Et liv til overs i verden
Et liv til bry for dem
En dag jeg satt alene
De glemte meg igjen
En tåre rant langs kinnet,
De hadde det så bra.
Jeg var den ene gutten
Den ingen ville ha
En trøst jeg fant i sorgen
Hun satte plaster på
Men såret ble der alltid
Mine venner var så få
En tanke til dem alle
Mens dagen svinner hen
Et vennskap som aldri var,
De glemte meg igjen.