Grunnen til at vi har tatt for oss dette temaet er først og fremst fordi dette er noe vi virkelig bryr oss om, noe vi har lyst til å gjøre noe med. Vi har lyst til å få andre mennesker til å forstå at den behandlingen som dyr får i dag er grusom og fullstendig urettferdig. Vi vil få andre til å hjelpe å få gjort noe med det, at andre skal bry seg og forstå at sånn smerte og lidelse er det ingen levende vesener på denne kloden (ved visse unntak som Saddam Houssein, Hitler, Osama Bin Laden osv.) som har gjort seg fortjent til. Vi vil forbedre dyrenes velferd!

 

Forsøksdyr: Er det nødvendig å pine dyr for å vinne ny kunnskap?

 

Når det gjelder dyreforsøk, så blir det brukt milliarder av dyr hvert eneste år. Bare her i Norge ble det brukt i overkant av 600.000 dyr i 1999.

 

Disse dyrene blir blant annet brukt til forskning, produkttesting, undervisning, produksjon av legemidler og en rekke andre ting. Det vil si at dyrene har blitt tvangsforet med giftige stoffer, de har fått operert inn implantater i kroppen, påført kreftbyller, operert og operert på osv. Som om ikke dette er ille nok så kan EU nå kreve rundt 10 millioner forsøksdyr til et program for kjemikalietesting. Tanken er å teste ut giftigheten av over 100.000 kjemikalier som blir brukt i industri og handels liv. Dyreforsøk med kjemikalietesting kan for eksempel gjennomføres ved at:

- Kjemikalie pumpes direkte inn i dyrets mage ved tvangsforing eller sprøyte.

- Kjemikalie smøres på dyrets hud, vanligvis på ryggen som først barberes.

- Kjemikalie inhaleres av dyret i gasskammer eller med maske over snuten.

 

Enkelte av disse forsøkene tester akutt giftighet. Det vil si at målet er å finne ut skaden eller dødeligheten ved en bestemt dose av stoffet. Akutte giftighetstester kan medføre forferdelig smerte og ubehageligheter for forsøksdyrene. Dette er lidelser som sterke magesmerter, diarè, blødninger fra kroppsåpninger, lamhet, rett og slett død etc. Det finnes også andre forsøk som har som mål å vise skadevirkningene av gjentatt eller langvarig bruk av stoffet. Dyr som mus, rotter, kaniner, marsvin, katt, hund og fisk utsettes da for forgiftning over lang tid, ofte gjennom hele livet. Heller ikke disse forsøkene er uten lidelser, lidelser som medfører langvarige smerter som muskelsvakhet, organskader og svulster etc. Bare det å bli holdt fast, å få sprøytestikk eller å bli tvangsforet er skremmende og ubehagelig.

 

Mange forsøksdyr lider sterkt, for eksempel i forbindelse med testing av giftige kjemikalier. De fleste forsøksdyr er små og gir ikke uttrykk for smerte på akkurat samme måte som oss mennesker og større dyr. Dyr som mus og rotter har ikke samme status for mennesker som

for eksempel hunder, og derfor har de fleste også mindre medfølelse med slike dyr. Disse dyrenes lidelser blir derfor lettere å overse eller bortforklare. Jo nærmere knyttet en dyreart er til mennesket, jo vanskeligere er det å akseptere dyrenes lidelser. Når det gjelder lidelser så burde ikke en dum ting som størrelse ha noe å si. Å skille mellom mennesker og dyr blir derfor kunstig, fordi lidelse er lidelse uansett hvem som føler den. Det relevante er at det gjør vondt. Som Jeremy Bentham sa det: ”Spørsmålet er ikke ’Kan de resonnere?’ eller ’Kan de snakke?’ – men ’Kan de lide?’”

 

Nesten alle dyreforsøk innebærer at dyrene blir avlet frem og holdt fanget i kunstige omgivelser, ofte i små, nakne bur uten aktivitetsmuligheter. Smågnagere, som er vanlige forsøksdyr, er egentlig aktive, nysgjerrige. Rotter har for eksempel et sterkt behov for å  utforske miljøet rundt seg, manipulere objekter rundt seg og klatre. Kaniner har stort behov for mosjon og for å grave. Forsøksdyr får sjelden eller aldri slike muligheter, selv om de er friske nok til å bevege seg, og har mentalt behov for utfordringer.

 

De fleste mennesker ser på det som galt å frarøve andre mennesker deres frihet, men hvorfor inkluderes ikke dyr i denne sammenhengen?

Grunnen til at man ser på det som galt å ta friheten fra et menneske er nettopp fordi at mennesket har et enormt behov for å utfolde seg i frihet, på samme måte som dyr har. Så hvorfor blir det ikke sett på som galt når det gjelder dem? Verken rase, status i samfunnet eller evne til kommunikasjon burde stå i veien for det, det er ikke relevant.

   

I dag finnes det svært mange alternative metoder       

 til dyreforsøk. Metoder som cellekulturer som blant annet kan brukes til fremstilling av vaksiner.

 Mikroorganismer kan erstatte dyr for eksempel ved     

 testing av hvordan gifter skader arvemassen.  

 Kjemiske metoder kan blant annet brukes til å

 Bestemme vitaminer, hormoner og gifter. Det

 finnes også matematiske modeller som kan brukes   

 til å vise sykdomsprosesser, og til å bestemme giftighetsgraden i stoffer. Datamodeller kan for eksempel vise funksjoner i organer som hjerte, lunger og nyrer, og kan benyttes til å lære opp studenter i operasjonsteknikker. Sist men ikke minst så har vi mekaniske modeller som kan brukes til opplæring i kirurgi og anatomi.

 

Som du ser ovenfor så finnes det mangfoldige alternativer til dyreforsøk. Ikke bare sparer disse dyreliv, men de er billigere enn dyr, og de gir sikrere og raskere resultater. Problemet her er dårlig publisitet, og det at enkelte internasjonale regelverk fortsatt krever bruk av de tradisjonelle dyretestene selv om bedre alternativer eksisterer. Det hele handler om tradisjon!

 

Grunnen til at dyr i det hele tatt blir brukt i forsøk er fordi de ligner på oss. De er så lik på oss at vi bruker informasjon fra dyreforsøk som direkte grunnlag for forsøk på mennesker. Du kan jo spørre deg selv: Hvis dyr og mennesker er såpass like, hva er da den etiske forskjellen på å utsette dyr og mennesker for lidelse? Altså, fysisk sett så har dyr samme evnen som mennesker til å føle smerte. Er dyrenes følelser mindre verdt enn våre? I så fall hvorfor? Hva er det som utgjør denne forskjellen?

 

Pelsdyr og pelsoppdrett: Det er dyrene som betaler den virkelige prisen!

                                                                                                                              

I norsk dyrelovgivning heter det at det skal tas hensyn til dyrs instinkter og naturlige behov, slik at de ikke skal lide unødvendig. Til tross for dette sitter tusenvis av mink og rev innesperret i bur som er under en kvadratmeter store.

 

PÅ verdensbasis blir ca. 40 millioner pelsdyr, blant annet rev og mink, drettet opp i bur. I dag finnes det ca. 1.100 pelsdyrfarmer her i Norge, ca. 6000 i hele Europa, ca. 400 i USA og ca. 360 i Canada.

 

Norsk pels fra mink og rev , kommer fra dyr som har levd hele livet i små nettingbur. I slike bur har dyrene ingen muligheter til å oppføre sg slik det er naturlig for dem. Både mink og rev er rovdyr som har behov for å bevege seg over store strekninger, de betraktes som svært nysgjerrige og aktive dyr. I naturlig tilstand lever reven som oftest i flokker eller i små familiegrupper. Spesielt rødreven har et stort behov for sosial kontakt. Reven kan ha et revir på mellom 8.000 – 200.000 dekar, det kommer an på

hvilken rase det er. Siden reven er et rovdyr så har den et naturlig behov for å oppleve jaktsituasjonen, som krever både planlegging og bruk av sansene i tillegg til fysisk styrke. Den har også et stort behov for å grave og løpe, noe som er umulig å gjøre i de små nettingburene. Revene blir enten plassert en og en eller to og to i samme bur. Burene har som oftest en grunnflate på 0,8 cm2. Disse burene har også blikktak som gjør det brennhett for dyrene i sommersolen.  I motsetning til reven så lever minken totalt isolert fra andre dyr, og er en aggressiv forsvarer av territoriet sitt. I fri tilstand liker minken å klatre og å svømme. Den har vanligvis et revir på ca. 100 km2, og den kan tilbakelegge flere kilometer i løpet av en dag. Minken har i likhet med reven det naturlige jaktinstinktet, men har heller ikke mulighet til å utføre jakt.

 

Minken blir plassert to og to til tross for deres naturlige isolasjon, bur som har en grunnflate på 0,255 m2.

 

Konsekvensene av at dyrene ikke får oppfylt adferdsbehov er blant annet at de kan utvikle abnorm adferd. Eksempler på abnorm adferd hos pelsdyr i bur kan være stereotyp adferd som gjør at dyrene for mink som blir avlivet ved gass eksempel kan hoppe rundt og angripe buret gjentatte ganger, de kan drepe valpene sine, og det er heller ikke uvanlig at de tygger i stykker sin egen kropp. Forskning viser at norske rever og mink utfører stereotyp adferd fra en halv time til en time hver dag.

Mink som blir avlivet ved gass.

 

Når revene er blitt bare 6 måneder gamle, blir de drept. Dette foregår ved at en tang stikkes inn i buret og låses rundt nakken på dyret. Deretter tar røkteren tak i halen og løfter reven ut av buret.

Annen person stikker elektroder inn i revens munn og endetarm, og holder elektrodene fast mens han setter på strøm. Flere hundre rever blir drept på denne måten på en slik slaktedag. Minken blir drept ved at den slås i hodet, og blir deretter knekt nakken på.

 

Alt dette må disse stakkars dyrene gå igjennom, bare fordi moteverden vil ha det til at folk skal sprade rundt med lik på kroppen. Når vil alle individer bli respektert for det de er?

 

Til en pelskåpe kan det gå med:

 

• 60 –80 mink
• 15 – 20 rev
• 60 – 100 ekorn
• 10 – 15 ulver eller coyoter
• 10 – 12 bevere

Andre syke tilfeller av dyremishandling rundt om i verden:

 

Visste du at….

 

• når det gjelder tyrefekting, blir oksenes stemmebånd kuttet for ikke å utsette publikum for ubehagelige dødsskrik?
• i Peru blir hunder pint til døde fordi soldatene der skal lære seg å drepe? Hundene blir hengt opp etter forbeina, uten mulighet til å forsvare seg, for så at soldatene skal gå løs på dem med slag, spark og kniv.
• i Sør – Korea blir katter kokt levende i trykk kokere, fordi de mener at kattesaft skal kurere en rekke sykdommer? Kattene blir stappet inn i trange bur mens de venter på de varme grytene.
• i Norge dør mellom 30-40.000 fjørfe under transport hvert år?
• millioner av forsøksdyr blir hvert år ofret til meningsløse forsøk?
• flere elefanttrenere fra norske sirkus har innrømmet i avisintervjuer at de straffer og slår dyrene?
• en engelsk undersøkelse viste at sirkusdyrene oppholdt seg opptil 89% av tiden i transportvognene, som er designet for transport og ikke som boplass?
• mange norske melkekyr står bundet ti måneder i året? Og at kalven fjernes fra moren rett etter fødselen, så den ikke får die?
• små griser holdes innesperret i små binger hele livet? Og at de jages inn til slakteriet ved hjelp av elektrosjokk?
• Årlig kastreres 650.000 grisunger i Norge? Kastreringen utføres av bonden selv, og uten bedøvelse. Kastrering innebærer at pungen skjæres opp, sædstrengene kuttes over og testiklene rives ut.
• 40 millioner dyr blir drept hvert år pga. pelsen, og at det er 109, 589 dyr hver dag, 4,556 dyr hver time og 76 dyr per minutt?
• 80% av amerikanske seriemordere har startet med overgrep mot dyr? Og at 40% av de som utsetter mennesker for vold, har utøvet vold mot dyr? Poenget er at hvis man mangler respekt for dyr, er det lettere å oså utøve vold mot mennesker.

Dette er bare en brøkdel av all elendigheten som foregår i dyrelivet. Dyremishandling foregår over hele verden, i ale slags kategorier. Det du er nødt til å spørre deg selv er: Har mennesket rett til å utnytte dyr for egne formål slik at det ødelegger dyrenes livskvalitet?