Kabalmysteriet er Jostein Gaarder si nest mest kjente bok. Det var denne boka han fekk sitt gjennombrott i Norge med, og den er utgitt i utlandet også. Boka ble tildelt Kulturdeptartemange sin pris og Norsk litteraturkritikerlags pris for beste barne- og ungdomsbok i 1990.

I boka møter vi en 8 år gammal gutt som heter Hans Thomas og faren hans. De er på vei fra Arendal til filosofiens hjemland, Hellas. Planen er å kjøre bil gjennom hele Europa for å finne moren til Hans Thomas, kona til faren. For lenge siden, hadde hun dratt fra dem for å finne seg selv. Siden har hun ikke gitt lyd fra seg før de to får se et moteblad fra Hellas med moren til Hans Thomas som ei av modellene. Slik begynner historien om Hans Thomas og faren si reise i gjennom Europa.

I en liten landsby i Alpene får Hans Thomas fire boller av en baker. Inne i en av bollene ligger det en liten bok, som får navnet ”bolleboka”. Skrifta i denne boka er så liten at den bare kan leses ved å bruke en lupe. Heldigvis har Hans Thomas fått en lupe av en mystisk dverg han traff tidligere på reisen. Gjennom hele reisen nedover til Hellas, bare avbrutt av farens sine filosofiske røykepauser, sitt Hans Thomas og les i bolleboka.

Bolleboka er skrevet av Ludwig rett etter 2. verdskrig. Han er tysk, og har slått seg ned i Alpene. Her møter han en gammel baker som heter Albert Klages. Albert forteller Ludwig en historie om da han var ung. Også Albert kom i kontakt med en baker på den tida. Baker Hans het han. Av Baker Hans får Albert smake den perfekte brus. Purpurbrusen. Den smaker i heile kroppen, kort sagt over alt. Så begynner baker Hans å forteller historien om den mystiske øya. Baker Hans jobbet på en skute på den tida. Året var 1826. Da skuta som han seilet med gikk ned utenfor kysten av Amerika, fikk han øye på en øy. I begynnelsen virka øya liten, men da han gikk i land, virka det som at den ble større og større. Etter hvert møter han på svært mystiske personer. Alle representer et kort i en kortstokk. Hans møter også en mann som heter Frode. Han forteller at også han forliste, og at alt han hadde med seg var en kortstokk. Siden han var alene begynte han å fantasere om korta. Han gav dem personlighet, og så en dag dukka korta lys levende en etter en opp på øya.

Den siste som kom til øya, var jokeren. Han var annerledes enn de andre. Han spurte spørsmål om hvor han kom fra, og hvem han var. Hver dag på øya tilhørte et av korta, for eksempel ”Sparkonge-dag”. En av dagene var jokerdag, da det store jokerspillet skulle spilles. Jokerspillet gjekk ut på at hver av kortene hadde fått hver sin setning å si fremføre. Joker skulle lage en fortelling av setningene. Fortellingen blir satt sammen, og det viser seg at kortene bare er fantasi. Når sannheten har kommet frem, begynner øya å krympe. Det er bare Hans og Joker som klarer å komme seg frå øya. De drar til Europa, og Hans slår seg ned som baker i Alpelandsbyen. Denne historia har altså gått i arv til personer som kjem til landsbygda på en eller annen måte. Og nå er turen kommet til Hans Thomas.

I denne boka er det filosofien som står sentralt. Målet for reisa er Hellas, og på vegen dit får vi presentert mange filosofiske tanker. Faren til Hans Thomas har som oftest et eller annet filosofisk spørsmål i pausene på bilturen. Det som ofte går igjen i Jostein Gaarder sine bøker, tanken om verden, eksistensielle spørsmål og tanker som ”hvem vi er” og ”hvor vi kommer i fra”. Dette er spørsmål som spinner seg inn i en spennende historie som strekker seg fra Arendal til Athen og flere generasjoner tilbake i historia. Et annet emne som også står sentralt i Kabalmysteriet er nemlig hvordan mennesker har vanskelig for å se hvor underlig verden er. Kabalmysteriet er en bok som er fullav mange spørsmål og gåter, men likevel står de aller viktig spørsmålene om vår eksistens usvart. Det er opp til leseren og trekke sine egne konklusjoner.

På side 5 i boka, før innholdslista av boka, er det en liste over alle personene som vi møter i boka. Boka har også en liten innledning som er skrevet i nåtid. Den er skrevet av Hans Thomas noen år etter boken sin fortelling. Det er når han tenker tilbake på det som skjedde på turen nedover til Hellas. I 1. kapittel begynner historien om bilturen til Hans Thomas og faren, og vi går over til fortid. Men helt i slutten av det siste kapittelet i boka, går vi tilbake til nåtid.

"Jeg skulle så gjerne tenkt på noe annet. Men jeg vet at jeg må prøve å skrive ned alt sammen mens det ennå er noe av barnet igjen i meg." ( Eksempel på 1. person som forteller i nåtid, s.13)

"Plutselig kjente jeg at jeg satte tennene mor noe hardt. Jeg reiv av bollestoffet og ble sittende med en gjenstand på størrelsen med en fyrstikkeske i hendene. Det jeg hadde i hendene var ei lita bok. På permen stod det "Purpurbrusen og den magiske øya"." ( Eksempel på 1. person som fortel i datid, s.58)

Boka er inndelt i 5 hoveddeler. Spar, kløver, joker, ruter og hjerter. Og hver hoveddel er inndelt i 13 kapitler, hvert kapittel med navn fra et kort i en kortstokk, for eksempel "ruter dame" eller "kløver ess". Berre kapittelet om jokeren har ingen underkapittel. Alle disse kapitlene utgjør da antall kort i en kortstokk, 53 stk. Dette er vel også grunnen til at boka heter "Kabalmysteriet".

Selve oppbyggingen til boka er litt spesiell, men en metode som Gaarder har brukt i flere av sine bøker. Han fletter flere historier inni hverandre.

Inni bolleboka som Hans Thomas finner vi flere historier fletta inn i hverandre. Historien kan kanskje minne om et eventyr. De møter mystiske dverger, underlige drikker og spåkoner som har rett. Langs veien møter de på hjelpere, spor og andre folk som hjelper dem på sin reise. Dette hjelper til med å få det til å virke spennende for leseren.

Kabalmysteriet er ei bok full av bildespråk og parallellhistorier. Faren stopper stadig for å ta røykepauser. I disse røykepausene har han alltid et lite filosofisk foredrag om et emne. Når Hans Thomas finner bolleboka, kan man tydelig se paralleller mellom filosofiforedraga og historia i bolleboka. For eksempel nevner faren at han har oppdaga en planet med flere millioner innbyggere. "Den vesle planeten er bundet sammen av et komplisert nett av baner der disse smarte fyrene stadig ruller omkring i noen fargerike vogner".(s.67-68) Hans Thomas blir svært forskrekka når han hører at faren hadde oppdaget intelligent liv i verdsrommet, og han lurer svært på hvor denne planeten er. "Her", seier faren og slår handflaten i dashbordet. Planeten han snakket om var jorda, og de mystiske romvesnene var mennesker. I begynnelsen blir Hans Thomas sur fordi faren lurte han, men så går det opp for han hvor fantasisk planeten er. Med dette mener Gaarder at vi er så opptatt av å finne liv på andre planeter, at vi ikke ser hvor fantastisk vår egen egentlig er er. At vår egen verden er like underlig som en levende klode en annen plass i verdsrommet, er et sentralt emne i Gaarder sin litteratur.

En annen klar parallell er mellom jokeren i bolleboka og faren til Hans Thomas. Faren samler på jokere, og pleier å kjøpe kortstokker for å så ta ut jokeren og kaste resten av korta. Han går også rundt til folk som spiller kort og bommer jokeren. Som Hans Thomas selv seier, "…fattern oppfatta seg selv som en joker. "(s.81-82). Dette ser vi klart igjen i bolleboka. I Kabalmysteriet står jokeren som et symbol for en som undrer seg over verden. En som er litt annerledes. Han passer ikke inn i verken kløver, hjerter, spar eller ruter. Derimot så ser han gjerne mellom korta, pga. dette. Jokeren bli beskrevet som en som er "for dyp og for meget". En slik joker er altså "fattern", og etter hvert så kaller Hans Thomas også seg for joker.

Alt som vi møter i Bolleboka, er symbol på vår egen verden. Hele øya som bolleboka handler om, er et bilde på vår egen verden. Kortene fra kortstokken til Frode er for eksempel symbol på menneskene. En annen viktig del i Bolleboka er purpurbrusen. Purpurbrusen er verdens beste brus, og smaker svært mange forskjellige smaker. Kortene på øya drakk purpurbrusen, og i begynnelsen ble de smarte. Men når de fortsette å drikke av denne brusen, ble de for sløve. Bare jokeren sluttet å drikke purpurbrusen. Jeg trur purpurbrusen skal symbolisere det at menneske kanskje lett venner seg til verden (hvem veit). Når vi er barn lurer bi jo på svært mye om verden, og vi lærer oss mye. Etter hvert blir ting dagligdagse, og vi slutter å bli imponert over verden. Kortene drikker purpurbrusen, og blir sløve. De tar alt for en sølvfølge. Bare Joker, som ikke drikker purpurbrusen, undrer seg over verden, og ser hvor snål den er. "Den som har alle verdens smaker i armer og ben, glemmer at han er en mystisk dokkeman", og "den som har hele verden i munnen, glemmer til slutt at han har en munn", er setninger som beviser dette. (s.302)

Dette er en bok som passer for ca 7. klasse og oppover. For enkelte barn kan den i første omgang verke skremmende, når en ser hvor tjukk boka er. Men boka tar deg med på ei spennende og interessant reise gjennom Europa, og en lærer å se verden på en annen måte, akkurat slik som hovedpersonen Hans Thomas også gjør når han leser bolleboka. Og det tar ikke så lang tid å lese den, for det er en bok som er vanskelig å legge i fra seg. Dette er nok en av de bedre bøkene jeg har lest. Den får oss til å tenke over ting som en til som en vanligvis ikke tenker over. Og det er vel kanskje noe av det Jostein Gaarder vil oppnå med denne boken. Hvem vi er og hvor vi kommer ifra er ikke de enkleste spørsmåla å finne svar på. Men det er jo ikke det viktigste for en filosof å finne svar, men å være bevisst om det, og stille spørsmålene.