Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Enkelte ord er som arr

Enkelte ord er som arr

Ord som setter spor.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
20.05.2013


Bak parken kommer mørket smygende, klar for å ta de siste lysstrålene som er igjen. Det eneste tegnet fra sommeren som finnes er en forblåst smørblomst. Blomsten ved siden av er visnet. Vinden griper den og lar den smuldre opp samtidig som trærne får smake på den kalde brisen. Selma befinner seg på noe kaldt og fuktig. Jorda som er dekket med haugevis av barnåler stikker hard mot den spinkle ryggen. Skikkelsen over henne har en betraktelig tyngre og mer brutal kropp. Utrolig nok så skriker hun ikke, men tårene som triller nedover kinnet er tause bevis på lidelsen hennes. Øynene svartner der hun ligger i en svak dis av bevisstløshet, men det er fortsatt mulig å høre stemmene. De eldre guttene avslører med skjærende ord at de morer seg. ‘’Hore, billig og bitch’’ blir gjentatt utallige ganger. De skjærer i henne like lett som det er å rive i stykker en ussel smørblomst. Tidligere hadde hun ruset seg på følelsen hun fikk når de kalte henne tiltrekkende. Går det an å være så dum?


 

Foran parken ligger det en populær Burger King hvor lyset fra lampene er for sterkt. Hit-låtene fra sommeren blir spilt gang på gang, som et siste farvel til varmen. Sondre venter utålmodig på bestillingen sin. Hjertet banker for hvert sekund. Han er nemlig nervøs for at de eldre guttene skal gå forbi. Tenk hvis de oppdager han? Feit, stygg og diger. Ordene er som arr og han orker ikke høre de på nytt, men heldigvis kan han puste lettet ut idet han kaver med å få opp døren.

 

Nøyaktig åtte timer og syv minutter senere står hun ensom under det enorme treet i parken. Øynene er forgråtte og rødlige. Strimler av svart maskara gjør kinnene hennes dystre imens frosten ligger som et magnetlag over huden hennes. Håret er bustete og klamt. Hun er lettkledd. Sømmene i de få plaggene viser små spor av blod, men svære spor av smerte. Som et nervepirrende vrak ber hun om at de store og grønne greinene skal fange henne. Pakke henne inn og skille henne fra verden.

 

‘’Er alt bra med deg Selma vennen? utbryter moren med et forfjamset blikk‘’ Jada, er bare trøtt’’ stammer Selma og kysser det sminkede fjeset hennes som framhever de fleste av rynkene, men som får huden til å gløde. De lette føttene subber mot den nedslitte asfalten når hun beveger seg med anspent gange. Som vanlig er de magre hendene hennes plassert inni jakkelommene, men i dag er de klamme og skjelvende isteden for frosne. Ordene er som arr. Samtidig som lukten av kald og våt høst presser seg inn i neseborene og fordeles som gufs rundt i kroppen, glimter hun dem ved skoleporten. Selma gulper dypt når hun ser den sprukne leppen til Amir åpne seg. Selvfølgelig slipper han ut en av sine tørre vitser imens han bader seg i latter.

 

‘’Ses senere Sondre vennen’’ nynner moren idet han trår inn i yttergangen etter en solid frokost. Et smil fylt med hvite, men tydelig bleknede tenner prøver å slukne sorgen som snart brenner han opp. Med et irritert blikk snor Sondre seg unna og går bestemt mot ytterdøren. Siden gangen er såpass trang for dem, senker hun skuldrene skuffet for å gi han den ekstra plassen han trenger.

 

En syrlig smak i munnen hennes sprer seg og lyset fra klasserommet legger sin glans ned på den knall lilla neglelakken hennes, som til gjengjeld får huden hennes til å virke enda blekere. De skarpe neglene kutter henne i håndflaten, men det er ordene hun tenker på. ‘’ Hun er løs da’’. Til og med et par av jentene i klassen tvinger henne til og snu seg vekk med et tungt drag i fjeset. Siden en sterk og intim rødfarge klatrer opp fra halsen og videre til fjeset hennes. Så enkelt blir sporet dypere.

 

Hundre meter bortenfor, gjennom tre vegger og to klasserom sitter Sondre alene og gafler i seg maten sin. Han liker smaken på lik linje som han liker ensomheten. Begge deler føles godt og begge deler prøver å dekke over de vonde sporene kroppen er belastet med. Han føler at én uke går like tregt som de andre sin ventetid fra vinter til sommer. I pausen av tyggingen hører han at Amir hever stemmen etterfulgt av en brusende latter. ‘’Svære Sondre, pass på at ikke genseren din sprekker’’ Ordene graver i han og er med på å legge en grusom plan.

 

Senere på dagen viser himmelen en vakker og fortryllende solnedgang. Både Selma og Sander tusler med triste steg mot benken i parken. Den lette brisen kjærtegner kroppen til Sander og leker med de nyvaskede krøllene til Selma. Munnen hans er opptatt med å utnytte siste rest fra den ovnsbakte middagen idet han ser en liten skikkelse i det fjerne. Hjernen hennes er opptatt med å takle de sårende ordene som faktisk er verre en brutaliteten hun hadde mellom beina sine. En likhet er at begge er skadet innvendig. I tillegg ønsker de en slutt på alt. Tankene deres jobber febrilsk med å nekte dem valget de ha tatt, men noen ganger kan spor bli for dype.

 

‘’Hei’’ sier Sander nølende til Selma med en knusktørr stemme. Med en gråt pressende langt opp i halsen klarer hun å få fram ‘’ Jeg er sykt lei dem. Jeg er så lei alt ‘’. Uten å nøle går de mot hverandre og utveksler en lang klem. Ingen bryr seg om de ekstra kiloene til Sander og ingen bryr seg om det som skjedde i en tåpelig skog.

 

Vinden blåser høylytt og presser dem sammen. Presser dem tettere akkurat som om det er meningen. Slik som det er meningen å blande saft med vann. De klemmer fortsatt. ‘’ Vi skal viske ut sporene og vise dem hvor mye et ord kan såre’’ smiler han gjennom tårevåte øyne. Selv om det er en lang vei igjen til lykke, er allerede et håp begynt å utvikle seg. ‘’ Vi skal klare det sammen’’ sier Selma og Sander i kor.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil