Husker da du og jeg var små,
Da var himmelen aldri grå.
Vi var to spinnville harer,
Glimtet ingen av livets farer.
Når du vokser opp,
kan den lykken fort si stopp.
Jeg ble mer bevist,
og syntes livet var trist.
Jeg begynte å se sort,
Og nå vil jeg bare bort.
Jeg håper jeg får se verden blø,
Dagen før jeg skal dø.
For menneskene er slemme,
Og hører ikke på planeten hjemme.
Tenker mest på seg selv og sine,
Ja, hvorfor skulle de bry seg om deg og dine?
Vi har lagra både okser og griser,
Mens vi bare spiser og spiser.
Du er med å ødelegge et liv,
Når du kutter kjøttet opp med din kniv.