Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Meg og Bestemor

Meg og Bestemor

Liten tekst om et forholdet mellom gammel og ung.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
25.11.2002
Tema
Alder

Bestemor er egentlig ganske grei. Hun passer på meg, og jeg kan alltid være hos henne…

Hun stiller veldig mye opp for alle andre. Innimellom lurer jeg på om hun tenker på seg selv i det hele tatt!


Bare se på sånn som i dag. Der står hun, inne på kjøkkenet og lager mat til hele familien. Vi blir ganske mange. Tante, onkel, tre fettere, broren min, meg, begge oldeforeldrene mine, og så klart: bestemor selv!

 

Men jeg vet en ting. Samme hvor gode venner vi er på utsiden, så er vi alltid like langt fra hverandre på innsiden. Hun liker ikke vennene mine. Sier de ”ikke passer for meg”. Hun sier at de ikke er ”fine” nok. Men det er hennes valg. Jeg vil ikke kutte ut noen venner for at familien skal bli fornøyd!

Og jeg vet at når de andre i familien kommer i dag, kommer jeg til å bli oversett av bestemor. Jeg vet ikke hvorfor, det bare blir sånn. Men sånn er jo livet!

 

Det kan jo hende jeg finner grunnen om jeg ser tilbake. Før var jeg hele tiden med bestemor på et eller annet. Jeg bodde mer der enn jeg gjorde hos foreldrene mine! Jeg var med over alt! Det kan ha noe med at jeg var ei snill og rolig jente som liten. Så brant huset til bestemor, og foreldrene mine skilte seg, og jeg var ikke fullt så rolig lenger.

 

Bestemor er ganske morsom på en måte når hun skal forklare meg noe hun nettopp har fått tak i. Hun prater som om jeg er en dum person. Som om jeg ikke forstår så mye.

”Se her, om du trykker på den knappen, så starter datamaskinen”

”Jada, bestemor. Jeg har lært om dette på skolen”

Helt vanlig. Hun vet at jeg lærer sånt på skolen. Hun vet at jeg vet hvordan man skrur på en ovn. Hun vet at jeg kan håndtere et kamera. Men hun stoler ikke på at jeg vil klare det. Hvorfor vet jeg ikke. Det bare er sånn!

Men jeg er glad i henne da… Tross alt!

 

Hun har levd litt lenger enn meg. Derfor tror hun kanskje at jeg ikke vet så mye som henne. Hun er også veldig glad i å vise at hun kan mye. Kanskje litt for opptatt. Ofte tar hun det for gitt at alle forstår henne. Ofte tar hun det for gitt at jeg skal være enig med henne.

Og jeg sitter igjen og lurer på hva feilen med meg er.

 

Jeg har kanskje et bra forhold til bestemor. Når vi er gode venner. Husker godt bare for noen dager siden, da jeg var ute og spiste med henne og noen venner av henne. Alt jeg sa når jeg gikk, var ”takk for maten”. Når jeg var på døra, kunne jeg høre noen lave stemmer som skrøt av hvor høflig jeg var. Det er visst veldig viktig å være høflig. Etter hva jeg har hørt. Derfor prøver jeg å være så høflig som mulig.

Alt i alt så må jeg si jeg forstår at bestemor bekymrer seg. Hun har jo vært igjennom litt hun og. Jeg er glad i henne. Hun er en person som betyr mye for familien. Dessuten, uten henne hadde ikke jeg vært til! Ikke sant?

 

Det er sånn et forhold kan være mellom bestemor og barnebarn.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil