Forsøk:

 

Spalting og påvisning av karbohydrater

 

Hensikt:

 

Hensikten med dette forsøket er å vise hvordan vi på en enkel og grei måte kan spalte og påvise karbohydrater. Vi kommer også til å benytte Fehlings væske til å påvise hvilke karbohydrater vi har med å gjøre.

 

Teori:

 

Stivelse finnes i mange ulike matvarer. Stivelse er et polysakkarid, som betyr at det består av mange monosakkarider(mange ringer som er koblet sammen). Jod brukes til å påvise stivelse. Når jod reagerer med stivelse får det en mørk (grå) farge.

 

Fehlings væske benyttes for å påvise hva slags karbohydrat vi har med å gjøre (monosakkarid eller disakkarid). Fehlings væske er en sterk basisk løsning. I dette forsøket skal vi blant annet undersøke hvordan Fehlings væske reagerer med druesukker(glukose), fruktsukker (fruktose) og rørsukker (sukrose).

 

Utstyr:

 

- Vernebriller    

- 3 reagensglass    

- Kjeks

- Morter 

- 1 begerglass, 250 ml   

- Fehlings væske

- Dråpeteller- druesukker

- 3 begerglass, 80 ml 

- Fruktsukker

- Glasstav 

- Rørsukker

- Stivelse

- Varmeplate

- Jodløsning    

- Merketape

- Tusj 

 

Beskrivelse:

 

Aller først studerte vi fargen jod fikk når den reagerte med stivelse. Vi tok en teskje med stivelse i et av de minste begerglassene, og rørte det ut med litt vann. Deretter tilsatte vi noen dråper jod med en dråpeteller. Denne blandingen(1) tok vi vare på, for å bruke senere i forsøket. Da det var gjort, knuste vi en kjeks til små biter i en morter. Så tømte vi bitene opp i et 80 ml begerglass og rørte det ut med litt vann fra springen. Det neste vi så gjorde var at jeg (Johan) tok en halv kjeks i munnen og tygget den godt ( ca 1-2 min) slik at det ble en slags grøtaktig masse, og tømte alt jeg hadde i munnen i et begerglass, og rørte ut med litt vann. Det var om å gjøre å få med mest mulig av kjeksen, og mye spytt(2). Deretter tilsatte vi jod i begge begerglassene (det med bare kjeks og vann, og den tygde kjeksen med spytt og vann).

 

Så tok vi en halv teskje druesukker, fruktsukker og rørsukker i hvert sitt reagensglass. Her var det viktig å bruke merketapen og skrive på med tusj, slik at vi senere visste hvilket at reagensglassene som inneholdt hva. Da det var gjort, helte vi litt vann fra springen i hvert av de tre reagensglassene, og ristet dem godt. Så helte vi litt Fehlings væske i hvert av reagensglassene. Etter det flyttet vi alle tre over til det store begerglasset og fylte det halvfullt med vann slik at reagensglassene ble stående i et vannbad. Deretter satte vi begerglasset på en varmeplate slik at vannbadet skulle bli tilstrekkelig varmt slik at reaksjonene skulle foregå raskere. Vi hadde fått det samme resultatet uten å benytte varmeplaten, men det ville tatt lengre tid.

 

Så tok vi det begerglasset fra tideligere i forsøket som inneholdt en tygget kjeks, spytt, vann og jod(2), og satte det på varmeplaten sammen med vannbadet. Deretter tilsatte vi begerglasset (2) Fehlings væske. Til slutt spyttet Knut i den blandingen med stivelse og jod som vi hadde fra helt i begynnelsen av forsøket(1).

 

Formler:

 

Stivelse (C6H10O5)n ( Dette er formelen for et polysakkarid, stivelse er et polysakkarid. Den nøyaktige formelen avhenger av hvor mange monosakkarid-ringer stivelsen består av.)

Druesukker   C6H12O6

Fruktsukker  C6H12O6

Rørsukker C12H22O11

 

Resultater:

 

Da vi tilsatte blandingen med stivelse og vann jod fikk den en mørk blå-grå farge. Den luktet litt lite men, lukten kunne minne om mel. Etter at vi hadde tilsatt blandingen med tygget kjeks og spytt jod ble fargen fra joden raskt borte, og blandingen beholdt fargen den hadde fra før (blank, grøtaktig konsistens). Den andre blandingen som bestod av pulverisert kjeks fra morteren og vann fra springen fikk med en, gang etter at vi tilsatte den jod, en mørkere gråaktig farge.

 

De tre reagensglassene med druesukker, fruktsukker og rørsukker oppførte seg forskjellig. Før vi satte dem i vannbad hadde alle tre en mørk farge ettersom at de var blitt tilsatt Fehlings væske som har en mørkeblå farge. Etter at de hadde stått i vannbad noen minutter begynte det små forandringer. Forandringene begrenset seg til fargeforandringer. De to reagensglassene med druesukker og fruktsukker ble oransje, mens reagensglasset med rørsukker var beholdt den mørke fargen.

 

Da vi på slutten av forsøket tok det begerglasset som inneholdt spytt, kjeks, vann og jod på satte det på varmeplaten, og tilsatte Fehlings væske, skjedde det ingen fargeforandring.

 

Etter at Knut spyttet i den første blandingen som bestod av vann, stivelse og jod, skiftet den farge fra mørke-grå til å bli blank.

 

Konklusjon:

 

Da vi på starten av forsøket blandet vann, stivelse og jod, ble blandingen mørk fordi det er slik joden påviser stivelse. Blandingen med spytt, vann og kjeks forble blank selv etter at den var tilsatt jod ettersom at enzymet amylase, som befinner seg i spyttet vårt, spalter stivelse til monosakkarider. Det ble ingen fargeforandring fordi joden ikke hadde noe stivelse å reagere med. Blandingen som bare bestod av kjeks og vann ble mørk etter at den ble tilsatt jod, fordi det er stivelse i kjeksen.

Av de tre reagensrørene som vi satte i vannbad, var det bare de to med monosakkarider som skiftet farge (dvs. druesukkeret og fruktsukkeret). Det er fordi Fehlings væske kun reagerer med monosakkarider, mens rørsukkeret består av disakkarider.

 

Når vi til slutt i forsøket spyttet i den blandingen med vann, stivelse og jod, ble den blank fordi stivelsen ble spaltet av amylasen i spyttet.