Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Tjuven!

Tjuven!

Fortelling om tyveri.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
05.02.2003

Eg og Susanne hadde vore venar heile livet. Vi har gått på skulen saman sia første klasse.

Vi har gjort mye morosamt, til dømes dratt på kino og vært saman på fritida.

Susanne var ei hyggeleg jenta, heilt til problema med stelinga hennar begynte.

 

Det var laurdag formiddag om sommaren, Susanne og eg skulle på eit kjøpesenter for å kjøpe kleder.

Vi hadde akkurat fått løn, så vi gleda oss veldig.

Vi gjekk inn i ein butikk for å sjå, der kjøpte vi ein genser og ein bukse.

Eg leita etter dei billigaste kleda, mens Susanne tok dei dyraste, eg lurte på korleis ho fekk råd til det.

Vi gjekk mot utgangen, og eg begynte å tenkje,

har ho stole noko?

 

Eg skamma meg over den tanken, korleis kunne eg tenkje sånn om mi beste veninne?

Men da vi gjekk ut av butikken byrja alarmen å hyle.

Susanne blei kjempe redd, og sprang ut av butikken.

Eg blei ståande igjen, eg visste ikkje kva eg skulle gjære.

Ekspeditøren kom bort til meg å spurte om eg visste kven ho var.

Eg visste ikkje kva eg skulle sei. 

Eg måtte bli med inn på bakrommet.

Dei spurte meg om alt mulig, og eg svarte så godt eg kunne for å verne Susanne.

 

Til slutt måtte eg bare seie sannheta, eg kunne ikkje forstå korleis eg kunne svikte venninna mi på den måten.

Eg gav dei nummeret til Susanne, og dei ringte henne for å be ho komme tilbake til butikken.

 

Ho kom tilbake og blei med på bakrommet.

Der prata ho med butikksjefen og ein vakt.

Dei blei einige om å ringe foreldra hennar.

 

Foreldra kom og dei var veldig skuffa over Susanne, dei hadde ikkje trudd det om deira eiga dotter.

Butikken melde ho til politiet, og dei tok saka med til konfliktrådet i kommunen.

Der prate dei om kvifor ho hadde gjort det og korleis ho skulle gjære opp for seg.

 

Dei blei einige om at ho skulle vaske og rydde i butikken i 3 dagar, og ho skulle betala tilbake alt hun hadde stole varar for.

Ho lova at ho aldri meir skulle stele noko.

 

Nokon dagar seinare snakka eg og Susanne saman, og ho takka meg for at eg hadde sagt i frå, hadde eg ikkje gjort det så hadde ho kanskje holt fram med stelinga si.

Ho fortalte også at ho hadde stole før; i butikkar og på skulen.

På skulen hadde ho tatt ein mobiltelefon ein gong, men det var lenge sia.

Eg blei veldig skuffa over veninna mi, men vi hadde også blitt betre kjent enn før, og vi var blitt nærmare venar.

 

Så: det lønner seg å seie i frå.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil