Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Energi og Karbonkjemi

Energi og Karbonkjemi

Notater til prøve om Energi og karbonkjemi (Naturfag kap. 2 og 3).

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
10.05.2002


Energi

 

Energi har mange forkledninger

 

Energi kan deles inn i to former som heter Bevegelsesenergi og stillingsenergi.

De er veldig viktige for vi kan dele all energi inni disse to hovedformene for energi.

Alt som beveger seg er bevegelsesenergi og alt som kommer ut av at noe har en bestemt stilling eller posisjon er stillingsenergi. Stillingsenergi egner seg mest til å lagre energi. Eks om sommeren kan vi spare vannet opp i en demning men så når vinteren kommer og vi tenger strøm kan vi slippe det ut og lage energi.

 

Energi overganger- fra det ene til det andre

 

Energien kan føres fra en form til en annen. Når du sykler gjør du det ved å energi i muskler over til sykkel. Det er energien fra sola som holder jorda i gang. Nesten alle energikilder kommer fra sola. En energikjede viser hva som skjer med energien.

 

Krefter - De dytter og drar

 

Vi kaller det en kraft når noe dytter på eller drar en gjenstand. Kraft måles i newton som er oppkalt etter Isac Newton en vitenskapsmann. Friksjon er det som hindrer bevegelsen mellom gjenstanden og underlaget. Dette er veldig forskjellig hvor bra friksjonen er på grunnen av stoffene som glir mot hverandre. Desto glattere det er desto mer friksjon er det. Uten friksjon ville ikke krittet hengt fast på tavla, skruen ville falt ut av taket eller strømpen på benet.

 

Tyngden er kraft som trekker en gjenstand mot bakken. Tyngden til en gjenstand varierer, mens massen er den samme overalt.

 

Arbeid og varme – overføring av energi

 

Energi kan overføres på to måter: Ved arbeid eller ved varme.

Varme er energi som strømmer fra et sted med høy temperatur til et sted med lav temperatur.

 

Men hva er egentlig energi?

 

Energi er noe som får noe til å skje.

Ordet energi kommer fra det greske ordet energeia, som betyr virksomhet eller aktivitet.

Hviss vi holder en ball i hånden er det stillingsenergi så lenge ballen er i ro. Hvis vi slipper den minker stillingsenergien til ballen gradvis. Den får altså større bevegelses energi. Ballen mister ikke energi men energiformen endres gradvis etter hvert som ballen faller.

Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform til en annen.

For vær gang vi utneytter energien blir den vanskeligere å utnytte neste gang.

 

Energikilder – Bare noen varer evig!

 

Fossile energikilder er laget av døde planter og dyr.

Ikke-fornybare energikilder er basert på lagerressurser som vil ta slutt.

Fornybare er energikilder som fornyes hele tiden. De fleste av disse energikildene får sin energi fra sola.

 

 

Sammendrag

 

  • Energi er det som får one til å skje. I alle situasjoner der noe skjer, overføres det energi.
  • Energi måles i joule (J)
  • Alle energiformer kan deles inn i bevegelsesenergi og stillingsenergi:

Alt som beveger seg, har bevegelsesenergi. All energi som kommer av at noe har en bestemt posisjon eller stilling, er stillingsenergi.

  • Energi kan lagres som stillingsenergi.
  • En energikjede forteller hvordan energien overføres fra gjenstand til gjenstand. Energikjeden forteller ikke hva som skjer med all energien.
  • Vi kaller det kraft når noe dytter på eller drar en gjenstand.
  • Kraft måles i newton (N)
  • Tyngden er en kraft som trekker en gjenstand mot bakken.
  • Tyngden til en gjenstand varierer, mens massen er den samme overalt.
  • Energi kan overføres på to måter, ved arbeid eller ved varme.
  • Arbeid = kraft ganger strekning.
  • Varme er energi som strømmer fra et sted med høy temperatur til et sted med lav temperatur.
  • Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra em emergiform til en annen.
  • Vi kan bare utnytte energien til noe nyttig når vi overfører den fra et sted til et annet.
  • For hver gang vi utnytter energien, blir den vanskeligere å utnytte neste gang.
  • Ikkefornybare energikilder er kilder som er basert på å ta slutt.
  • Fornybare energikilder fornyes hele tiden. De fleste av disse energikildene får energien sin fra sola.

 

Karbonkjemi

Karbonets mange ansikter

Stoffer fra plante og dyreriket er kalt organiske stoffer, mens stoffene fra
mineralriket ble kalt uorganiske.

Diamant og grafitt
To sider av samme sak

Både bly og diamant er bygd opp av samme stoff, nemlig karbon. Det er rart
at de to stoffene kan være så ulike når de er bygd opp av samme stoff. Bly
knekker fort, mens diamant er det hardeste stoffet i verden. Diamant leder
ikke strøm, mens bly er en bra strømleder. Den eneste grunnen til at
stoffene er så forskjellige er måten de er bygd opp. En ting har de i
felles og det er at de har begge et høyt smeltepunkt. Gunnen til det er at
det er vanskelig å bryte de sterke bindingene som finnes i de to stoffene.

Karbonkretsløpet - en evig rundans

Karbonet ligger i millioner av år i bakken før det kanskje blir hentet opp i
en oljebrønn og solgt som fyringsved til en familie. Inne i ovnen omdannes
oljemolekylet, og karbonatometslår seg sammen med to oksygenatomer og
slippes ut i lufta. En dag kommer det inn i et blad der det foregår
fotosyntese. Snart er det bygd inn i et sukkermolekyl , som etterpå blir
lagret til stivelse.
Dn kan gå videre mange veier. Det kan visne og falle ned på bakken og så det
kommer ut i lufta igjen. Det kan også bli spist av et dyr og bli utpusten
til det dyret. Planter og dyr dør og forsvinner, men atomene de er bygd opp
av forsvinner aldri.

Karbonet holder 4 hender

Mer enn 95% av alle stoffer som vi kjenner til inneholder karbon.

Grunnstoffet har atomnummer 6
Fire i ytterskallet sitt men ønsker seg 8. Det har 2 elektroner i det
innerste skallet.

Alkaner - en gruppe av hydrokarboner

Når karbonatomer danner kjeder, er det alltid sammen med andre atomslag.
Mange ulike grunnstoffatomer kan hekte seg på kjedene, men de aller
vaneligste er hydrokarbonene. Ofte er de eneste stoffene som er bygd sammen
karbon og hydrogen og da kalles det hydrokarboner.

Perlekjeder av karboner

Hydrokarboner som kalles Alkaner er bygd opp likt men de har forskjellig
lengde.

Modeller forteller aldri hele sannheten

Det er ikke lett å finne på navn til alle de molekylene som finnes. Det er
på en enkel måte satt opp med et etternavn og et fornavn slått sammen i et
ord. Fornavnet forteller hvor mange karbonatomer det er i molekylet, mens
etternavnet forteller hvilken gruppe den hører til. fornavnene til de fire
første alkanene er blitt tilfeldig men resten er oppkallt etter greske
tallord. Eks: pentan er et alkan Det ser du fordi det slutter med an.
Fornavnet er pent og oppkallt etter pente som er det greske tallordet for 5

 

Det er lengden på molekylkjeden som avgjør om et hydrokarbon er gass, væske eller flytende. De må være små for at de skal kunne bevege seg fritt i forhold til hverandre. Alkanene med 5-17 karbonatomer er væsker. Desto lengre de er jo mer ligger de sammen. De korteste kan lett fordampe og bli til gass.

 

Metan – kjært barn har mange navn

 

Hydrokarboner inneholder bare hydrogen og karbon.

 

Noen av alkanenes slektninger

 

Alkener

Alkenene har molekyler med en dobbeltbinding i karbonkjeden. Når to karbonatomer deler en dobbeltbinding har de færre elektroner til å lage bindinger med hydrogengassatomer.


 

Plast er bygd opp av kjempemolekyler. Molekylene består av mange like småmolekyler som har hektet seg sammen til lange kjeder. Slike stoffer kalles polymerer.

 

Kunstige stoffer kan være miljøfiender

 

KFK er forkortelse for klorfluorkarboner. Fordeler med stoffet er at det nesten ikke reagerer med andre stoffer, de er ikke brennbare og de er billige å produsere. Det som skjer med KFK er at de spaltes når de kommer ved høyere luftlag. Da dannes det frie kloratomer, og de går til angrep på ozonmolekyler i stratosfæren. KFK gasser er derfor farlige for ozonlaget som beskytter jorda mot ultrafiolette stråler.

DDT var et veldig populært stoff da det kom ut. Det drepte insekter som førte med seg malaria og matproduksjonen økte da innsekter forsvant, men det viste seg at det drepte mange innsekter som var bra og det tok lang tid før det ble brutt ned. Det hopet seg tilslutt ned i næringskjedene. Fugler som fikk det i seg fikk mindre levedyktige unger. Det er nå forbudt i de fleste land i verden.

 

Alkoholer

Det finnes mange ulike alkoholer. Alle inneholder en eller flere hydroksylgrupper (OH-grupper).

 

Etanol

Alkoholen som er mest kjent. De er blitt kjent siden menneskene begynte å dyrke vindruer for flere tusen år siden. Gjærsoppen inne i druene omdanner druesukkeret til etanol og karbondioksid. Når druene blir knust gjærer druene seg selv:

 

Druesukker ------- etanol + karbondioksid

 

Det går an å lage etanol ved gjæring av andre stoffer som inneholder sukker eller stivelse. Den er nesten like giftig som metanol, men hviss en person drikker for mye etanol kaster personene opp eller sovner i rusen før det er livstruende.

 

Sammendrag

 

- Diamant og grafitt er uorganiske forbindelser som bare består av karbonatomer.

- Karbonatomer på jorda går i kretsløp. Når molekyler som inneholder karbonatomer, brytes ned, brukes karbonatomene som byggesteiner i nye molekyler.

- Hydrokarboner har molekyler som bare er bygd opp av hydrogen og karbon atomer.

- Hydrokarbonmolekylene kan være kjeder eller ringer.

- I alkanene holdes alle karbonatomene sammen med enkeltbindinger. Alkenene har en dobbeltbinding i molekylkjeden, og alkynene har en trippelbinding.

- Polymerer er stoffer som inneholder lange molekylkjeder , med mange tusen karbonatomer i hvert molekyl. Kjempemolekylene dannes ved at små , like molekyler slår seg sammen og lager en lang kjede.

- I fluorkarboner (KFK) er noen eller alle hydrogenatomene i hydrogenatomene i hydrokarbonet skiftet utmed klor – og fluorkarboner. KFK gassene bryter ned ozonlaget.

- Alkoholene er en egen familieav organiske stoffer. Alle alkoholmolekyler inneholder en OH-gruppe (hydrooksylgruppe).

- Likt løser likt. Organiske løsemidler brukes til å løse opp organiske stoffer.

- Organiske løsemidler kan tas opp i kroppen gjennom lungene og gjennom huden. De kan lage varige skader på nervesystemet og på indre organer.

 

 

Lys og farger – Øyet som ser

 

Refleksjon – fram og tilbake

 

Gjenstander som sender ut sitt eget lys kalles ekte lyskilder. Den viktigste er sola, men Lyspære, blå stearinlys og parafinlamper er også gode eksempler på det. Andre lyskilder sender tilbake lys når lyset treffer dem og blir reflektert.

 

Hvordan virker et speil?

Når et lys treffer et speil et plant speil, er refleksjonsvinkelen like stor som innfallsvinkelen. Dvs at viss det kommer inn fra 60 grader kommer det ut fra 60grader.

Når lyset lyser fra speilet og på deg blir det reflektert tilbake til speilet og det danner et bilde av deg.

 

Hva skjer når speilet treffer en krum flate?

 

Speil som ligner på utsiden av en ball kalles konvekse bilder. Slike speil forminsker bildet.

 

Konkave speil

Speil som har form som innsiden av en ball, kalles konkave speil. Slike speil forstørrer. Noen konkave speil kalles parabolspeil. Hvis det kommer parallelle Stråler reflekteres alle på et spesielt sted. Dette punktet kalles brennpunkt.

 

Konvekse linser er tykkest på midten, og samler lyset.

Konkave linser er tynnest på midten, og sprer lyset.

 

Fotokameraet

 

Speilreflekskamera kommer lyset inn gjennom et objektiv som består av flere linser. I objektivet finnes også blenderåpningen, som regulerer hvor mye lys som skal inn i kameraet. Lyset treffer flere speil og blir sendt mot søkeråpningen, som vi kikker gjennom før vi tar bildet

 

Sammendrag
  • Vi kan se det som er rundt oss, fordi lysstrålene fra en lyskilde reflekteres fra gjenstandene mot øyet.
  • I et speil reflekteres alle lysstrålene på lik måte, slik at vi ser bilde av oss selv i speilet. Refleksjonsvinkelen er like stor som innfalsvinkelen.
  • Et konvekst speil forminsker, mens et konkav speil forstørrer.
  • Når lyset går fra luft til glass eller vann, blir det brutt slik at brytningsvinkelen er mindre enn innfallsvinkelen. Når lyset går motsatt vei, blir brytningsvinkelen større enn innfallsvinkelen.
  • Ved totalrefleksjon stenges lyset inne i for eksempel vann eller glass. Totalrefleksjon skyldes måten lyset blir brutt på i overgangen fra vann eller glass til luft.
  • Totalrefleksjon utnyttes i optiske fibrer, som kan brukes til å overføre data, fjernsyns eller telefonsignaler.
  • Konvekse linser samler lysstrålene, og konkave linser sprer dem.
  • Det hvite lyset fra sola består av alle regnbuens farger.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil