektning, for eksempel søsken eller foreldre. Dette kalles incest.

- Prostitusjon, altså det å tjene penger på seksuelle tjenester, er ikke forbudt.

- Hallikvirksomhet er forbudt I Norge. Det betyr at det er forbudt å livnære seg av at andre prostituerer seg.

- Man har plikt til å opplyse partneren hvis man har en kjønnssykdom.

 

Å definere incest og seksuelle overgrep kan være vanskelig, men kan også være enkelt. Fra gammelt av har incest vært definert som blodskam, dvs. seksuell omgang mellom foreldre og barn eller mellom søsken. Dette har vist seg å ikke være dekkende nok, slik at også andre personer som kan være i en foreldrerolle som f.eks. stefar, stemor, adoptiv- og fosterforeldre inngår i den nye definisjonen.

Definisjonen av incest er derfor som følger:

"Incest er seksuell omgang mellom nære familiemedlemmer i nedstigende eller horisontal linje, eller mellom en voksen i en foreldre rolle og et barn".

Denne incestdefinisjonen dekker de lovparagrafene som i dag brukes i straffeloven i forhold til incest.

Når det gjelder seksuelle overgrep mot barn er dette bredere definert:

"Enhver form for seksuell omgang mellom en voksen og et barn er et seksuelt overgrep."

Dette er en definisjon som mange sikkert reagerer på. Det er klart at det er forskjell på seksuell omgang mellom to som er henholdsvis 17 år og 21 år kontra 10 år og 21 år.

Etter loven defineres et barn som en person under 18 år, mens en voksen altså er over 18 år. I tillegg opererer vi med et begrep som "seksuell lavalder" som i Norge er 16 år. Med dette menes at man ikke kan ha lovlig seksuell omgang før denne alderen. Dette diskuteres for tiden, i og med at den seksuelle lavalderen er foreslått senket til 15 år. For å gjøre begrepsforvirringen ennå større eksisterer det ytterligere en aldersgrense, 14 år. Det er straffeskjerpende (økt strafferamme) å ha seksuell omgang med en som er yngre.

 

Når det gjelder utuktig omgang så mener vi samleie eller samleie- liknende forhold. Det menes også slikking og suging av kjønnsorgan eller onani eller gnidning av den ene eller den andres kjønnsorgan. Utuktig omgang betraktes som den mest alvorlige formen for overgrep.

Når det gjelder utuktig handling så går dette i hovedsak på beføling. Dette er altså en handling hvor overgriper tar på kroppen til offeret.

Dette til forskjell fra utuktig atferd der utuktigheten i dette tilfellet kun går ut på noe man gjør overfor offeret og ikke med offeret. Med dette menes fremvising av pornografisk materiell som blader og filmer osv., men også blotting og slibrig tilsnakk.

 

En mann i 50-årene ble for ikke lenge siden varetektfengslet i tre uker, siktet for hallikvirksomhet. Han er fra Stavanger. Mannen er siktet for å ha fremmet prostitusjon og for utleie av leiligheter til prostitusjonsvirksomhet. Han skal ha organisert prostitusjon for flere østeuropeiske kvinner, som er i Stavanger på tre måneders opphold. Han erkjenner delvis de faktiske forhold, men ikke straffskyld.

 

Oppg.

Hvorfor tror du vi har en seksuell lavalder?

 

Svar.

Den seksuelle lavalderen er først og fremst satt for å beskytte barn og unge mot å bli utnyttet av voksne. Regelen er altså at man ikke har lov til å ha seksuell omgang med noen under 16 år. Det vil uansett være den voksne part som vil ha det strafferettslige ansvaret.

Det vil som regel ikke være sånn at to ungdommer på samme modenhetsnivå, for eksempel en 16- åring og en 15- åring vil risikere å bli straffet for sitt forhold dersom begge er omtrent like modne, og ingen føler seg presset til å gjøre noe de ikke er helt sikre på. Prinsipielt vil altså likevel 16- åringen i dette tilfellet kunne risikere tiltale.

Dernest gir også den seksuelle lavalder en slags veiledende signal om at det er lurt å være litt moden eller voksen før man skal til å dele seksuelle erfaringer med et annet menneske. Det er viktig at unge mennesker gir seg tid til å tenke seg om før man velger å debutere seksuelt.

 

Oppg.

Forklar begrepene:

- homoseksualitet

- å være bifil

- å være heterofil

- prostitusjon

- hallikvirksomhet

 

Svar.

Homofile, lesbiske og bifile forteller om forskjellige grader av fordommer og reaksjoner fra samfunnet rundt. Det kan være at man får skjellsord slengt etter seg, føler seg utrygg, blir utsatt for vold, eller føler seg satt utenfor på grunn av legning. Fordommene kan være tydelig eller mer skjult, men de finnes. Fordommene og frykt for å bli utsatt for noe gjør at mange homofile, lesbiske og bifile lever under et konstant press. Dette ligner på rasisme og på det menneske som er del av etniske minoriteter opplever. Homofile, lesbiske og bifile kan også ha de samme fordommene mot homofili som finnes i samfunnet generelt. Mange sliter med dette også lenge etter at de har kommet ut - man vil ikke være "sånn". For å ha det godt er det nødvendig å bli kvitt disse fordommene, og det er lettere å få til sammen med andre.

 

Homoseksualitet

Både gutter og jenter kan være homofile.

Homofili er et gresk uttrykk. Homo betyr samme eller lik, mens hetero betyr forskjellig eller ulik. Fili betyr kjærlighet og dermed betyr homofili at personen det gjelder, forelsker seg i personer av samme kjønn som seg selv.

 

En homofil blir forelsket og opplever kjærlighet på akkurat samme måte som andre, forskjellen er bare at en homofil forelsker seg i en av samme kjønn. Ingen vet hvorfor noen er homofile. Det man vet er at homofili ikke er noen sykdom eller sinnslidelse, og at det ikke er "smittsomt". Man kaller det en seksuell legning eller orientering. Personer som forelsker seg i det motsatte kjønn, har en heterofil legning, de som forelsker seg i en av samme kjønn har dermed en homofil legning.

I vårt samfunn er det "normalt" å være heterofil (være tiltrukket av motsatt kjønn) og "unormalt" å være homofil. Mange ser på homofili som skremmende og tabubelagt, og mange innen kirkemiljøet fordømmer dette. På grunn av dette er det veldig vanskelig for en ung gutt eller ei ung jente og finne ut at de egentlig er tiltrukket av det samme kjønn.

 

Skal man tro statistikken er det så mange som 1 av 15 som er homofil. Det er altså ikke uvanlig, men det er ikke lett å vite hva man skal gjøre hvis man finner ut at man selv har slike følelser. Homofil seksualitet kan være like fantasifull som all annen seksualitet. Både homofile gutter og jenter (lesbiske) kan onanere hverandre eller ha munnsex. Gutter kan ha munnsex ved at penis føres inn i hverandres munn eller ved å slikke og suge på hverandres penis. Jenter kan ha munnsex ved å slikke hverandres kjønnsorgan, klitoris og kjønnslepper. Jenter som har sex sammen kan også ha fingersex ved å føre en eller flere fingre inn i den andres skjede. Mange homofile gutter liker å ha analsex (rompesex), ved å føre penis inn i anus (rompehullet) til den andre. På grunn av at anus ikke blir "våt", slik som jentas skjede gjør når hun blir kåt, er det viktig å bruke glidemiddel på penis ved analsex. Homofile kan også bli smittet med seksuelt overførbare sykdommer når de har sex. Det er derfor alltid viktig å bruke kondom.

 

Sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge i 1972. I Norge i dag er det ikke lov til å diskriminere på grunn av seksuell legning, og dette er nedfelt i anti-diskrimineringslovgivningen. Livssynsamfunn er unntatt. Føler man seg trakassert på grunn av legningen, for eksempel på arbeidsplassen, kan man derfor ta opp eller til og med anmelde det, fordi det er ulovlig. Også blant muslimer i Norge finnes det homofile, lesbiske og bifile. Islam slik den praktiseres over store deler av verden er svært negativ til homofili. I Norge finnes det ikke noe etablert nettverk for homofile, lesbiske og bifile muslimer.

 

Å være bifil

Å være bifil vil si at du har en seksuell tiltrekning mot begge kjønn.

Det finnes også noen gutter og jenter som føler seg tiltrukket av begge kjønn. Dette kalles bifili eller biseksualitet. Bi betyr ved siden av eller på tvers. Bifili betyr dermed kjærlighet eller seksuell tiltrekning på tvers av kjønn.
Mye tyder på at ca. 5% av befolkningen kan være homoseksuelle, dvs ca 1-2 personer av en skoleklasse på 30 personer.


De fleste opplever en eller flere ganger i puberteten å få varme følelser/bli forelsket i en av samme kjønn. Dette behøver ikke å bety at du er homofil. De fleste opplever senere å bli forelsket i en av motsatt kjønn. Hvis du fortsetter å forelske deg i en av samme kjønn, bør du før eller senere bestemme deg for om du vil leve det ut eller ikke. Det finnes flere organisasjoner for homofile og lesbiske. Den største heter LLH, landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring.

 

Lesbisk helse får svært liten oppmerksomhet, men det er noen utfordringer som gjelder spesielt for lesbiske kvinner. Blant lesbiske kvinner i Norge er bruken av alkohol og tobakk svært høy. Over halvparten av lesbiske kvinner røyker, og lesbiske kvinner drikker fire ganger så mye alkohol som kvinner generelt. Lesbiske kvinner går også sjeldnere til lege, og sykdommer kan derfor bli oppdaget senere. Det konstante psykiske presset som det å tilhøre en seksuell minoritet innebærer, kan også gi seg utslag i "minoritetsstress" og psykiske problemer. Mange forteller også om reaksjoner fordi man bryter med normen som gjelder for kvinner: å være heterofil og å ha barn.

 

Å være heterofil

I vårt samfunn er man normal dersom man er hvit, heterofil, hører og ser- og ikke har andre lyter.

Heteroseksualitet er den vanligste formen for seksualitet mellom to mennesker. Forstavelsen homo- kommer fra gresk og betyr ”av samme slag” eller ”ensartet”. Hetero- betyr ” annerledes” eller ”unik”.

 

Prostitusjon

En prostituert kvinne er en kvinne som tjener penger på seksuelle tjenester.

Kvinners vei inn i prostitusjonen følger ulike linjer. Undersøkelsen må derfor ha en bred tilnærming. Viktige komponenter er
- Rusproblematikk
- Omsorgssvikt
- Sen- skader av tidligere seksuelle overgrep
- Psykiske lidelser
- Økonomisk uføre
- Erfaring med underbetaling og slit i typiske kvinneyrker
- Pengebehov pga. markedspress i forhold til forbruk, utseende, stil.
- Påvirkning fra en seksifisert underholdningsindustri på sosialisering av
jenter og gutter.

I 1998 gjennomførte Pro Senteret i Oslo, som gir hjelp til prostituerte kvinner, en undersøkelse kalt ”Ung Prostitusjonsdebut”. Lederen for senteret, Liv Jessen, intervjuet ti kvinner, som hadde en gjennomsnittsalder på 14,5år da de debuterte som prostituerte. De som er med i en slik undersøkelse blir kalt informanter. Jessen ønsker å fokusere sterkere på kundene. Hun mener vi trenger mer kunnskap om hva som får menn til å kjøpe sex. Først da kan vi sette opp tiltak mot mennene.

 

Hallikvirksomhet

En hallik livnærer seg av at andre prostituerer seg.

 

”Trafficking" er et uttrykk som betegner salg og frakt av illegale varer. Det dreier seg som regel om

narkotika- eller menneskesmugling til ulike formål. De senere år har imidlertid begrepet i stigende grad blitt brukt for å beskrive salg av kvinner og barn til seksuell utnyttelse internt i land eller over landegrenser. Det er også slik uttrykket vil bli benyttet i denne artikkelen.

Dagens traffickingproblematikk har mye til felles med slavehandel av hvite kvinner til arabiske og andre østlige stater tidlig i det 20. århundre.

 

Dette dreier seg om en illegal industri hvor kvinnene dertil ofte kues av frykt for represalier mot dem selv eller familien, samt av skam og fortvilelse over sin situasjon.
Det er imidlertid anslått at rundt 1 million barn kommer inn i sexindustrien årlig, og at i Asia alene er minst 3 millioner kvinner blitt utsatt for trafficking over landegrensene. Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM) anslår at minst 500 000 kvinner er sendt til prostitusjon i Vest-Europa fra fattigere områder i verden. Industrien omsetter anslagsvis for rundt 450 milliarder amerikanske dollar årlig.

Det er en utbredt oppfatning at prostitusjonsutviklingen har sin årsak i de økonomiske ulikhetene innad i de enkelte land. Enkelt sagt kan dette forklares med en økning i menns kjøpekraft og således økt økonomisk utbytte fra prostitusjon kombinert med lave lønninger i tradisjonelle kvinneyrker og store omsorgsbyrder på kvinner.

Velstandsøkning i tradisjonelt fattige land ser dermed ut til å føre til økning i prostitusjonsforekomsten, fordi de nye økonomiske rammene fastsettes uten at kvinners inntektsmuligheter tas hensyn til.

I Norge har prostitusjonsbildet endret seg radikalt de to siste år. Det er spesielt Russland, Polen og de baltiske land som utpeker seg som hjemstavn for den nye gruppen prostituerte her til lands. Problemet forekommer i hovedsak i Oslo by, samt i Finnmark og Troms fylker. Schengen-systemet har åpnet for at kvinnene kan komme til landet på turistvisum og oppholde seg her de tillatte 3 måneder, for så å gjenta prosessen i andre nordiske land. Felles for kvinnene var at de ikke følte de hadde noe valg, da det ikke fantes økonomisk mulighet til å overleve i hjemlandet. De aller fleste hadde fått "hjelp" med å komme til Norge.

 

I Norge er verken kjøp eller salg av seksuelle tjenester straffbart, såfremt man ikke kjøper slike tjenester av en person under 18 år. Hallikvirksomhet er derimot straffbart etter Straffeloven § 206. Det finnes flere straffebud som kan anvendes på trafficking, så som bestemmelser om frihetsberøvelse, jamfør §§ 223. Vi har også i § 224 om i utuktig øyemed å føre noen til et fremmed land et straffebud som vil kunne regulere bortføring til bordell- og prostitusjonsvirksomhet til andre land.

 

Oppg.

Fin stoff om en eller to kjente personer som har stått fram som homofile. Undersøk hvordan de er blitt behandlet av samtiden.

 

Svar.

Elton John, Arve Juritzen og George Michael er tre homoseksuelle kjendiser. Jeg fant dessverre ikke ut hvordan disse kjendisene har blitt behandlet av samtiden, da jeg ikke fant noe stoff om at de er homofile på verken Internett eller andre ressurser. Siden jeg har vært syk og har vært nødt til å jobbe i ferien, har jeg ikke fått en anledning til å stille de spørsmålene jeg kunne trengt å stilt dere faglærere. Håper dere tar dette i betrakting.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Elton John

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Arve Juritzen

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

George Michael

 

Oppg.

Hvem er idealer for ungdom i dag? Hva synes du selv om kjendiser? Lag karikaturer av ”kjendiser” fra for eksempel Baywatch eller lignende. Tegn eller klipp\ lim.

 

Svar.

Hva jeg synes om kjendiser? Hehe. Jeg synes ikke så mye om de egentlig. De er bare vanlige mennesker som har masse penger, og noen, eller en del av dem er flinke folk innen deres bransje. Idealene til oss ungdom i dag er vel kanskje en god del kjendiser. Det er jo det. Det som er dumt er at det for eksempel er mange unge jenter som vil bli eller se ut som en eller annen kjendis. Det kan ende svært gale eller det kan ende bra. Mange jenter får spiseforstyrrelser av å slanke seg pga de synes de er for tykke og vil bli som sitt idol.

 

Det er mange vellykket kjendiser. Men jeg tror ikke det er noe kjekt liv, jeg ville ikke vært Britney Spears for å ta et eksempel. Hun har penger, livvakt, fint hus, masse utvalg i gutter og lignende, men jeg ville aldri ha valgt et slik et liv. Jeg ville heller vært mer diskre`. Som for eksempel Thomas Dypdahl. Han, tror jeg vertfall, er en svært rolig mann, som er bare ute etter å vise musikken på en måte han vett at folk flest er interessert i musikken hans. Han er opptatt av at folk skal høre etter på når han synger og prøver å forstå tekstene. Han holder ofte bare små konserter. Slik synes jeg er bedre, men det grå selvsagt ikke. Det er alltid noen som skal være ”store” og kjente blant alle sammen.

 

Oppg.

Lag en oversikt over de ulike samlivsformerne som finnes.

 

Svar.

Et ekteskap er en avtale mellom en kvinne og en mann som er regulert gjennom lover. Denne avtalen gir partene rettigheter og plikter i forhold til hverandre og i forhold til samfunnet. I Norge er det bare mann og kvinne som kan inngå ekteskap. Ekteskapsloven tar blant annet opp rettigheter og plikter i forhold til barn og økonomiske rettigheter.

Ni av ti par som gifter seg i Den norske kirke, er samboere på forhånd.

Gjennomsnittsalderen for giftermål i Norge ved utgangen av 1997 var 28, 3år for kvinner og 30,8 år for menn. De som giftet seg i 1985, var henholdsvis 3,4 og 3,3år yngre.

Ved første øyekast får man kanskje inntrykk av at å leve sammen før ekteskapet, eller et såkalt "prøve-ekteskap", er en god forberedelse på ekteskapet, ja til og med en god test på om man passer sammen, før man tar på seg de definitive forpliktelser ekteskapet medfører. Det virker så logisk at få foreldre i dag vet hvordan de skal reagere når barna deres vil flytte sammen med kjæresten.

Problemet er at sjansene til å bli skilt statistisk sett er mye større for ektepar som har levd sammen før de giftet seg. Å bo sammen før ekteskapet er altså indirekte en av hovedgrunnene til skilsmisse.
Dette er ikke vanskelig å forklare. Forholdet mellom to mennesker som flytter sammen uten å gifte seg, er, enten det blir uttrykt eller forblir usagt, basert på en motvilje mot et forpliktende engasjement. Partnerne sikrer seg dermed en vei ut i tilfelle det oppstår problemer. Et ekteskap basert på et dypt engasjement, derimot, gjør det mulig å takle krisene og oppnå en dypere enhet ved å gå gjennom vanskeligheter sammen. Selv om det på det ytre plan ikke ser ut til å være stor forskjell på ekteskap og samboerskap, er disse to samlivsformene på det indre plan radikalt forskjellige.

 

Et samboerskap betegner et fast forhold hvor to personer bor sammen. Dette forholdet er ikke regulert av lover, men samboere kan sette opp en kontrakt som regulerer de økonomiske forholdene mellom dem. De kan for eksempel gjøre avtale om rett til bruk av leilighet og om hva som skal skje med arven når en av dem dør.

Paret eier ikke noe sammen, med mindre man kjøper noe i fellesskap eller avtaler å eie noe sammen. Sameie reguleres av sameieloven, ikke ekteskapsloven. Hvis samboere får barn sammen, får moren automatisk foreldreansvaret alene.

Når dere har fått barn sammen, er samlivet deres til en viss grad automatisk regulert. Når det gjelder barnetrygd, regnes samboere som gifte. Dette gjelder også når samboeren ikke er barnets biologiske foreldre. Retten til utvidet barnetrygd faller bort når forsørgeren har levd i et ekteskapslignende forhold i 12 av de siste 18 månedene.

 

En samboerkontrakt er lett å sette opp, dere kan skrive den slik dere vil og det er ikke nødvendig å kontakte en advokat for å få kontrakten gyldig. Det holder at begge samboerne undertegner kontrakten (husk å lage den i to eksemplarer slik at dere har hver sin). I samboerkontrakten bør det komme frem hvem som eier hva i husholdet, og hvordan dere ønsker å dele økonomien mens dere lever sammen. Eiendeler som dere kjøper sammen bør deles slik at begge kommer ut av det med like mye verdier. Reglene er enkle - den som eier leiligheten beholder den. Samboere har ingen rett til å arve hverandre med mindre dere har nevnt hverandre i testamentet deres.

 

Det er derfor vanlig å skrive et gjensidig testamente, men her skal dere være klar over at begge må samtykke for å få endret på et slikt gjensidig testament. Dersom du finner deg en ny partner står du bedre stilt dersom du har skrevet et selvstendig testamente, som du kan endre uten samboers tillatelse.

 

Partnerskap inngås når to homofile personer registrerer forholdet sitt. En slik registrering har samme juridiske betyding med hensyn til blant annet arverett, arveavgift, underholdsplikt, skattelegging, trygdeytelser, forsikringsordninger, separasjon og skilsmisse som et ekteskap. To registrerte partnere er hverandres nærmeste pårørende, og de kan velge felles slektsnavn.

 

Partnerskapsloven ble vedtatt og trådte i kraft i 1993. Den 1. august 2003 var det 10 år siden lov om registrert partnerskap trådte i kraft. Loven gir to personer av samme kjønn muligheten til å inngå partnerskap med hverandre. Et registrert partnerskap har, med unntak av retten til vigsel og adopsjon, de samme rettsvirkninger som et ekteskap. Den gangen var det stor strid om loven, og den kan velge felles slektsnavn.

 

Den nye partnerskapsloven har møtt mye motstand, særlig fra kirken. Den norske kirke har gjentatte ganger debattert om for eksempel prester som lever i et homofilt forhold, skal kunne virke som prester. Registrerte partnere har foreløpig ikke rett til å adoptere barn, eller få en kunstig befruktning (1998). De har heller ikke adgang til å være fosterforeldre. Å bli viet i kirken er også forbeholdt par av motsatt kjønn.

 

Det skjer stadig forbedringer innen partnerskap. For ikke lenge siden inngikk Tore Holte Follestad partnerskap med Morten Røed Rosseland i Tøyen kirke i Oslo. En positiv hendelse fordi statskirken skal være en kirke også for de homofile.

 

Selv om partnerskapsloven på papiret likestiller homofile og heterofile par, er realiteten en annen. Lesbiske og homofile partnere er utelukket fra å adoptere barn, et forbud som nå er moden for å få fjernet. Kvinner i partnerskap har heller ikke rett til assistert befruktning på samme måte som kvinner i ekteskapslignende forhold med menn. Det finnes også tros - og livssynsamfunn som er positive til vigsel av lesbiske og homofile par, men de er gjennom lov avskåret fra dette. Også det en del av lovverket som er klar for liberalisering. Heller ikke i Folketrygden er rettighetene mellom de ulike parforholdene helt like, men det kommer av for gode velferdsordninger for heterofile, og ikke for dårlige for de med den andre legningen.

 

Partnerskapsloven har virket i 10 år med positive resultater. Det er på tide politikerne går linjen helt ut, og likestiller de ulike parforholdene. Alle mennesker er like mye verdt eller betyr like mye uansett hvilke kjønn en tiltrekkes av. Det bør lovverket legge opp til. Dermed må politikerne liberalisere for å oppnå lik behandling av alle.

 

Oppg.

Hvilke samlivsform ville du valgt – Hvorfor?

 

Svar.

Jeg ville valgt å være i et samboerskap, tror jeg.  Jeg har ingen spesielle drømmer om å etablere meg enda. Men det er vel enda en modningssak, eller i hvert fall noe du ser senere i livet. Hvilke samlivsform jeg ville valgt? Off, for å være helt ærlig synes jeg dette er et idiotisk spørsmål. Ingen kan svare på nå om de vil være i et partnerskap, i et samboerskap eller i et ekteskap. Noen kan alltids, men det blir for dumt til å kunne svare nå. Sånn jeg tenker på det nå, er at jeg ikke vil ha en som jeg er pliktet til å holde meg til, derfor ville jeg valgt det å bo i et samboerskap. Mange gleder seg, og planlegger allerede bryllupet nå, men nei, det gjør ikke jeg.

 

Oppg.

Hva er familievernkontor og hvilke oppgave har den?

 

Svar.

Familievern er for det første navnet på en bestemt type helsetjeneste, nemlig den som utgjøres av de såkalte familievernkontor. Det er per 1/9-1996 et antall av 62 familievernkontorer rundt om i landet. Dernest brukes ordet om den virksomhet som drives ved disse familievernkontorene. Et familievern hjelper deg\ dere hvis dere har problemer i et ekteskap. I dag finnes det familievernkontor i alle kommuner. De har knyttet til seg fagfolk på en rekke områder, for eksempel lege, psykologer, sosionom og jurist.

 

Familievernkontorene arbeider imidlertid ikke bare med spørsmål knyttet til par. Det hender av og til at vi mennesker opplever problemer i forhold til våre barn eller våre foreldre eller andre mennesker som betyr mye for oss, og at problemene låser seg slik at vi ikke kommer videre uansett hvor mye vi strever. Også i slike tilfeller kan familievernkontoret ofte hjelpe til.

 

Familievernkontorene kan ikke som sosialkontorene bidra med økonomisk støtte. Hjelpen består av samtaler. Hensikten med samtalene er å hjelpe familier, par og enkeltmennesker til å oppdage nye løsninger på gamle problemer og slik oppnå bedre helse og økt livskvalitet.

 

Det er typisk for familievernkontorene at det der arbeider fagfolk med ulik grunnutdanning, det vil vanligvis si psykologer, sosionomer og leger. Felles for alle er at alle har etter- eller videreutdanning og lang erfaring i slikt arbeid som vi kaller familieterapi

All behandling er gratis.

 

Det kan være:

  • Par med samlivsproblemer.
  • Familier som opplever vanskeligheter i forhold til barn, foreldre eller andre.
  • Enkeltpersoner eller familier som er i krise.
  • Enkeltpersoner med problemer i forhold til familie, venner, arbeidskolleger eller andre.
  • Par som ønsker mekling eller som ønsker å samtale om spørsmål knyttet til separasjon eller skilsmisse.
  • Gifte par med barn under 16 år som møter til obligatorisk mekling etter samlivsbrudd.

Oppg.

Hvilke regler gjelder ved separasjon?

 

Svar.

Separasjon kaller vi det når et par flytter fra hverandre fordi de ikke lenger vil leve som ektefeller. Dette kan vi også kalle samlivsbrudd. Dette er mulig uansett om paret begge er enige eller om det bare er den ene som vil dette. Hvis et par ønsker å separeres, må de søke fylkesmannen. Han kan da gi dem en separasjonsbevilling. I separasjonstiden er man fortsatt gift, så derfor kan ingen av partene gifte seg på nytt i denne tiden. De parene som har barn under 16år, må møte til mekling før de kan søke om separasjon.  I Norge hvert år, opplever 16 000 norske barn at foreldrene skiller seg.

 

Oppg.

Tenk deg at du vil gifte deg i morgen. Er det mulig? Hva sier loven til det?

 

Svar.

Jeg kunne ikke ha giftet meg i morgen, siden jeg er under 18år, og mine foreldre ville ikke tillat det nå i denne alderen. Slik lyder litt av loven:

 

Ekteskapsalder

Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og tillatelse fra fylkesmannen.

Er en av dem som har foreldreansvaret, uten rettslig handleevne, eller kan samtykke ikke innhentes innen rimelig tid, er samtykke fra den andre tilstrekkelig. Er begge i en slik situasjon, og det er oppnevnt verge, kreves samtykke fra vergen.

Fylkemannen kan bare gi tillatelse når det foreligger særlige grunner for å inngå ekteskap.

Nekter de eller den som har foreldreansvaret, eller vergen å gi samtykke, kan fylkesmannen likevel gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn for nektelsen.

 

Adgangen for personer som er gjort umyndig eller som har fått oppnevnt hjelpeverge, til å inngå ekteskap

Den som er gjort umyndig, må ha samtykke fra vergen for å inngå ekteskap. Det samme gjelder den som har fått oppnevnt hjelpeverge etter vergemålsloven §§ 90 a flg, dersom det faller innenfor hjelpevergens oppdrag å gi slikt samtykke. Nekter vergen eller hjelpevergen, kan fylkesmannen likevel gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn for nektelsen.

 

Oppg.

Se på opplysninger fra en gammel skilsmissestatistikk på s.45. Hvilke problemer kan det være med å sammenligne disse tallene og ikke minst, med å sammenligne dagens tall.

 

Svar.

Den nest mest utviklende perioden av livene deres, i 5-9års alderen, spesielt fra 5- 7 knytter barna store deler eller all sin sikkerhetsfølelse til familien. Ved eventuelt en stor endring av familiesituasjonen vil denne sikkerhetsfølelsen kunne forsvinne og barna kan oppleve noe som oppleves grusomt for dem.  

 

 

NORSK

 

Kap. 11: Samtidslitteratur

 

Oppg. 2 s.250

 

a.

Jeg tror hovedpersonen vil skifte navn fordi hun føler at navnet ikke passer til henne. Jeg tror hun selv prøver å finne hvem hun egentlig er, før hun finner det rette navnet. Jeg tror hun bare ikke vet enda, hun vet bare ikke hva hun vil, hva hun skal hete.

 

Da jeg var liten var min mor og far usikker på hva de skulle kalle meg. I begynnelsen kalte de meg for Nathalia, men de følte at det ikke passet til en person som meg, fordi jeg var blond samtidig som jeg bare grein. De mente at Nathalia var et navn til en brunett, rolig jente. Derfor erstattet de navnet mitt med Henriette, hvor de mente passet mye bedre.

 

b.

Eurydike er en sagnperson ja. Jeg har hørt henne fra fortellingen om Orefus og Eurydike som har fascinert oss i 2500 år. Dette handler fortellingen om:

Orfeus giftet seg med den vakre Eurydike som han elsket høyere enn alt annet. Men den unge hustruen fikk en tidlig død, og ikke en gang Orfeus hadde makt til å synge livet tilbake i et dødt legeme. Men han orket ikke å leve uten henne, og gikk den tunge veien til underverdenen og ba Hades om å få henne tilbake. Det skulle han få, på én betingelse. Eurydike skulle gå bak ham hele veien tilbake til livet, og på denne turen måtte ikke Orfeus snu seg en eneste gang. Gjorde han det, ville hun øyeblikkelig forsvinne tilbake til skyggenes rike.

Men bare noen skritt før de var framme i lyset, kunne Orfeus ikke dy seg, han måtte snu seg og se om Eurydike virkelig var der. Det var hun, men nå forsvant hun tilbake i skyggene med et fjernt "farvel". For annen gang bega Orfeus seg til underverdenen, men denne gangen var det ingen nåde å finne. Hans nysgjerrighet og utålmodighet hadde ødelagt for kjærlighet og tillit, og sin elskede Eurydike fikk han aldri se igjen.

c.

Jeg kan dessverre ikke svare på hva jeg helst ville hete hvis jeg kunne skifte navn, fordi jeg har ingen spesielle ønsker. Jeg er egentlig fornøyd med navnet mitt, men det er ganger jeg også skulle ønske å bytte navn, men har ikke tenkt ut av hvilke navn det skulle ha vært.

 

d.

Jeg kan ikke finne noen slags bilder som heter ”halsens vulkan” i norsk boka. Jeg har nå ingen bilde å ta utgangspunktet i, og kan derfor ikke lage meg et eget bilde eller metafor.

 

g.

Ordene med understrek er de som er sanne trekk med meg, mens de brune ordene er de som ikke er meg i det hele tatt.  

En sliten dag har alle, men har Henriette?

 

En sen tirsdags morgen kl 1500, våknet en jente opp fra en myk og god jernseng. Så alt for trøtt var hun nødt å stå opp. Hun hadde nesten ikke sovet noen ting om natta, da hun hadde lagt seg noe alt for sent, og i tillegg ikke klart å få sove med en gang. Hun triltet seg opp trappene, og gikk for å ta seg et glass melk som hun elsket. I sekundet etterpå gikk hun inn på badet for å pusse tennene og ”urinere”, som hun noen ganger sier. Det var ikke lenge før hun begynte å tenke på pusekatten sin som hun var så veldig glad i. Hun elsket dyr. Spesielt katter. Hun hadde aldri i sitt liv sparket, eller ”lobbet” en katt eller noen ting som hadde med sparking å gjøre. Neida, hun var en kjempe snill jente som var knall forelsket i dyr hun. Katten hennes het Pusen, fordi hun elsket slike kosenavn. Jenta hoppet i den rosa uskyldige pysjen, og satt seg ned for å se på Reta. Et program hun ikke hadde noen problemer med. Ingen i det hele tatt. Hun likte det så veldig godt at hun rett og slett kunne skulke den siste timen på skolen for å se det.

Tiden gikk, og Henriette som jenta het, kunne føle at magen skrek etter mat. Hun gikk på kjøkkenet for å ta seg en matbit, noe skikkelig snacks ville hun ha. Ut av kjøkkenet gikk hun med et fat med mange gode forskjellige typer svisker. Noe som hun elsket. Hun ruslet så forsiktig ut av kjøkkenet og satte seg fint ned i den gode stolen sin for så og spiste så langsomt hun kunne. Nå ventet hun bare til kvelden skulle komme, så hun kunne se de kommende program og filmer.

 

h.

Jeg har skrevet teksten godt nok nå synes jeg, til at jeg ikke kan renskrive teksten. Men om jeg vil ha den i min selvbiografiperm får jeg se til senere, og da blir det vel en liten renskriving.

 

Oppg. 3. s.252

 

a.

Hovedpersonen er rett og slett bare lei av alt. Lei av livet. Hun er lat, gidder ingenting, vil at noen skal kunne gjøre alt for henne. Leve for henne! På den måten at hun vil få noen til å bare gjøre alt for henne, velger hun å bare drite i alt. Hun gjør ingenting i leiligheten, da tenker jeg på stell i et hjem. Oppvasken flyter, sikkert bare et stort rot! Hun vil gjøre absolutt ingenting, ikke gå ikke spise eller drikke, ingenting! Hun mener da at hun kan triumfere over alle som har alt dette maset med å leve. Men er dette er liv? Det vil jeg si det ikke er i det hele tatt.

 

b.

Jeg ville valgt tittelen ”Enkelt og greit”. Tittelen ”uten tittel” synes jeg er et kjempe valg egentlig. Tekstens tema er jo nesten bare latskap, det å ikke gjøre noen ting som helst. Det er jo utmerket da å ha ”uten tittel” som tittel, mener jeg. Men nå skal jo jeg velge meg en ny tittel, og det blir ”enkelt og greit” tror jeg. Vet jeg! Jeg velger det på grunn av hovedpersonen vil bare ha det enklest mulig. Hun vil sleppe og gjøre noe, hun vil sleppe problemer, vanskelige situasjoner, det å måtte tenke, å leve i det hele tatt! Hun vil bare ha det enkelt og greit.

 

c.

Hva har skjedd?

 

Jeg er overrasket. Totalt uventet, flau overrakset. Tallerkenstabler har falt i gulvet. Gulvet er så skittent at jeg hadde til anklene bøss og lort. Hun er syk. Hun er lat. Hun er rett og slett et ork. Et ork for oss alle, til og med henne selv. Hun ser misfornøyd ut. Ikke ser hun fornøyd ut i det hele tatt. Tankene hennes er fylt av egoisme. Hun velger alltid det enkle, det aller enkleste. Det ser ut som hun vil at noen skal gjøre alt for henne, og da snakker jeg om absolutt alt!” Vaske klær, vaske henne, spise for henne, gå for henne, sove for henne, våkne for henne og til og med tenke for henne.! Hva er det for et liv? Hun blir en grønnsak hun aldri hadde trengt å blitt. En grønnsak hun egentlig ikke er. En grønnsak som egentlig har de krefter og egneskaper til å gjøre hva hun vil. Det ser ut som hun egentlig prøver å rope om hjelp, hjelp til å dø! Når hun er som hun har blitt nå, måten hun snakker på og alt, ser det virkelig ut som hun bare har lyst å fly vekk herfra, å starte på nytt en ny plass eller egentlig å bare være vekke. Ja, det må være det, fordi hun har alltid sagt at hun tror at når mennesker dør, så blir det bare svart. Hun sier: ”Vi blir født. Vi lever. Vi dør, og alt blir svart.”

Hva har skjedd med deg kjære tante? Hva har fått deg til å bli slik? Jeg savner den gamle tanten min, hun du var før. Hun som alltid lekte med meg da jeg kom her til Eiganesveien 4.

Vær så snill tante, kom tilbake!

 

Oppg.8 s.259.

 

a.

Jeg tror personen i diktet er en som er forelsket i henne, altså Marit. Eller egentlig tror jeg heller det må være en eks kjæreste av henne. Siden han ikke tok noen initiativ i å ”kjekke henne opp”, som vi vertfall ikke får vite. .

 

b.

Hvis jeg skal gi diktet en ny tittel, ville jeg valgt tittelen ”Kun tiden heler smerter”. Denne tittelen valgte jeg siden det står i diktet at det bare finnes et botemiddel: Tiden, dens dragsug gjennom oss av glemsel.

Denne gutten som jeg tror det handler om er såret, han er lei seg, men han sier det at det er kun tiden, dens dragsug som er et botemiddel han trenger.

 

c.

Ute av kontroll

 

Jeg var full

Ingen kontroll

i det hele tatt

Jeg husker bare gutten

På 16år.

Hvordan han befølte meg

Tok på meg

Men jeg var full

En god nok unnskylding  (?)

eller?

 

Men

Ole

Han stod bare der

Pisset navnet mitt i sneen

Det husker jeg

Jeg gråt

Av savn

Av sorg

Jeg savner han

Å Ole hvor jeg savner deg

 

Oppg.9 s 261

 

a.

Erlend Loe skriver i jeg - form. Dette utraget handler om en mann. Han mener at det meste er meningsløst, og skyller det på foreldrene. Han bebreider foreldrene at de aldri har presset ham til å bedrive sport på et høyt nivå. Han lurer på hvordan an begynner forfra og skriver en liste over hva han har og ikke har. Nå finner han ut at han har mer enn han ikke har og mener at dette er en kilde.

 

b.

Erlend Loe er min favoritt forfatter. Han skriver så vanvittig bra, at når jeg leser bøkene hans, koser jeg meg raskt gjennom hele boka. Og det skader heller ikke å lese bøkene to ganger så bra de er. Han skriver kort og godt. Det er lett og forstå det han skriver og prøver å få frem. Du kan også føle at han nesten ”snakker” med seg selv i noen av setningene. Han bygger opp en liten samtale med seg selv. En minimalistisk utragsmål har jeg hørt at måten han skriver på blir kalt.

”Jeg tar trikken ned til byen og går på biblioteket. Leksikon. Jeg leser leksikonet på biblioteket. Slår opp på istid.”

 

Dette er bare en setning jeg husker fra boka L av Erlend Loe. Se på hvordan han skriver. Det er som en kladd på en måte. Han skriver ned alt han kommer på. Stikkordsform. Av og til kan han legge inn ord som ikke en gang har noe med saken å gjøre. Han liksom bare føler for det. Det er slik jeg tar det.

Men det er ikke alltid at han skriver slik heller. Han har en bok som heter ”Fakta om Finland” er en bok der han skriver på en helt annen måte. I denne boka kan du lese en side men bare et par punktum til sammen. Nå har han godt over til lange, mye mer vanskeligere setninger. Og ordspråket hans blir vanskeligere. Han bruker mer vanskelige ord. Det er bra at han skiter skrivemåte. Det viser at ha behersker flere måter å kunne skrive tekster på. Og det er bra.

 

c.

Det som er viktigst for meg i livet:

- Familie.

- Kunne snakke for seg selv.

- Tenke fremtid. Ikke for mye. Men litt.

- Kunne ta imot kritikk.

- Venner.

- Penger. Vertfall litt viktig.

- Prøve å gjøre det beste ut av vanskelige situasjoner.

 

Dette kan jeg klare meg uten her i livet:

- Plagsomme mennesker som bare er der for masets skyld.

- Mynter.

- Brus.

- Dynetrekk.

- Setningen ”uakseptabel oppførsel”.

- Fjortisser.

 

Oppg.14 s.267

a.

Det store rittet tror jeg er et symbol på å beherske større dyr. Å prøve å være sjef over noe som er større en deg. Klarer du å sette deg opp på hesten med ingen peiling på hvordan å ri, og klarer å bestemme over dette store dyret, så er du en mer selvsikker person. Setter du deg på dyret igjen med ingen erfaring og tørr eller klarer det ikke i det hele tatt, du føler du må av, så er du en litt mindre selvsikker person. Du klarer ikke å sjefe over noe som kan virke litt skummelt. Men dette trenger jo ikke å bety at du ikke er en selvsikke person, det er ikke det, men følelsen selv å kunne ri, kan friske opp det å tørre hos en selv. Og det er svært viktig her i livet. Å tørre.

 

b.

Jeg tror at i det siste linjeverset prøver de å få frem det at det aldri er for sent. Det kommer alltid en dag du kan gjøre det. En dag du virkelig kan oppfylle det du har drømt om å kunne i mange år. At der, endelig, står den sorte hesten til henne, den 14år gamle jenta etter noen år kanskje.

 

c.

Det er ikke noe med jenter og hester på noen spesiell måte. Gutter kan også ri, men jeg velger å tro at det er det at de er redde for at de skal bli tatt som en merr feminin person. De tørr ikke. De er pyser! De er redde for å drite seg ut på en eller annen måte med å gå opp og ned på en hest.  Men det med at det er noe med jenter og hester, kanskje det er noe, litt. Vi mange jenter har vært medlem i penny klubben, men der er det ingen gutter som er med. Det syns jeg og kunne vært litt rart egentlig. Det er bare litt jentete. Klarer ikke å forklare hvorfor.

 

Oppg. 15 s. 271

a.

Hovedpersonen heter Viktor. Det får du vite i slutten av teksten. Viktor er bare en ung gutt som prøver å ha det kjekt med vennene sine, men når de kommer til det å fullføre ”rampestrekene” sine, trekker han seg. Han er litt redd tror jeg. Han har ikke noe sånn stor en rolle i venneflokken velger jeg å tro. Det er slik jeg ser det ut fra det lille utraget.

 

b.

En ting han observerer er jenta Caroline Henriette. Han beskriver henne og har virkelig observert henne godt. Han virker interessert i henne på måten han snakker om henne.

 

En annen ting han observerer er når de spiller. Han ser på hvor flinke de forskjellige er, og ferdighetene deres.

 

En siste ting han observerer er når han forteller broren at han så foreldrene ha sex i stua. Da har han observert saker og ting. Dette er tre ulike eksempler på hovedpersonens evne til å observere detaljer. .

 

c.

Et eksempel på at gjengen opererer som en enhet og handler likt, er når de spillet brentball eller hvilke spill det var de spilte, og han ene slo ballen nesten i ruta til en sint nabo. Det at de sprang vekk i lag, viser at de handler likt. At de er en gjeng, som vertfaller ser ut til å hjelpe hverandre, og støtte.

 

d.

Hva mine venner betyr for min identitet er mye. De må kunne respektere meg som jeg er og lære meg å kjenne godt. De må kunne tåle kritikk, sannheten og personlige meninger. Jeg forandrer meg ikke mye kommer det noen nye folk egentlig, men selvsagt forandret alle seg litt når det er noen nye inne i bildet. Men jeg liker å være meg selv, uansett hvor jeg er. Men selvsagt tar jeg hensyn til hvor jeg er og hvem jeg er med.

 

e.

Ole Henrik virket som en nervøs person. En som lett kan bli redd for at noe galt skal skje i hans omgivelser. For eksempel da han satt der inne på rommet sitt i senga med et bilde av foreldrene og klarte nesten ikke å si noen ting til broren med det første. Han var kanskje på gråten. Jeg tror han er redd for at en av foreldrene skal gjøre noe som sårer den andre. Han er en ung gutt som har masse spørsmål uten svar.

 

f.

Det første jeg tenker på når jeg hører ordet voksen, er fremtid. Jeg tenker på hvordan det kommer til å bli for meg i de fremtidige dager. Jeg lurer på hva jeg vil komme til å bli. Jeg tror at jeg kommer til å ha det godt som voksen. Men jeg tror at jeg ikke komme til å ha mye penger. Jeg vil komme til å få en helt alminnelig jobb, ikke noen spesiell karriere. Jeg tror jeg vil komme til å få barn, ett eller to, med en mann jeg kommer til å bli døds forelska i. Jeg tror jeg kanskje vil komme til å gifte meg en eller kanskje to ganger. Jeg vil oppleve en del knekker i livet mitt som en helt vanlig person gjør. Men fremdeles vil jeg klare meg svært godt.

 

Jeg mener at familie er en veldig viktig ting å holde seg sammen med, eller kontakt med. Så forhåpentligvis vil og tror jeg at jeg skal komme til å ha en god kontakt med dem uansett hvor jeg ender opp.

 

Å bli voksen høres nå ut som noe fantastisk, men det blir jo bare vankeligere på sett og vis. Vi får mye mer ansvar, jobber og stress med regninger og barn og alt mulig. Jeg gleder meg ja til å bli voksen, men ikke for voksen heller. Når jeg er voksen lengter jeg vel etter ungdommen, men vil vel samtidig være glad for at den tid er over. Egentlig er det hardt å være ungdom. Vi sliter med foreldre og våre egne meninger, vi sliter med grunnlaget på skolen. Det er mange som feller en del tårer i denne alderen. Vi går gjennom press og frykt og drømmer. Så det er egentlig hardt å være ungdom ja. Jeg har mine drømmer til et senere liv, og gleder meg til det å bli voksen!


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Me
27.03.2006 16:35

Bra!
2
anbefalinger
Her var det veldig mye bra  Smile :-\)
hehe...

men noen som kan sei litt mer om bølgekraft ?

snusket
07.06.2006 11:32

Bra!
2
anbefalinger
tidi, jeg har den norsk boken Razz :-P PEGASUS 10,,,riight?

Iselin
08.06.2006 19:15

Bra!
2
anbefalinger
Oiida,det var en lang oppgave

anomnym
13.11.2006 12:58

Bra!
2
anbefalinger
ka e synet på det vonde i kristendommen???????????????? HJELP MEG!!!!

Lasse
13.11.2006 15:27

Bra!
2
anbefalinger
Hei hei  Smile :-\)
Dette var til stor hjelp!
Meget bra laget, stå på Smile :-\)

wow
26.11.2006 17:26

Bra!
2
anbefalinger
Wow, bra besvarelse av oppgaven... Er til stor hjelp håper ikke lærerene sjekker denne siden når de retten min Very Happy :-D

wow
26.11.2006 17:27

Bra!
2
anbefalinger
Wow, bra besvarelse av oppgaven... Er til stor hjelp håper ikke lærerene sjekker denne siden når de retten min Very Happy :-D

GHK
27.01.2005 22:09

Bra!
1
anbefalinger
Du skriver sammendrag av pensum bra det, men hvilken linje går du på?VKI-II ? eller er dette 10?


Re: GHK
27.01.2005 23:21

Bra!
1
anbefalinger
Sikkert 10. klasse siden de fagnavnene ikke eksisterer på VKI-II. Innholdet underbygger også at det er 10. klasse.

anonym
22.05.2005 15:37

Bra!
1
anbefalinger
det er 10.klasse pensum

Mimm
01.05.2006 20:14

Bra!
1
anbefalinger
Utrolig Bra Duh Very Happy :-D

Mimmi
01.05.2006 20:17

Bra!
1
anbefalinger
Utrolig Bra Duh Very Happy :-D

musemor
02.05.2006 17:23

Bra!
1
anbefalinger
hei!!

musemor
02.05.2006 17:26

Bra!
1
anbefalinger
bra Wink ;-\)

ole martin
07.06.2006 16:17

Bra!
1
anbefalinger
Bra det her.. begynner å kjenne det napper i løken Wink ;-\) Kanskje litt mye, men..


10.09.2006 19:24

Bra!
1
anbefalinger
takk for hjelpen

Nanaym
18.10.2006 15:05

Bra!
1
anbefalinger
Tenk om alle elevene i en klasse hadde levert en slik lang oppgave... Da ville ikke jeg vært lærer! Kanskje gitt gode karakterer med de med korte oppgaver... hehe, Bra oppgave

Anoonyym
27.10.2006 19:00

Bra!
1
anbefalinger
Ka bøker du he brukt i alle faga?
Sia d e flære sorta bøker?

Lovise
15.01.2009 20:21

Bra!
1
anbefalinger
Dette var kjempe bra. Det var til god hjelp  Very Happy :-D

mina
22.03.2008 19:46

Bra!
0
anbefalinger
kan dere ikke vise bilder med orgentlige tisser når dere skal ha bilder av det !!!!!!

christine
22.03.2008 19:52

Bra!
0
anbefalinger
Anonym2 er det noen jenter her som har lyst på gutter med knull eller ?????
det har jeg ivertfall. ps. jeg er femten år

ehm
26.03.2008 18:00

Bra!
0
anbefalinger
Heeijsann kjempe bra skrevet..Fikk masse hjelp jeg  Very Happy :-D.

Serr!??!?!?!?!
06.07.2014 18:20

Bra!
0
anbefalinger
KØØØØD!!!! Jeg som akkurT gIkk ut av 10'ende -.-


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.032 sec - 1 pageviews