- gullalder
- Norge - en ravnekrok (var i utkanten)
- Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Christian Krogh, Alexander Kielland,Bjørnstjerne Bjørnson, Amalie Skram, Jonas Lie, Arne Garborg
- Realismen: realistisk samfunnslitteratur så dagens lys - det moderne gjennombruddet
Farlige bøker
- Henrik Ibsen - «Gjengangere»
- Personer: Pastor Manders, Fru Alving
- pastoren ser i fruens bøker og blir svært forferdet
- det kunne vært mange bøker som lå der på bordet og som gjorde pastoren «skremt», f. eks:
- «Om undertrykkelsen av kvinner» av J.S Mill - om likestilling
- «Om artens opprinnelse» av Charles Darwin - om menneskene/apene felles avstamning
- en bok av Søren Kierkegaard - om etikk og moral
- en bok av Georg Brandes - oversatte og skrev selv
- Georg Brandes: holdt fordrag og forelesninger, oversatte og skrev - gjøre folk oppmerksomme på tanker/ideer
- diktning i Norge - livsfjern romantikk
- på tide med aktuell litteratur
- «Problemer under debatt» - nytt litterært slagord
- realistiske skildringer av fattigdom, urettferdighet, kvinneundertrykkelse og misforhold i samfunnet - Charles Dickens
- rystende realistisk skildring av en kvinne og hennes ulykkelige ekteskap og tragiske skjebne - V. Hugo &
G. Flaubert
- realismen brøt løs i Norge i 1875 - takket være Georg Brandes, det industrielle gjennombruddet og den politiske utviklingen
- Bjørnstjerne Bjørnson - 1875: «Redaktøren» og «En Fallitt» - tema: tvilsom forretningsmoral og konkurs, forsømt hustru og opprørsk datter som bryter ut av rollemønsteret
Tidens skjønnlitterære opprørere
- Henrik Ibsen - «Samfundets støtter» - 1877
- samfunnsstøttene var hyklerske og korrupte
- hovedperson: konsul Bernick - bruker innfytelse og makt på uhederlig vis
- dobbeltmoral og kvinneundertrykkelse vanlig i samfunnet
- må gi tapt for Lona Hessel
- frihet og sannhet
- samfunnet skulle ikke alltid ha retten på sin side, man skulle ikke bøye seg for konvensjoner og autoriteter
- enkeltpersonene hadde retten og sympatien på sin side når de gjorde opprør mot samfunnet
- dikterne viste veien til sannhet og frihet for den enkelte.
- konsul Bernick i «Samfundets Støtter» - stod fram og fortalte byens borgere at han hadde levd på en løgn og at han hadde nådd samfunnstoppen med fusk og fanteri.
- Han sier at han vil ut av usannheten. Kvinner har hjulpet ham med å komme fram til dette: en trofast hustru og en opprørsk svigrinne
- Henrik Ibsen - «Et Dukkehjem» - 1879
- en kvinne er talerør for sannheten og avslører hykleriet
- hun gjør opprør mot samfunnets konvensjoner i handling
- forlater mann og barn
- kvinnene skulle i det samfunnet en søt og yndig hustru for sin mann og en snill mor for sine barn- ikke gjøre opprør.
- personer: Nora og Helmer
- et slag i ansiktet for det etablerte samfunnet
- Georg Brandes fornøyd med utviklingen
- Alexander Kielland - «Garman og Worse» (1880) og «Gift» (1883)
- manglet ikke opprørske sannhetssøkere eller unnfalne samfunnsstøtter
- ekteskapet, kirken og skolen - de gamle, trygge samfunnsinstitusjonene var brennende temaer i de realistiske verkene som kom ut i 1880-årene.
- Ibsen, Kielland og Bjørnsom - kvinneskikkelser som sannnhetsforkjempere og opprørere.
- Jonas Lie også, men han skjulte det bedre.
Naturalisme - realisme
- En naturalistisk roman:
- svært detaljert beskrevet
- livet vises fra de mest skremmende og dystre sider
- man beskrev fattigdom, sykdom og død med alle frastøtende enkeltheter
- tabulagte emner skulle fram i lyset
- determinisme - mennesket bestemt av arv og miljøet vi vokser opp i. Kan ikke fri oss fra det.
- vi er styrt av naturlovene, og det er samfunnet som former oss
- ingen direkte utalt samfunnskritikk
- skulle gi en objektiv beskrivelse av rystende samfunnsforhold, uten noen løsning på elendigheten.
- -eks. «Livsslaven» av Jonas Lie og «Fra Kristiania-Bohemen» av Hans Jæger
- viser hvordan miljø og samfunnsforhold ødelegger menneskene.
- Emil Zola utformet naturalismens program
- fikk mange tilhengere
- En realistisk roman:
- mennesket - et fritt vesen
- vi kan selv gjøre noe med vår egen sjebne.
- alltid samfunnskritikk som siktemål
- styrer unna de mest groteske detaljene enten de beskrev fattigdom eller kjønnsliv
Bjørnstjerne Bjørnson
- sloss for de svake og undertrykte
- 1832-1910
- født i Kvikne i Østerdalen
- gikk på skole i Molde fra han var 12 til han var 17 år.
- var veltalende - forsvarer for de svake
- fikk sin artium på Heltberg studentfabrikk - traff her likesinnede
- faren ville at han skulle bli prest, men han ville bli dikter
- gift med Karoline Reymers, ble far
- Dikter og landsfader
- Henrik Wergeland var hans store forbilde - diktet og kjempet i Wergelands ånd
- Han skrev i begynnelsen nasjonalromantisk (om bondesamfunnet og Norges fortid)
- vekslet mellom historiske skuespill og bondefortellinger
- «Synnøve Solbakken» (1857), «Arne» (1859) og «En glad gutt» (1860)
- Han var en av de første til å skrive i den nye realistiske, samfunnskritiske stilen.
- Brøt med kirken etter en religiøs krise i 1870-årene
- Gav uttrykk for sitt syn i «Salme II» og «Over Ævne I» - mirakeltro over menneskeevne
- stod til venstre i det politiske
- Nobelpris i litteratur i 1903
Henrik Ibsen
- 1828-1906
- en av tidens største dramatikere - kan nevnes sammen med William Shakespeare
- «Peer Gynt» - det norskeste av alle Ibsens stykker
- Ibsens forfatterskap - en oversikt:
- har skrevet 25 skuespill og en diktsamling
- kan deles inn i tre tidsepoker:
- 1850-1864 - Sagaskuespill
- mest nasjonaldramaer og historiske skuespill: Fru Inger til Østråt, Gildet på Solhaug, Hærmændene på Helgeland og Kongsemnerne.
- ikke hans beste periode
- «Kongsemnerne» (1863) - mesterstykket i læretiden
- 1851-1857 - knyttet til Ole Bulls teateret i Bergen
- traff Suzanna Thoresen, flyttet til Kristiania
- 1857-1864 - hadde den kunstneriske ledelsen på Det Norske Theater
- pengeknipe, alkoholproblemer, uflidd
- «Kjærlighetens komedie» (1862) - latterliggjøring
- 1866-1873 - Idèdramaer
- ville skrive ut sin vrede og sin skuffelse over Norge
- Ibsens idèdramaer: «Brand» (1866), «Peer Gynt» (1867) og «Kejser og Gallilæer»(1873)
- et idedrama følger en ide, en tanke til ytterste konsekvens.
- «BRAND» - Brand føler at han har et kall: å være sjelesørger for folket i den værharde fjellbygda - Gud for alle pengene
- slo igjennom med dette stykket - fikk diktergasje og stor anerkjennelse
- ble et «nytt» menneske - penere, velstelt osv
- «PEER GYNT» - Peer, motstykket til Brand.
- Peers valgspråk «Gå utenom»
- et oppgjør med unnfallenhet i norsk væremåte og dessuten et selvoppgjør.
- fantasi. Inspirert av folkeeventyr og sag, men ikke nasjonalromantisk
- 1877-1884 - Samtidsdramaer
- 1877-1899 - skrev sine 12 samtidsdramaer.
- var ofte for radikale og virket støtende på publikum. Det kunne derfor ta mange år før de ble oppført på scenen. «Et Dukkehjem» og «Gjengangere».
- fulgte opp Brandes krav til «Problemer under debatt»
- Hans teknikk: få personer, kort tid, enhetlig handling, retrospektiv teknikk
- Retrospektiv teknikk: Etterhvert som handlingen går på nåtidsplanet, får vi vite hva som har skjedd i fortiden, samtidig som konflikten i stykket tilspisses, og går mot en ubønnhørlig tragisk slutt.
- brukes f. eks i «Villanden», «Genganger» og «Hedda Gabler»
- «Gjenganger - En Folkefiende» ble stemplet som usedelig.
- Tok opp tabuemner som: kjønnssykdom, incest og barmhjertighetsdrap.
- «En folkefinede» - Ibsen fikk ut sin forakt for hykleriet og spissboreglighetengjennom hovedpersonen Stockmann
- 1884-1899 - Symbolikk og Selvoppgjør
- Fra «Villanden» til hans aller siste drama var han opptatt av enkeltmennesket
- symbolbruk ble en sentral del
- Villanden et symbol på det skadeskutte menneske
- «Hedda Gabler»
- mest fortettede drama om en kvinnes splittede sinn
- Hedda: Oppdratt som en gutt, gifter seg med en mann hun ikke elsker.
- Hun lengter etter skjønnhet og idealisme, men må henslepe sitt liv i passivitet og trivialiteter, fanget av datidens kvinnerolle.
- I de siste stykkene sine setter han spørsmål på om han har brukt livet sitt til de rette tingene. Har han sløst bort livet sitt? Eks. «Bygmester Solnes»
Alexander Kielland
- 1849-1906
- en av de mest samfunnskritiske romanforfatterne i realismen
- tok Georg Brandes på alvor
- bøkene hans vakte på den tiden stor forargelse
- fikk ikke diktergasje, Bjørnson sa fra seg sin i protest
En radikal aristokrat:
- satte fingeren på ømtålige punkter i samfunnet: skole, kirke, hykleri, kapitalisme, konfirmasjon, svindel og klasseskille
- var en «stilig herre på byen»
- han hadde en velutviklet sans for hva som var sannhet og rett.
- Følte harme over urettferdighet i samfunnet o.l
- «Noveletter» (1879) - underholdende, velskrevne og elegante - men tydelig samfunnskritisk snert
Et hovedverk:
- «Garman & Worse» (1880) - fikk bruk for hele sin stilkunst
- kontraster mellom fattig og rik
- Garman setter barn på sypiken Marianne. Ha slipper unna, hun må svi. Hun blir syk og dør
Kritiske romaner:
- «Skipper Worse» (1882) tema: religiøst hykleri og religiøs fanatime
- «Gift» (1883) skolen og kirken skyteskive
- lille Marius dør av latinpugg - satt på spissen
- vennskap mellom to gutter fra forskjellig bakgrunn/klasser
- angrep på skole, konfirmasjonsundervisningen og alt hykleriet omkring kirken.
- skrev 9 romaner tilsammen
- nyromantikken i 1890-årene passet ikke Kielland
Amalie Skram
- 1846-1905
- født i Bergen
- moren fødte 9 barn, men bare 5 levde opp
- faren drev småhandel, gikk konkurs og flyttet til Amerika
- giftet seg med August Muller 18 år gammel og gikk uforberedt inn i ekteskapet.
- ble skilt etter 13 år - skilsmissen skandaliserte henne
- hun opplevde mye på reisene, men fikk nervesammenbrudd og ble innlagt på Gaustad
- vi kan se hennes liv gjennom forfatterskapet
- giftet seg med Erik Skram - skrivekunsten hennes ble da forløst
- ble hånet i Norge som skilt, kvinnelig forfatter
- Arne Garborg og delvis Bjørnstjerne Bjørnson var de eneste som støttet henne.
- «Constance Ring» (1885) - hennes første roman
- «Lucie», «fru Ines» og «Forrådt» - bygd på hennes eget liv - var ekteskapsromaner
- Var naturalist i både holdning og stil
- bøkene er objektive og referende
- detaljerte skildringer av samtaler, miljø og personene snakker sin egen dialekt.
- Skildrer det mest makabre - legger ikke skjul på noe
- ingen konklusjoner - de må leseren selv trekke
- «Hellemyrsfolket» (1887-1898)
- mennesken lever en evig kamp for tilværelsen
- noen prøver å komme seg opp, men klarer det ikke. Ender med sykdom og alkoholisme
- består av fire bøker
Kristiania-bohemen
- noen gjorde opprør mot vedtatte normer og levde et «fritt» liv, de foraktet den borgerlige moral
- bla Hans Jæger - den ubestridte lederen
- Christian Krogh - sammen satte de opp ni «bohembud»
- H.J - skrev «Kristiania-Bohemen» med detaljerte erotiske beskrivelser
- noen av bøkene hans kom ikke ut i Norge før i 1870 pga intime beskrivleser
- Jonas Lie forsvarte ham
- Christian Krogh - skrev «Albertine» ble beslaglagt - handler om prostitusjon
- brukte boka og malte ut i fra romanen