Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Lost in Space!

Lost in Space!

Handler om to gutters skjebne etter inntak av rusmidler.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
25.04.2004


Han var ikke lenger den samme gamle, glade Lars der han lå nærmest bevisstløs i sengen. Hadde man ikke visst bedre, hadde man sikkert fått det for seg at han var i koma, så borte var han. Hadde det ikke vært for musikken, den eneste vennen Lars hadde igjen, som ljomet igjennom rommet, kunne han kanskje ha vært borte for godt! Foreldrene hans hadde prøvd alt, men de klarte ikke å få ham til å snakke, de kunne bare vente. Han spiste i alle fall, det kunne de prise seg lykkelig for. Foruten det, virket det som om han ikke ville leve. Det hadde de helt rett i. Hadde det bare vært han.

 

Lars svevde i en helt annen verden, på en planet langt, langt vekke. Han følte han hadde havnet i et stort sort hull. Han hadde null peiling på hvor han var, og hva han gjorde der. Det var kun han, og musikken, ellers var det helt tomt, bekmørkt rett og slett, og han følte seg skikkelig alene. Savnet spiste ham opp fra innsiden, glefset store bit, slik at smerten gjennomtrengte hele kroppen. Men hva var denne smerten for noe rart? Et ondskapsfullt romvesen på desperat jakt etter mat kanskje? Han skjønte absolutt ikke en verdens ting.


 

Plutselig fikk han en underlig følelse som kom fra intet, en følelse i den ellers så tomme tilstanden han var i. Spørsmål begynte å poppe opp i hodet hans, mange vanskelige spørsmål som ” Hva i det huleste gjør jeg her?”

 

Musikken dundret i bilen, og bestevennene Lars og Thomas cruiset bortover veien. De kom ra den villeste festen de noensinne hadde vært på. Lars pleide ikke å gjøre spesielt mye ut av seg, men denne kvelden hadde han rocket hele huset. Det var ikke en eneste dame der som ikke ville ha ham. En av damene hadde tatt han med på en tur han sent ville glemme. De hadde ikke hatt noen hemninger i det hele tatt.

 

Det var midt på natten, men likevel ble det ikke helt mørkt. Månen fulgte dem mens de suste bortover veien. Det var en het sommernatt, men en sval og deilig sommervind strømmet igjennom bilvinduene, slik at håret virvlet og brisen kjølte ned de svette danseløvene. Det var ikke mange andre biler på veien, så Thomas tråkket det han hadde på pedalen, og suste bortover. Det ga ham en fri følelse, og en god følelse av kontroll. Dette var livet. Lars likte det også, i alle fall virket det slik på Thomas. Han satt nå bare der og rocket til musikken, ristet på hodet og prøvde å synge med. Det var deilig å være ung, ingen bekymringer, bare fest og moro, og veien helt for seg selv.

 

Thomas fortsatte å kjøre videre, uten å vite helt hvor han skulle, det eneste han ville var å holde seg på veien. Det endte med at de bare fortsatte å kjøre og kjøre. Inn i bilen føyk det nå en mye eklere luft, eller det kunne ikke kalles det egentlig. Det var masse eksos fra biler som hadde kjørt inn og ut av den tunnelen som nå var framfor dem, i mange dager, i flere år. At man ikke kunne rense opp disse tunnelene. Han ble sint og kjørte enda fortere. Det kunne ikke falle ham inn å trekke opp vinduene. Irritasjonen raste igjennom hodet hans, og ned på pedalen. Midt inni tunnelen kom det et lys mot dem som bare ble sterkere og sterkere. Thomas ble totalt blendet av det sterke lyset, og plutselig var han i det motsatte kjørefeltet.

 

Musikken stoppet brått, og Lars verket i hele kroppen. Hva har skjedd? Hvorfor stoppet musikken? Hvor var det blitt av Thomas? De skulle jo hjem til ham å spille gitar. Du skjønner, Thomas og Lars skulle bli rockestjerner. Men det kunne ikke bli noe av den drømmen, når Thomas aldri hadde tid til å øve. Han irriterte seg over det. Fyllesjuken hadde sikkert tatt han som vanlig. Synd, for det var Thomas som hadde talent. Han var bare ikke klar over hvor flink han var. Nå var foreldrene til Lars hos ham. Fortalte masse tull om at han lå på sykehuset, og hadde dop i kroppen. Det var visst et mirakel at han hadde overlevd bilulykken. ”Hvilken bilulykke?”, spurte Thomas seg.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil