Søk i stiler
 

Psykologi 1 (sammendrag)


Sammendrag av boken Psykologi 1.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:08.02.2013
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Fag i skolen
Psykologi
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook
Bilder: Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.



Psykologi er læren om sjelen

Psykologi er vitenskapen om adferd og mentale prosesser. Med adferd mener vi alle handlinger vi gjør, og alle de forskjellige reaksjonsmønstrene vi har – altså alt vi gjør inkludert tale. Med mentale prosesser mener vi tanker, følelser, behov og motiver som ligger bak handlingene våre.

 

Psykologiens utvikling:

 

Antikken (ca. 700 f.kr – 500 e.kr):
menneskets sjeleliv står sentralt.

Viktige personer: Sokrates, Aristoteles og Platon.

 

Middelalderen(ca. 500-1500) og renessansen (1400 – 1700):
prøver å forstå sjelens betydning for å forstå menneskets tanker og handlinger. I renessansen oppstår to hovedforklaringer mekanisme og vitalisme/dualisme.

Viktige personer: Galileo, Newton(et mekanisk syn, fysiske lover) og Descartes(skiller mellom kropp og sjel).

 

Psykologi fra 1750 – 1850:
 Fakultetspsykologi -> sjelen består av krefter (fakulteter) delt i en rasjonell og en irrasjonell side.
Empirisme -> Vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten.
Assosisjonisme -> Tenkning og adferd kan forklares ved at sanseinntrykk kombineres.

Viktige personer: Reid, Bacon og Locke.

 

Psykologi fra 1850 – 1900:

Vitenskaps psykologi-> Psykologiske prosesser blir studert gjennom systematiske forsøk i laboratorier. Viktige personer: Fechner og Helmholtz – psykologisk kunnskap gjennom eksprimenter.

Funksjonalismen ->Sammenheng mellom psykologiske funksjoner, eks intelligens og tilpassing.

Abnormal-psykologien -> Interesse for det uvanlige, som psykiske lidelser og nevroser.
Viktige personer: Freud og Charcot. Hvordan hypnose kan helbrede nevroser.

 

Psykologien fra 1900 – 1950:

Psykoanalysen -> en metode for å finne årsaker til nevroser som bunner i en psykologisk konflikt. Freud: det ubevistes rolle i helbrenning av nevroser.

Adferdspsykologi -> All adferd kan beskriver ut i fra S-R- forbindelser. Når adferden endres, har det skjedd læring.  Viktige personer: Skinner og Pavlo, læring gjennom stimulus- respons forbindelser.

Gestaltpsykologien-> sanseinntrykk samles i organiserte helheter med struktur og form. Læringen skjer gjennom en helhetlig oppfatting av en situasjon.
Wertheimer: Psykologiske fenomener må forstås som helheter.


Psykologien etter 1950

Humanetisk psykologi-> Hva som skal til for at individet skal utvikle seg best mulig ut fra evner og egenskaper. Stor vekt på fri vilje.
Viktige personer: Maslow, ulike behov i et hierarki, Rogers: utvikling av selvbilde for tilpassing.

 

Parapsykologi
Handler om forskjellige mer eller mindre uforklarlige fenomener som noen mennesker mener de opplever. De deler gjerne parapsykologi i to hovedkategorier; ekstrasensorisk persepsjon (ESP) og psykokinese eller telekinese.

 

ESP: Vil si å oppfatte noe uten om sansene, de mest kjente formene for ESP er telepati og klarsyn.
Psykokinese: Handler om det som skjer når en person kan påvirke sine omgivelser, og da særlig gjenstander, ved hjelp av det mentale, altså tankene.

 

Anormale erfaringer er blant annet ut av kroppen opplevelser, nær døden opplevelser, og tidligere liv opplevelser. Apparisjonale fenomener handler om ånder og spøkelser.

 

Det finnes enda ingen gode svar og forklaringer på parapsykologiske fenomener som alle kan være enige om, hvorfor noen mennesker hevder at de har slike opplevelser og andre ikke.

 

Kap 2 Psykologi og forskning

Psykologisk grunnforskning tar for seg teoretiske spørsmål og er inndelt i disipliner. En vanlig inndeling er:
- Utviklingspsykologi
- Læringspsykologi
- Persepsjonspsykologi
- Sosialpsykologi
- Personlighetspsykologi    
- Biologisk orientert psykologi

Anvendt psykologi deles inn i flere retninger etter hvilke deler av samfunnet det gjelder og hilkne problemer som tas opp.
- Amatørmessig bruk av psykologi
- Helsepsykologi
- Idrettspsykologi
- Kliniskpsykologi
- Arbeids-organisasjons- ledelses psykologi

 

 

Utviklingspsykologi

 

Kap 3 Menneskets utvikling

Gener kan være dominante eller recessive. En egenskap kan styres av ett eller flere gen par. Miljøfaktorer kan påvirke i hvilken grad en egenskap utvikler seg. Høyde er et eksempel på dette.

 

Miljøet er alt som omgir oss fra den dagen vi blir født til vi dør. Miljøet kan påvirke oss både bra og dårlig.

 

Det menneskelige miljøet er nært knyttet til sosialisering. Sosialisering er en livslang prosess der vi tilegner oss kunnskap så vi kan fungere i samfunnet. Sosialisering er å tilpasse seg og vokse inn i samfunnet.

 

Primærsosialisering: Er den påvirkningen som skjer i familien.
Sekundærsosialisering: Er den som skjer på skolen, i nærmiljøet, idrettsklubben osv.

 

Oppdragelse er en bevisst prosess, sosialisering skjer både bevisst og ubevisst.

 

Mikrosystem: De nærmiljøene barn og unge ferdes i. Eksempel: skole, vennegjeng, Hjem og nabolag.
Mesosystem: De bånd og samspill som er mellom de forskjellige arenaene barn og unge ferdes i. Eksempel: Mellom skole og hjem, barnehage og hjem.
Eksosystemet: Arenaer der barn og unge sjeldent er tilstede, men der skjer ting som kan ha betydning for barnas liv. Eksempel: Foreldrenes arbeidsplass.
Markosystemet: Innhold og sammenheng mellom kulturer og subkulturer i samfunnet når det gjelder tradisjoner, verdier, livssyn og politikk og den innvirkningen de har på barn og unge. Eksempel Politikere sier barna skal få kultur skole men kommunen har ikke penger til det.

 

Både arv og miljø påvirker utviklingen vår. Mange stabile psykologiske trekk som intelligens og følelsesmessig stabilitet er langt på vei et resultat av arv. Vi velger selv eller plasseres ofte i miljøer som støtter opp under våre medfødte egenskaper. Da blir miljøet en stabiliserende faktor. I noen tilfeller kan miljøet forsterke en egenskap, både i positiv og negativ retning.

 

Noen psykologer mener at arv er viktigst, miljøet er viktigst, arv og miljø har like stor betydning og barnet har evne til å forandre seg selv og miljøet omkring seg.

 

Teorier om menneskets sentrale utviklingsområder
Menneskets utvikling deles inn i flere utviklingsområder: Det sosiale, det tankemessige og det emosjonelle.

 

Kap 4 Persepsjon

Sansestimulering er alle de påvirkningene vi utsetter for, og som registerets av en eller flere av sansene våre. Variert sansestimulering og dermed rike og sammensatte erfaringer er viktig for en best mulig utvikling host et menneske.

 

Persepsjon er tolking av mottatte sanseinntrykk. Etter hvert som du mottar eller persiperer flere og flere sanseinntrykk, bygger du også opp et lager av erfaringer.

 

Vi kan gjøre et utvalg blant alle de sanseinntrykkene vi mottar. Dette kalles selektiv persepsjon. Selektiv persepsjon er mulig ved at vi bare slipper inn interessante sanseinntrykk. Vi gjør et utvalg blant de sanseinntrykkene vi slipper inn, og vi organiserer eller supplerer sanseinntrykkene.

 

Vi kan redusere usikkerhet i persepsjonen ved å stille spørsmål ved det vi sanser, og bli bevisst på hvilke feil det er sannsynlig at vi kommer til å gjøre.

 

Feilkilder ved persepsjon:
- Den fysiske og psykiske tilstanden hos den som persiperer.
- Første og siste inntrykk ved persepsjon
- Negativisme
- Sentraleffekt

 

Oppvurderingseffekten er at vi vurderer noen opplevelser som mer positive enn det de egentlig er. Negativisme er først og fremst å knytte oppmerksomheten til negative hendelser og resultater. Sentraleffekten er å legge mer merke til de gjennomsnittlige prestasjonene enn dem som ligger under eller over.

 

Kap 5 Behov og emosjoner

Behov og emosjoner er sentrale i menneskets utvikling og er en del av grunnlaget for adferden vår.

 

Et behov er en mangeltilstand i deg, et signal om at du trenger et eller annet som kan fjerne mangelen.

 

Når et behov fører til en handling, sier vi at det foreligger et motiv. Motivasjonen er en indre tilstand i individet som gir energi og retning til handling. Likevektsteorien sier at et behov blir til et motiv når et individ opplever en eller annen form for ubalanse.

 

Behov både påvirker og styrer adferden vår. Dette er noe av grunnlaget for Maslows behovsteori. Han deler behovene inn i flere nivåer, der de laveste er de mest grunnleggende behovene må dekkes før vi kan dekke behov på høyere nivåer.

 

MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE!

 

En følelse består av disse opplevelses og handlingskomponenter:
- Den følelsesmessige opplevelsen
- De fysiologiske forandringene
- De ytre reaksjonsmåtene

 

Vi skiller mellom primære og sekundære følelser eller emosjoner. De primære, som glede og sinne, viser seg tidlig og regnes ofte som medfødt. De sekundære, som skam og skyld, er tillært.

 

Aggresjon og sinne er følelser som gjerne oppstår når det kommer en hindring på vår vei mot et mål. Gjennom reaksjonene vi får fra andre, lærer vi å tilpasse reaksjonsmåtene og adferden vår.

 

Frykt eller redsel er en ubehagelig følelse vi ofte kan få dersom vi kommer i en situasjon vi ikke mestrer, eller før en situasjon vi tror vi ikke kommer til å mestre.

 

Det skjer en utvikling av de emosjonelle reaksjonene etter hvert som vi vokser til og adferden vår endrer seg. Det er dette vi kaller å utvikler emosjonell modenhet.

 

I utviklingen av god følelsesmessig adferd er det viktig at du viser andre hvem du er, og at du har balanse mellom når du utrykker og når du holder tilbake reaksjonene dine.

 

Kap 6 Personlighets utvikling

Personligheten er det som gjør deg til den du er i møte med andre mennesker. En definisjon av personlighet får fram det spesifikke og karakteristiske mønstret av tanker, følelser og adferd som bestemmer den væremåten som hver enkelt av oss har i samhandling med omgivelsene. Det finnes flere personlighets teorier, og de har ulikt syn på utvikling av personlighet.
De finnes ulike personlighetsteorier:

 

Type teorier-> Deler mennesket inn i fire temperamentstyper: sangvisk (munter), kolerisk(hissig), flegmatisk(rolig) og melankolsk(trist). Kritisert for å være for enkle og kategoriske.
Trekkteorier-> Handler om menneskets trekk eller egenskaper og forutsetter at mennesker kan beskrives ut fra en rekke trekk som de har mer eller mindre av.
Psykodynamiske teorier->Legger vekt på de dynamiske forholdene i personligheten og setter søkelyset på en rekke motsetningsforhold: mellom forskjellige biologiske drifter og kulturens krav; mellom forskjellige drifter mellom det ubevisste og bevisste.
Humanistiske teorier-> Tar opp menneskets egen oppfatning av seg selv og miljøet. Utviklingen av slev oppfatningen og selvbilde står sentralt. Den viktigste driv kraften er selvrealisering, som er utviklingen av den enkeltes potensial.

 

Freuds teori om personligheten: Id, ego og super ego

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Forsvarsmekanismer
For å verne mot problemer som kan virke forstyrrende på personlighetsutviklingen bruker vi forsvarsmekanismer. Forsvarsmekanismer er en felles betegnelse på metoder vi ubevisst bruker for å beskytte oss mote noe som vekker angst, motvilje eller skyldfølelse, eller som truer selvoppfatningen vår.

 

Fortrenging: Kanskje den mest brukte, det vil si at vi glemmer det ubehagelige.
Regresjon: signaliserer til omgivelsene at de ønsker å være mindre enn det de er. Vil dra tilbake til et tidligere stadium.
Fornekting: vil si at vi fornekter det som faktisk har skjedd. Blir for eksempel bortforklart til det helt ugjenkjennelige.
Dagdrømming: kan opptre som en form for fornektelse. Vi tenker oss inn i en virkelighet som vi skulle ønske oss, men som ikke er slik.
Isolasjon: Trekker seg bort fra andre. Det har kontroll over situasjonen fordi det har sikret seg mot ubehag eller overraskelser fra andre.  
Projisering: Vi overfører egne problemer til andre ting eller personer.
Rasjonalisering: Vi skjuler egne begrunnelser for adferd.

 

Mestring og mestringsstrategier
Mestring vil si at du aktivt forandrer betingelsene slik at du kan rette opp en konfliktfylt eller stressende situasjon. Da kan du bruke en mestringsstrategi. De to hovedformene er følelsesregulering og problemløsning.
Følelsesregulering: Forsøke å dempe indre uro og vår egen opplevelse av skyld og angst.
Problemløsning: Finner årsaker til det som har skjedd og hva vi kan gjøre med det.

 

Utvikling av selvbilde og identitet
Det som har med selvoppfatning å gjøre, kan deles inn i to grupper: beskrivende (slik jeg er) og vurderende (det jeg synes om meg selv). Hvordan du vurderer deg selv, og andres syn på de gruppene du legger vekt på påvirker selvoppfatningen og gir også grunnlaget for selvrespekt og selvtilliten din. Summen av alle de vurderingene du gjør av deg slev, altså selvoppfatningen, selvtilliten og selvrespekt, utgjør selvbildet ditt.

 

Selvbildet utvikles ut i fra vår faktiske oppfatning av oss selv, hvordan vi ønsker å være, og hvordan vi velger å stå frem eller presentere oss for andre mennesker.

 

Personer som vi legger vekt på reaksjonene til, kaller vi signifikant andre. De vil i høyere grad enn andre påvirke utviklingen av selvbildet vårt. Vi har en tendens til å oppsøke situasjoner, personer og grupper som bekrefter selvbildet vårt.

 

Kap 7 Holdninger og verdier

De holdningene og verdiene vi har, er viktige for handlingene våre altså det vi gjør.
En definisjon er: Holdninger er innlært adferdsmønstre som gjør at individet reagerer forutsigbart på mennesker, ting og hendelser.

 

Noen holdninger knyttet til religiøse, politiske, filosofiske eller nasjonale spørsmål, betyr ganske mye for oss og er ganske uforanderlige over tid. Slike holdninger utvikler seg gjerne til verdier. En verdi er en holdning eller en oppfatning vi har av at noe er ønskelig, dvs. At vi har en klar forestilling om at det bør være slik.

 

Holdningene og verdiene våre utvikler seg gjennom alle de læringserfaringene vi gjør i forskjellige sosiale sammenhenger. Utviklingen begynner i tidlig barndom, der påvirkningen fra familie er veldig viktig.

 

Perspektiver innenfor psykologien:
Biologiske perspektivet->Opptatt av hvordan gener styrer adferd og egenskaper, gjennom en tilpassing til miljøet som har skjedd over lang tid.
Viktige personer: Charles Darwin.

 

Psykodynamiske perspektivet-> Ubevisste eller fortrengte motiver fra barndommen påvirker personligheten. Viktige personer: Sigmund Freud og Erik Erikson.

 

Atferds psykologiske perspektiv-> Legger vekt på adferd som kan observeres og beskrives. Våre handlinger er en respons på forskjellige ytre stimuli. Viktige personer: Skinner og Pavlo.

 

Kognitive perspektivet-> Mennesket bearbeider aktivt erfaringene sine og lærer å forstå omverdenen ved å stadig utvide kunnskap og tenkingen sin. Viktige personer: Jean Piaget.  

 

Humanetiske perspektivet-> Mennesket er et fritt individ som søker selvrealisering, personligvekst og mening med livet. Viktige personer: Malsow og Rogers.

 

Systemperspektivet-> Mennesket er i samhanfling med nærmiljøet, det sosiale nettverket og samfunnet ellers. Viktige personer: Uri Bronfenbrenner.

 

 

Mennesket og læring

 

Kap 8 Læring og læringsteorier

Hva er læring?
Læring er en relativt varig forandring i adferd eller i mulig adferd som et resultat av erfaring.

 

I psykologien blir læring – ved siden av den nedarvede adferden – sett på som det kanskje mest grunnleggende for adferden vår. Gjennom læring tilegner vi oss stadig nye ferdigheter.

 

Evnen til læring har stor betydning både for at en art skal klare seg, og hvert enkelt individ. Særlig når omgivelsene endrer seg raskt, er evnen til læring svært avgjørende for å overleve.

 

Læringsteorier deles inn i to hovedgrupper: Assosiative og de kognitive.

 

Assosiative teorier forklarer læring som en kopling av hendelser som henger sammen (stimulus og respons). De to vanligste formene er klassisk betinging og operant betinging.

 

Ivan Pavlo gjorde mange eksperimenter om klassisk betinging med hunder. Læring gjennom klassisk betinging foregår slik: En nøytral stimulus, som ikke har noe med spyttutskillelse å gjøre, eks ringing i en klokke, kommer noen ganger rett før en annen stimulus: mat. Etter noen forsøk kommer hunden til å skille ut spytt når den hører klokka(betinget respons) Klokka gir samme respons som når hunden får mat. Men det er en viktig forskjell: Den betingede responsen på klokka er lært, mens den ubetingede responsen på mat er mer automatisk. Utvidelse av stimulus eks med fløyter eller andre lydsignaler som kunne assosieres med det første, som fremkaller betinget respons, kalte han stimulusgeneralisering. Læringen skjer ved at en nøytral stimulus gir en respons.

 

Operant betinging er knyttet til behavioristisk teori. Den kanskje mest kjente behavioristen er B. F Skinner. Han gjennomførte et eksperiment der han plasserte en sulten rotte i en liten boks. Den gikk rundt helt til den tilfeldig kom borti en spak som utløste en mat kule. Rotta spiste den og fortsatte å gå i boksen, men nå mest langs veggen med spak, altså der den hadde fått mat. Den kom borti spaken igjen og fikk mat. Stadig mer målrettet beveget rotta seg omkring spaken inntil den helt målrettet slo på spaken slikt at mat kulene trillet ut. Det at den fikk mat kaller vi en forsterkning, dette var positivt for rotta så da blir det en positiv forsterking. Dette øker sannsynligheten for at responsen blir gjentatt, noe som er et resultat av læring. En respons utløser en stimulus slik at responsen gjentas.

 

Kognitive teorier om læring
Kognitive teorier om læring legger vekt på at vi kan tenke ut løsninger ut fra en helhetlig vurdering av situasjonen (innsikt) fremfor prøving og feiling.

 

Wolfgang Kohler er en kjent forsker innenfor kognitiv teori. Han utførte eksperimenter med sjimpanser. Han la en banan utenfor buret slik at sjimpansen ikke kunne rekke den med armen, han la en til to pinner inne i buret. Og snart tenkte sjimpansen at den måtte bruke pinnene for å få tak i bananen. Apene observerer og reflekterer over situasjonen og finner en løsning. De som kjennetegner læringen er:
- At læringen skjer brått, og handlingen blir helt riktig utført.
- Læringsresultatet blir husket og kan senere brukes i en nokså lik situasjon.

 

Problem løsning gjennom innsikt har spilt en avgjørende rolle når vi har utviklet dyrkingsteknikker, skapt store byggverk og gjort vitenskapelige fremskritt. Assosiative teorier om læring kan ikke forklare denne utviklingen.

 

Implisitt læring skjer nærmest ubevist. Den skjer gjennom modell læring og betinging. Eksempler er at vi som små begynte å gå og snakke.

 

Eksplisitt læring krever konsentrasjon, bevissthet og aktiv innsats. Eksempel er når vi lærer å kjøre bil, da må vi tenke nøye igjennom hvordan vi skal gå frem. Men etter hvert blir det automatisert.

 

Læringsmotivasjon: Motivasjon blir definert som en indre tilstand som forårsaker, styrer og opprettholder adferd.

 

Indre motivasjon: Kommer innenfra og selve aktiviteten og læringen er belønning nok. Eksempel jeg synes psykologifaget er gøy å tar det selv om jeg ikke trenger det.

 

Ytre motivasjon: Er styrt av et ønske om å få belønning eller unngå straff. Det vi lærer trenger ikke å engasjere oss. Eksempel jeg sitter i mattetime å gjør oppgavene fordi jeg vet at hvis ikke får jeg straff og hvis jeg gjør det bra får jeg belønning.

 

Et behavioristisk syn på læringsmotivasjon legger vekt på belønning for det å lære.

 

Et humanetisk syn på læringsmotivasjon legger stor vekt på behovene for selvrealisering og mestring.

 

Et kognitivt syn på læringsmotivasjon legger vekt på at læring styres av tenking. Vi tolker en situasjon og får grunnlag for en handling.

 

Kap 9 betingelser for læring

Hovedformer for hukommelse:
- Sensorisk hukommelse
- Korttidshukommelse
- Langtidshukommelse

 

Sensorisk hukommelse: informasjonslagring fra sanseapparatet. Eksempel: Du ser en rød bil på vei til skolen, du merker at det blåser ute.

 

Korttidshukommelse: Den aktivt arbeidende hukommelsen. Begrenset kapasitet. Økt kapasitet gjennom teknikker. Eksempel: Du kan holde fast på den informasjonen du trenger for å løse en matte oppgave eller huske en detalj i en fortelling.

 

Langtidshukommelse: Mer permanent lagring av informasjon. Har nesten ubegrenset kapasitet. Informasjonen lagres i form av hukommelses elementer:
- Episodisk hukommelse
- Semantisk hukommelse (begreper, fakta, regler)
- Prosedyremessig hukommelse (ferdigheter som må trenes opp)

Eksempel: Du husker fakta, hendelser og fremgangsmåter.

 

Faser i hukommelse prosessen og forbedring av hukommelse
Vi deler gjerne inn hukommelse prosessen inn i to faser: lagringsfasen og gjenkallingsfasen. Hukommelsen kan forbedres i begge fasene.

 

Lagringsfasen innebærer at vi lagrer et minne i langtidshukommelsen. Lagringsfasen kan forbedres gjennom å styre oppmerksomheten vår sterkere mot det vi skal lære inn, ved å gjenta det vi skal lære, og ved å organisere informasjonen på en god måte.

 

I gjenkallingsfasen husker vi ved å knytte det vi skal huske, til noe bestemt, f.eks. Lukter, følelser og steder. Gjenkallingsfasen kan forbedres ved aktivt å finne fram til spor som er assosiert med det stoffet vi skal ha fram fra hukommelsen.

 

Hvorfor glemmer vi?
Grovt sett tre årsaker:
- Informasjonen forsvinner sakte. Det kaller vi passiv glemsel.
- Vi fortrenger ubehagelig informasjon. Det er aktivt og motivert glemsel.
- Vi blander sammen informasjon. Da blir lagringen påvirket eller også evnen til å hente informasjonen fram igjen.

 

Intelligens avhenger av både arv og miljø. Intelligens kan defineres som vår generelle evne – uavhengig av kunnskap og trening – til å bevisst kunne løse nye oppgaver på best mulig måte. Det finnes mange teorier om intelligens. De deler opp intelligensen i ulike evner.

 

Nyere intelligens forskning legger mer vekt på hvordan du løser oppgaven, og ikke bare på om du klarer å løse den.

 

Miljøet kan i høy grad påvirke intelligensen. Mange og varierte erfaringer sikrer en god intelligens utvikling. Det er ingen forskjell i generell intelligens mellom kjønnene, men det er ulikheter knyttet til noen spesielle evner som romfølelse og skriftlige oppgaver.

 

Ulike former for intelligens:

Interpersonal intelligens: innebærer evnen til å inngå i sosiale sammenhenger, ta del i samspill med andre og ha god innlevings evne.

 

Musikalsk intelligens: God evne til å huske melodier og rytmer, og at personen lett kan gjengi rytmer med kroppen.

 

Intrapersonal: er flinke til å forstå seg selv og andre, har god evne til å motivere seg selv.

 

Språklig int: Er god til å utrykke seg muntlig og skriftlig.

 

Kroppslig int: Har gode fysiske ferdigheter, er flink til å bruke kroppen i sport, drama eller håndverks relaterte ting.

 

Visuell og romrelatert int: Kan tenke i bilder og forestillinger, er flink til å se for seg hvordan ting vil se ut. Er ofte kombinert med god retningssans.

 

Logisk-mattematisk int: Er flink til å se logiske sammenhenger, resonere, tenke i systemer og tall.

 

Naturalistisk int: God evne til å organisere verden omkring seg, kan plassere og organisere kunnskap og inntrykk slik at det oppstår mønstre og systemer.

 

Kreativitet
Å være kreativ vil si å skape en hensiktsmessig bruk for kunnskapen din i nye sammenhenger, i noe som du selv eller de rundt deg opplever som originalt eller nytt.

 

J. P Guildford laget en kreativitets teori hvor han mente intelligens kan deles i to former. Konvergrnt tenking og divergent tenking. Konvergent tenking er å tenkt målbevisst, logisk og trinnvis. Divergent tenking er mer usystematisk og i høy grad preget av fantasi, iderikdom og friere assosiasjoner. Den divergente tenkingen er forbundet ned kreativitet.

 

Læringsstrategier vil si framgangsmåter du bruker for å lære best mulig. Du må arbeide aktivt og konsentrert, vite hva du skal lære, skaffe deg oversikt over stoffe og strukturere kunnskapen.

 

 

Psykologiens biologiske grunnlag

 

Kap 10 Menneske kroppen

Vitenskapen om menneskets hjerne og nervesystem blir kalt nevrologi.
Paul MacLean delte den menneskelige hjerne i tre deler reptilhjernen, pattedyrhjernen og hjernebarken.
Reptilhjernen: Er den eldste og mest primitive. Der har vi senterne for sult, tørst, søvn, seksualitet og regulering av kroppstemperatur.
Pattedyrhjernen: Regulerer hormonelt styrte funksjoner som frykt, sinne og seksualitet. Den styrer også stress reaksjoner.
Hjernebarken: Det er den mest avanserte delen av hjernen og står for tenking og beslutningstaking. Denne delen mottar informasjon fra hele kroppen og fra sanseorganene. Det er også senteret for syn, hørsel, tale og kroppsbevegelse. Hjernebarken er hjernes hovedsentral.

 

Nervesystemet
Nervesystemet består av to deler: sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.
Sentralnervesystemet: Består av hjernen og ryggmargen. De fleste beslutningene tar i hjernen, men noen tas uten at de blir sendt til hjerne først for tolking. Disse blir tatt i ryggmargen og kalles reflekser. Eksempel: Hvis du blir skremt så skvetter du tilbake, dette er en ubevist handling.
Det perifere nervesystemet: Er nervene som er utenfor hjerne og ryggmargen. Dette består igjen av to deler: Det somatiske og det autonome.
Somatiske: registrerer sanseinntrykk og styrer skjelettmuskulaturen. Det er vilje styrt.
Autonome: Styrer koppens aktivitet i indre organer som; mage, tarmer, blodårer og nyrer.
Det autonome deles igjen inn i to:
Det sympatiske: skjerper kroppen og setter den i beredskap.
Det parasympatiske: Roer ned kroppen.

Sansens oppbygging og funksjon
Sanseceller er en type nerveceller som danner grunnlaget for sansene våre ved at de registrerer forskjellige påvirkninger, sanseutrykk i og utenfor kroppen.
Sansecellene har reseptorer på overflaten vi deler reseptorene i fem grupper:
- Mekanoreseptorer (berøring og hørsel)
- Kjemoreseptorer (lukt og smak)
- Termoreseptorer (temperaturfølelse)
- Fotoreseptorer (syn)
- Smertereseptor (smerte og ubehag)
Vi regner vanligvis med at det er fem sanser som registrerer omgivelsene og gir oss beviste sanseinntrykk. Det er syn, hørsel, lukt, smak og berøringssans. Sansecellene inni kroppen registrerer situasjonen der slik at det indre miljøet holdes mest mulig konstant.

 

Syn: Øyet henter informasjon i form av lysstråler fra omgivelsene og oversender denne informasjonen til hjernen.

 

Hørsel: Ørene gjør at vi kan retnings bestemme lyder. De små hårene på sansecellene er en forutsetning for hørselen.

 

Lukt: Nesa er et viktig organ både for lukt og smak. Hjernebarken behandler lukt inntrykkene.

 

Smak: Egentlig er det bare fire grunnleggende smaker; surt, salt, søtt og bittert. Nervesignalene blir sendt til hjernebarken, men går også til det limbiskesystemet.     

 

Berøringssans: gir oss mulighet til å registrere verden utenfor kroppen ved at vi kan ta og føle på ting. Ved hjelp av denne sansen opplever vi verden rundt oss som tredimensjonal.

 

Hormoner og hormonsystem
Hormonsystemet: består av endokrine kjertler, som danner hormoner. Hormonene fraktes med blodet til målcellene, og en bestemt reaksjon settes i gang.
Noen hormoner påvirker tanker, følelser og adferd på en merkbar måte. Eksempler er adrenalin, insulin, og kjønnshormonene testosteron og østrogener.

 

Gener, muligheter og begrensninger.

 

Instinkter finner vi i høyest grad hos dyr. Som f.eks. skilpadden som får hode opp av sanden og går i retning mot havet. Ingen har lært den det, det er et instinkt som kommer i form av signaler. Mennesker har også instinkter men ikke i like stor grad. Dyrenes adferd er mest ubevist mens menneskets er veldig bevisst. Vi har overlevelses instinkt, foreldreinstinkt og plantingsinstinkt.

 


Mennesket og helse

 

Kap 11 livskvalitet

WHO definerer helse som «en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter».

 

Livskvalitet handler om dine positive og negative egenopplevelser av sider av livet. Gode og trygge sosiale relasjoner, god helse, trygg økonomi og et meningsfullt liv er faktorer som øker livskvaliteten.

 

Stress kan defineres som en tilstand av økt fysiologisk, psykologisk og atferdsmessig beredskap, det vil si kroppens alarmreaksjon. Når vi blir utsatt for en eller flere stressfaktorer, fører det til stressreaksjoner. Vi skiller mellom positivt stress, der vi opplever mestring, og negativt stress, som oppleves som en belastning.

 

Fysiologiske stressreaksjoner: hjertebank, tørrhet i munnen, stamming, søvnvansker, hodepine osv.
Psykologiske stressreaksjoner: Følelsesmessig ustabil, trang til å gråte, trett, irritabel og i verste fall depresjon.

 

Hva som forårsaker stress er person avhengig, men stressfaktorer skaper ofte utrygghet, angst og usikkerhet. Vi skiller mellom ytre og indre årsaker til stress. Ytre årsaker er store omstillinger i livet, som samlivsbrudd eller økonomiske problemer. Indre årsaker kan være lavt selvbilde eller manglende evne til å tåle motgang.

 

Symptomer på stress:
Fysiske symptomer: Smerter i nakke og rygg, verkende ledd, tretthet, hjertebank og svettetokter.
Atferdsmessige symptomer: Mer impulsiv, spiser-sover mindre, isolerer deg, bruker mer narkotika.
Kognitive symptomer: Dårligere konsentrasjon, hukommelsen svikter, sliter med beslutninger.
Emosjonelle symptomer: Ustabil, trang til å gråte, irritabel, kort lunte og følelse av nedtrykthet.

 

Forebygginger av negative stressreaksjoner:
- Trening
- Avspenning
- Følelsesmessig støtte

 

Stress kan gi prestasjonsangst. Prestasjonsangst er frykt for at noe hos en selv skal svikte når man er i en presset situasjon. Prestasjonsangst kan reduseres gjennom flere tiltak. Finn støtte hos venner, bruk avspennings øvelser, tren på å stå å snakke foran andre, vær godt forberedt og spis sunt.

 

Kap 12 Kriser

God psykisk helse innebærer at en person klarer å takle en normal mengde stress, å vedlikeholde vennskap og leve er selvstendig liv og klarer å ordne opp i sine følelsesmessige problemer eller konflikter. Det er ingen tydelig grense mellom hva som regnes som god og mindre god psykisk helse.

 

Normalitet brukes ofte som et statistisk begrep. Det sier da noe om hva som er mest vanlig, og hvordan variasjonen er. Normalitet sier ikke noe om når den psykiske helsen avviker så mye at vi kan snakke om en psykisklidelse. 

 

«Normal adferd»
- God realitetsoppfattning
- Kontakt med egne følelser
- Kontroll over egne impulser og handlinger
- Positiv selvvurdering
- Evne til å fungere i ulike sosiale samspill

 

En normativ forståelse av psykiske lidelser vil si at vi vurderer om noe er normalt eller ikke ut fra sosiale og kulturelle normer for adferd.

 

Psykiske kriser
Med psykiske kriser mener vi at en person er kommet i en livssituasjon der hun ikke er i stand til å forstå eller handle ved hjelp av de erfaringene eller reaksjonsmåtene hun tidligere har tilegnet seg. Psykiske kriser deles inn i livskriser og traumatiske kriser.

 

Med livskriser mener vi kriser som oppstår i noen perioder i livet, og som ofte henger sammen med den normale utviklingen vår. Livskriser oppstår gjerne mellom overgangen mellom faser i livet. Utfordringene og omstillingene kan bli så store at mange opplever situasjonen som en krise.

 

Barndom (fase 1-4 hos Erikson)
Tillit eller mistillit, selvstendighet eller skam, arbeidsiver eller underlegenhet.

 

Pubertet (fase 5 hos Erikson)
Identitet eller rolleforvirring.

 

Ung voksen (fase 6 hos Erikson)
Nærhet eller isolasjon.

 

Midtlivsfasen (fase 7-8 hos Erikson)
Produktivitet eller stillstand, jeg-integrert eller fortvilelse. 

 

Traumatiske kriser
Med traumatiske kriser mener vi kriser som skyldes ytre hendelser, og som forårsaker en kraftig reaksjon hos dem som rammes. Eksempler kan være ulykker, ran, overgrep, brann eller alvorlige sykdommer. Tiden etter en traumatisk krise deles ofte inn i fire faser; sjokkfasen, reaksjonsfasen, repareringsfasen og nyorienteringsfasen.

 

Sjokkfasen: Kommer like etter hendelsen. Kan komme til utrykk fysisk ved hurtig puls, skjelver, svetter mye og er redd. Mange klarer ikke å ta inn over seg hva som har skjedd.

Reaksjonsfasen: Er i stand til å ta hendelsen inn over seg. Det er ikke uvanlig at de sterke følelsene rettes mot noen, at en anklager andre, med rette eller urette for det som har skjedd. Mange trenger her hjelp til å komme inn i konstruktive tankespor og ikke bli hengende fast i forestillinger som ikke bringer dem videre.
Reperasjonsfasen: er personen i stand til å tenke over det som har skjedd, og kan bearbeide opplevelsen og begynne sorgarbeidet.
Nyorienteringsfasen: Prøver personen å takle sin nye situasjon og leve videre.

 

De viktigste forutsetningene for god kriseløsning er den kriserammedes tidligere erfaringer med å løse egne problemer og vanskeligheter, det sosiale nettverket omkring den kriserammede og muligheten for faglig hjelp dersom det er nødvendig.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Tina
07.06.2016 08:46

Bra!
9
anbefalinger
Tusen takk!

Line
25.10.2016 19:55

Bra!
7
anbefalinger
tuuuusen takk!!!


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.025 sec - 1 pageviews