"Den drukner ei som henges skal"(J. Michelet)

Bokanmeldelse av "Den drukner ei som henges skal" skrevet av Jon Michelet.
Sjanger
Anmeldelse (bok, film...)
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2004.03.22

Den drukner ei som henges skal

’’den svarte serie’’

 

Bokfakta

Den drukner ei som henges skal, er skrevet av Jon Michelet i 1975. Gyldendal Norsk forlag Oslo. Den er også trykket i Norge, i Trondheim. Er en del av ’’den svarte serie’’ som er en serie med kriminalromaner, thrillere, grøssere og lignende.

 

<bilde>
Forfatteren

Jon Michelet ble født på Larkollen i nærheten av Moss, dette var den 14. Juli i 1944; året før krigen var omme. I sin unge alder, flyttet han til den østlige delen av Oslo, nærmere sagt til Abildsø/Manglerud området. Han har mottatt blant andre Riverton-prisen i 1980, og Språklig samlings litteraturpris i 1991. Den druknes ei som henges skal, var debutboken hans og den mottok gode skussmål. Siden den gang har en rekke med bøker kommet ut, noen gode andre mindre bra. Han var tidligere programleder i programmet Verdensmester som gikk på TV2. I tillegg til å være programleder har han vært journalist og mer til. Rød Valgallianse.

 

Handlingsreferat

Det hele starter med at vi møter journalisten Bernt Balke Paulsen på nattoget til Oslo, fra Trondheim. På vei inn til stasjonen på Oslo S ser han opp i en bygning der han ser en mann prøver å rømme fra et vindu. Det neste som skjer er at mannen blir slått ned. Ingen andre så drapet, så Balke (som han blir kalt i boka) er eneste vitne til saken. Han skynder seg til kontoret sitt og kontakter politiet. De tok saken ganske alvorlig og sendte en patruljebil rett over. Schweigaardsgate var destinasjonen, og mannen som ble satt på saken, var broren til en kollega av ham, Vilhelm Thygesen. Inni huset fant de ingenting som kunne si om noe ulovlig hadde skjedd. Etter litt informasjon her og der, fikk de fram et navn. Navnet på ekskjæresten til John Roger Johnsen, mannen som eide leiligheten. Henne ble kalt inn til avhør og der fikk de forskjellige navn og noe informasjon. Omtrentlig en uke senere, er et lik blitt funnet i en liten innsjø i Oslo. Liket var, uten særlig stor overraskelse, J.R.J.

 

En av de mistenkte til drapet, Kaare Aamot, blir også funnet død. Thygesen begynner å slippe opp for mistenkte i saken. Han ber Balke, som er journalist om å gjøre litt research. Til slutt finner de fram til mangemillionæren Victor Kielland. Han blir presset hardt i et lite avhør hjemme hos seg selv, og forteller den fulle, sjokkerende historien. Han fortalte at han og Aamot, en av navnene som kom fram i avhøret av ekskjæresten til J.R.J., hadde møtt hverandre i Syden. Der begynte de å smugle diamanter, men hvem skulle smugle de ut? Der kom John Roger inn i bildet, som forresten var trailersjåfør. Etter en stund ville Johnsen ut av hele operasjonen, og måtte derfor bli drept. Dette drapet tilsto Kielland og ha iscenesatt. Drapet på Aamot sier han at han ikke hadde noe som helst med å gjøre.

 

En tredje mistenkt i saken, Bjerke, som tidligere jobbet med Aamot, klarer å ta livet av Kielland. Han blir forfulgt ut i skogen av Thygesen og til slutt drept. Grunnen til at Bjerke gikk berserk, var en personlig vendetta han hadde, for å få sine sårt tapte 460 000 kr.

 

Persongalleri

Hovedpersoner: Bernt Balke Paulsen: Journalist for Aftenposten, som prøver å slutte å røyke. Ingen stor fan av klassekampen og lignende blader/aviser. Entusiastisk i forhold til forretningsaviser og ellers saklige blader. Kritisk i forhold til Høyre, har ikke tatt standpunkt i EF-striden. Omtrentlig 185cm høy.

Vilhelm Thygesen: Detektiv for kriminalpolitiet. Er gift, og har det ganske bra. Gir ikke slipp på noe hvis han først har fått en ledetråd.

Bipersoner: Schreiner, har et lite ustyrlig temperament, og er Thygesens høyre hånd. Kommer med tørrvittige kommentarer til stadighet.

Bjerke: Tidligere kompanjong med Aamot, som han senere tok livet av. En småpervers fyr som liker å få det på sin måte. Smånarkoman, men blir en ordentlig misbruker mot slutten av boken. Har en tendens til å være selvdestruktiv.

Vigdis Thygesen: Smårar og livlig jente som er søster til Vilhelm, og jobber sammen med Bernt. Blir sammen med han mot slutten av boka.

 

Tema

Mange temaer har blitt tatt opp i denne boka. Bl.a. forskjellen på rik og fattig. Et annet tema i boka er dette med kriminalitet, som foregår i alle små krinkler og kroker i hovedstaden. Man ser at forfatteren vil ha frem likeverd for alle mennesker, ikke at det skal være forskjell p.g.a. hvor man bor eller hvordan man ser ut (referer til første tema).

 

Motiv

Et politikammer, med store interne problemer og uenigheter, som for det meste går rundt og jager sin egen hale. Forbrytere som har fått merke det harde livet, og har blitt heller bitre. Fiendskapet som alltid er der mellom den ene siden av loven og den andre; og da selvfølgelig bindeleddet i midten av begge, journalismen.

 

Virkemidler

Det er et veldig direkte språk i boka, som jeg syns er et sterkt virkemiddel. Noe som får det til å virke en hel del råere, og da også farligere. Bemerkningene, med mye ironi, er det vist til mange steder i boken der man ’’lovpriser’’ hverandres miljøer. Ironien viser seg også i sin helhet i boka. Det blir ofte snakket i bildespråk i de forskjellige dialogene samt monologene. Dette er nok et råhetsmiddel, hvis man kan kalle dette det.

 

Miljø

Det harde miljøet i Oslo, både på østsiden og på vestsiden. I tillegg til dette, ser man også politiets mangel på midler, samt vilje.

 

Sjanger

Dette er helt klart en kriminalroman. Det var inntrykket jeg først fikk, og det er også det som står i boken. Som tidligere sagt, er denne boken en del av den svarte serie.

 

Min mening

Dette er for meg en meget god bok. Jeg klarte rett og slett ikke å legge den fra meg om kvelden; mamma skrek om at jeg skulle tidlig på skolen, men jeg klarte ikke å legge den fra meg. En meget god bok som fengsler leseren. Noe av det jeg tror var så tiltrekkende med boka, var at det var så mange moderne ord i den. Småfrekke ord, som vi bruker i dagliglivet, som gjorde at man gjenkjente seg i boka. Jeg går faktisk så langt som å gi denne boka en 6 på terningen.

 

Språk

Språket var veldig lett å forstå, nesten sånn som vi skriver og prater til vanlig. Man trengte ikke å tenke så dypt for å få med seg hva forfatteren ville fram til, en litt direkte bok.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst