Søk i stiler
 

Næringsstoffene og ernæring


Næringsstoffene og ernæring: Begrepsforklaringer og pensum fra VG1 Studiespesialiserende naturfag.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:22.11.2012
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Fag i skolen
Næringsstoffer
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook
Bilder: Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.



3A Matvarer - næringsmidler og næringsstoffer

Næringsmidler – Mat- og drikkevarer inneholder næringsstoffer

 

Næringsstoffer – Stoffer kroppen kan dra nytte av i forskjellige prosesser

- Proteiner, fett og karbohydrater – byggesteiner og energi i kroppen

- Vitaminer og mineraler – til reaksjoner og prosesser i cellene

- Vann – transportmiddel, løsemiddel og viktig i prosesser (ca. 60 % av kroppen)

 

Nytelsesmidler – Liten eller ingen næringsverdi for kroppen f.eks. kaffe, te, krydder, øl og vin

 

Mattilsynet – Oversyn og kontroll av mat- og drikkevarer

 

Påvisning av næringsstoffer – Matvarer analyseres for å finne ut innholdet av forskjellige næringsstoffer

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

3B Organiske stoffer – stoffer med karbon

Organiske stoffer – Alle stoffer som inneholder karbon er organiske, med unntak av karbondioksider, karbonsyre, rent karbon og karbonater – vi kjenner til over 20 millioner organiske forbindelser

 

Kjemisk forbindelse – Sammensetning av grunnstoffer – f.eks. H2O (og ikke bare H eller bare O)

 

Karbon ønsker fullt elektron-skall, og mangler derav fire elektroner

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Organiske stoffer:

- Hydrokarboner – Består av karbon og hydrogen (met-, et-, prop- but-… + ending)

  o Alkan – Kun enkeltbindinger (navn –an)

  o Alken – En dobbeltbinding (-en)

  o Alkyn – En trippelbinding (-yn)

- Alkoholer – Består av hydrokarbon +OH-gruppe

- Karboksylsyrer – Består av hydrokarbon + COOH-gruppe

- Estere – Består av Karboksylsyre + alkohol

 

3C Karbohydrater – vår viktigste energikilde

Glukose – C6H12O6 – Viktig forbindelse for organismer, produseres naturlig under fotosyntese. Energigivende, samtidig inngår glukose i en rekke prosesser i kroppen (DNA og cellevegger i planter)

 

Monosakkarider – De fleste glukosemolekylene har ringstruktur (molekylet er sammensatt i en ring-form), karbohydratene som kun består av én ring er monosakkarider. Fruktose er et annet, søtere monosakkarid

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Disakkarider – Disakkarider består av to monosakkarider, og har to “ringer”. Sukrose er et disakkarid som består av glukose og fruktose (C12H22O11), og er det vi kjenner som hvitt sukker. Laktose eller melkesukker er et annet disakkarid.

 

Polysakkarider – Polysakkarider består av “lenker” med monosakkarid-molekyler. Stivelse, cellulose og glykogen er tre viktige polysakkarider.

- Stivelse - plantens energilager; korn og poteter inneholder mye stivelse. Stivelse brytes ned til glukosemolekyler i fordøyelsen

- Cellulose – Cellulose inngår i celleveggene i planter, og er et uløselig stoff. Mennesker kan ikke utnytte energien i cellulose, men den er likevel nyttig for fordøyelsessystemet

- Glykogen – Kroppens energilager. Glukose lagres som glykogen i kroppen, og inneholder mer glukose enn stivelse. Glykogennivåene i kroppen avtar ved fysisk aktivitet, da glykogenet spaltes til enkeltmolekyler av glukose.

 

Fehlings væske – Væske som kan påvise monosakkarider, og noen disakkarider (laktose og maltose)

 

Jod – Kan påvise stivelse

 

3D Fett – energi og beskyttelse

Fett (lipider) – Benyttes i kroppen for å danne hormoner og cellemembraner, samt beskytte indre organer og opptre som isolasjon. Fett er vannløselig og har to hovedgrupper: triglyserid (vanlig fett) og steroider (f.eks. kolesterol).

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

- Triglyserid – Dannet av alkoholen glyserol og tre organiske syrer, omtales ofte som “vanlig” fett. Karbonsyrene som ofte inngår i triglyserider inneholder vanligvis mange karbonatomer, og de kalles fettsyrer.

- Essensielle fettsyrer – Fettsyrer vi kun får tilført gjennom mat, f.eks. linolsyre. Disse er livsviktige, og kan ikke produseres i kroppen. Mangel på de essensielle fettsyrene kan f øre til redusert syn, hudforandringer, og redusert utvikling av barn.

- Mettet og umettet fett – Umettet fett har en eller flere dobbeltbindinger (i fettsyren), mens mettet fett kun har enkeltbindinger. Mettet fett regnes som mer usunt enn umettet fett. Mettet fett finnes i fettvarer som stivner før frysepunktet, mens umettet fett holder seg flytende.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Hjerte- og karsykdommer – Dersom en spiser mye mettet fett, har en større risiko for hjerte- og karsykdommer. Mettet fett må pakkes inn i molekylpakker med blant annet proteiner og kolesterol, for å kunne forflyttes gjennom blodårene. Kolesterolet kan sammen med kalk danne harde lag på innsiden av blodårene, som igjen øker faren for blodpropp og hjerte- og karsykdommer. Umettet fett krever mindre “pakker”, og er lettere å transportere.

 

Omega-3 og omega-6 – Gode fettsyrer, som kun finnes i fiskefett og fett fra hval og sel. Omega-3 og omega-6 navnene stammer fra hvilket atomnummer dobbeltbindingen er.

 

Herding – Umettet fett kan gjøres fastere ved å la fettet reagere med hydrogen. En del av fettet blir derfor til mettet fett, men en del annet blir til trans-fett. Både transfett og mettet fett er helsemessig ugunstig.

 

Harskning - Umettet fett harskner lett, og blir da oksidert. Fettet inneholder etter hvert da mer mettet fett, og begynner å lukte. Umettet fett tilsettes ofte antioksidanter for å unngå en slik harskningsprosess.

 

Påvisning av umettet fett – Ved å dryppe bromløsning (Br2) i fett kan en påvise umettet fett – jo flere dråper som trengs, jo mer umettet fett inneholder prøven

 

3E Proteiner – verktøy og byggematerialer

Protein – Protein er som næringsstoff viktig som både energi og byggematerialer i kroppen. Protein brukes til hår, hud, muskler, sener osv., og viktige prosesser i trenger proteiner. Proteiner kan inneholde fra 50 opptil flere millioner aminosyrer

- Hemoglobin – Protein i blodet

- Enzymer – Viktige stoffer i kroppen, hjelper til med kjemiske reaksjoner i cellene

- Antistoffer – Protein som ødelegger skadelige bakterier og virus i kroppen

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Aminosyrer – Protein består av flere aminosyrer. Aminosyrer er organiske syrer, og kun 20 av dem er vanlige i levende organismer. Aminosyrene kan settes sammen til ufattelig mange forskjellige proteiner

- Essensielle aminosyrer – 8 av de 20 vanlige aminosyrene må kroppen tilføres gjennom mat/drikke, mens de andre kan bli produsert i kroppen. Disse er essensielle, eller livsviktige, og brukes bl.a. til oppbygningen av nye proteiner

 

Denaturering – Globulære proteiner, eller proteiner som er nøstet sammen (og løst i vann), retter seg ut og hekter seg i hverandre ved oppvarming/røring/sterke stoffer; slik som eggehviten blir hvit når den stekes eller piskes. Når enzymer denaturerer mister de sin funksjon i kroppen, og fungerer ikke lenger som de skal

 

Påvisning av proteiner – Biuretreagens kan brukes for å påvise proteiner i løsninger; biuretreagens blir mer blå jo mer proteiner det er i en løsning. En annen måte å påvise proteiner i på, er å bruke konsentrert salpetersyre (som danner en gul blanding sammen med proteiner)

 

3F – Vitaminer – nødvendig i små mengder

Vitaminer – “Vita” betyr liv, og et amin er et stoff med en aminogruppe, det betyr livsviktige stoffer. Ikke alle vitaminene er aminer, men beholder likevel navnet. Vitaminene er viktige for å bistå enzymene i de viktige prosessene i cellene, men trengs likevel kun i små mengder

<bilde>

Logg inn for å se bildet

- Vannløselige vitaminer – Vannløselige vitaminer må tilføres jevnlig, og er vitaminene B og C.

  o B-vitamin – mot sykdommen “beriberi”, hjelper enzymer i bl.a. forbrenningen.

  o C-vitamin – også kalt askorbinsyre, navnet betyr ikke og skjørbuk. Mangel på C-vitamin, som var vanlig på fortidens sjøreiser, kunne føre til blødninger i bl.a. hjernen, og ved inntak av frukt og grønsaker kunne sykdommen kureres raskt. Askorbinsyre oksiderer lett, og brukes derfor ofte som antioksidant i maten, fordi den oksiderer i stedet for maten. Vitamin C stimulerer opptak av jern

- Fettløselige vitaminer – Vitaminene A, D, E og K er f, og er også nødvendig for dannelsen av bindevev ettløselige vitaminer. Vi får i oss disse vitaminene gjennom fett i mat. Det er viktig at en verken får for mye eller for lite av disse vitaminene.

  o A-vitamin – Dannes av “det gule” i betakaroten, og finnes i fet fisk. Danner lysfølsomt stoff i øyet

  o D-vitamin – Trengs for å ta opp kalsium fra tarmen, som igjen er nødvendig for å bygge et sterkt skjelett. D-vitamin får vi gjennom maten, og “soling”

  o E-vitamin - Antioksidant

  o Vitamin K – Hjelper til med koagulering av blod, som er viktig for å stoppe blødninger. Finnes i melk, egg, grønnsaker og egg. Bakterier i tarmen produserer også vitamin K.

 

3G Mineralstoffer – salter vi trenger lite av

Mineralstoffer – uorganiske stoffer kroppen trenger. Består av ionebindinger, f.eks. natriumklorid – NaCi (Na+Ci-), som består av et natrium-ion og et klor-ion.

 

Sporstoffer – Mineraler vi trenger mindre av (mindre enn 100 mg pr. dag). Både mineralstoffer og sporstoffer inngår som hjelpestoffer til enzymer

 

3H Vann – et stoff med mange oppgaver

Vann – Løsemiddel og transportmiddel. 60 % av kroppen består av vann, hvorav 2/3 av alt vannet finnes i cellene. Vannet som ikke er i cellene er å finne i blodårer, mellom cellene, i lymfeårer og i hjernevæsken.

- Transport – Vann frakter oksygen, karbondioksid, næringsstoffer og avfallsstoffer rundt i kroppen

- Løsemiddel – Vann er polart; vannet har en ujevn elektrisk fordeling, og løser derved også kun polare stoffer.

- Væskebalanse – For at kroppen skal kunne utføre viktige oppgaver, der vann er nødvendig, trenger den nok vann. Vi må altså tilføres like mye vann som vi “bruker” hver dag (ca. 2,6 liter)

- Kjølemiddel – Når vi svetter, avkjøles kroppen ved at vannet vi skiller ut må ta varme fra oss for å fordampe.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Ernæring og helse 4A Et sunt kosthold – dekker behovet for næringsstoffer

Sunn kost – Kosthold som dekker næringsbehov, og gir riktig næring

 

Kostsirkel – Sektordiagram som viser hvor mye en trenger av hvert næringsstoff i kosten, optimalt i Norge er ca. 55 % karbohydrat, 15 % proteiner og 30 % fett.

 

Mål for kosthold

Mer

Mindre

Fisk, fet fisk

Grovt brød, kornprodukter

Poteter, grønnsaker, frukt og bær

Magre meieriprodukter

Fete meieriprodukter

Kjøttvarer

Smør, hard margarin og snacks

Sukkerholdig mat og drikke

Saltholdige matvarer

Matvaretabell – Tabell som viser næringsinnhold pr. 100 gram matvare pluss energiinnhold

 

4B Fordøyelsen – næringsstoffene tas opp

Fordøyelsessystemet – Systemet som bryter ned, og tar opp næringsstoffer fra maten og drikken. Hele systemet er 5 meter langt, og går fra munnen til endetarmen. Fordøyelse er altså alt som skjer med maten mens den går gjennom fordøyelsessystemet

- Munnen – Fordøyelsen starter i munnen. Tennene deler opp maten i mindre deler, mens spyttet inneholder enzymet “amylase” som deler stivelse opp i enklere karbohydrater. Spyttet inneholder også et basisk stoff som beskytter tennene mot de sure stoffene i maten

- Spiserøret – Maten trekkes ned gjennom spiserøret i bølgesammentrekninger, og ut i magesekken

- Magesekken – Maten eltes og tilsettes magesaft. Magesaften inneholder saltsyre (HCI), slim og enzymer. Den sure magesaften dreper bakterier, og enzymet pepsin spalter proteinet i maten. Slimet beskytter magesekken fra å bli brutt ned på samme måte som maten.

- Bukspyttkjertelen – Produserer bukspytt, som tilføres i tolvfingertarmen. Inneholder enzymer, og bryter ned alle næringsstoffer. Produserer glukagon og insulin, for å kunne regulere blodsukkernivåene.

- Leveren – Største indre organ, med en vekt på 1,5 kg. Produserer galle, som hjelper til med å finfordele fett. Leveren kan omdanne næringsstoffer til andre, f.eks. aminosyrer til glukose. Leveren kan lagre glukosen som glykogen, og kan lagre vitaminer, fett og jern. Leveren bryter også ned gift- og avfallsstoffer, og utskiller dem i urinen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

- Tolvfingertarmen – Små porsjoner av ferdig bearbeidet slippes ned i den tolv fingerbredder lange tarmdelen. Bukspytt fra bukspyttkjertelen kommer ut i tolvfingertarmen, og det inneholder et basisk stoff som nøytraliserer det sure fra mage

- Tynntarmen – Nedbrytingen fortsetter, og flere enzymer tilføres fra tarmveggene. Karbohydrater deles opp i monosakkarider, proteiner til aminosyrer og fett til fettsyrer og glyserol. Tarmtottene tar så opp tilstrekkelig nedbrutte næringsstoffer. Aminosyrer og monosakkarider blir transportert i blodet, mens fettsyrene blir transportert i lymfesystemet. Tynntarmen er 3-4 m lang, og har stor foldet overflate, med millioner av tarmtotter

  o (Lymfeåresystemet – Åresystem som transporterer fettsyrer og vevsvæske. Lymfeårene inneholder mange hvite blodceller, som også renser vevsvæske for bakterier)

- Tykktarmen - Tykktarmen er ca. 1 m lang, og har som oppgave å ta opp vann og salter. Avføringen blir tykkere etter å ha gått gjennom tykktarmen (mindre vann). Tykktarmen har mange kolibakterier (tarmbakterier) som bl.a. tar opp ufordøyd mat for å danne vitaminene B og K

 

4C Forbrenning – cellene får energi

Forbrenning – Annet ord for celleånding. Cellene utnytter næringsstoffer til energi gjennom enten aerob eller anaerob celleånding. Åndingsenzymer hjelper denne prosessen til å kunne foregå ved lavere temperaturer

- Aerob celleånding – Celleånding med oksygen foregår ved at glukose og oksygen spaltes til karbondioksid og vann, samtidig som at det frigjøres mye energi

  o 1. Glukose spaltes til pyrodruesyre

  o 2. Pyrodruesyren fraktes til mitokondriene (som har åndingsenzymer)

  o 3. Pyrodruesyren blir gjennom flere prosesser, sammen med oksygen fra blodet, spaltet til vann og karbondioksid

  o 4. Energien som blir frigjort går enten over til varme eller til de 36 ATP-molekylene som dannes.

- Anaerob celleånding – Celleånding uten oksygen. Glukose spaltes i pyrodruesyre, som igjen blir til melkesyre og 2 ATP-molekyler. Denne celleåndingen foregår ofte ved høy aktivitet, og den lave energi dannelsen er vanskelig å opprettholde over lengre tid.

 

ATP – Adenosintrifosfat, ADP “lades opp” (tilføres fosfatgruppe) gjennom celleåndingen. Brytes ned for å frigjøre energi (brytes ned til ADP)

 

4D Energibalanse – næringsstoffer i riktig mengde

Energibalanse – Kroppen trenger balanserte energinivåer i blodet. Hormonene insulin og glukagon regulerer blodsukkeret, og produseres i bukspyttkjertelen

- Insulin – Reduserer blodsukkernivået, slippes ut når en har stor for mye sukker i blodet

- Glukagon – Øker blodsukkernivået, slippes ut når en har for lite sukker i blodet

 

Overskudd – Ved energioverskudd, lagres energi som glykogen i cellene og som fett i kroppen

 

Kilde

Energiinnhold

Fett

38 KJ/g

Protein

17 KJ/g

Karbohydrater

17 KJ/g

 

Energibehov – Energibehovet, eller den mengden energi en trenger, varierer etter grad av fysisk aaktivitet og forbrenning. Gjennomsnittet tilsier at en gjennomsnittlig kvinne skal ha rundt 9200 kJ/dg og en gjennomsnittlig mann trenger 12600 kJ/dg. Energibehovet består av energi nødvendig i ro pluss energien krevd ved fysisk aktivitet

- Forbrenning ved trening: Ved trening forbrennes først sukkeret fra glykogenlageret. Glykogenlageret holder i rundt en time intensiv trening, og kroppen begynner å forbrenne fett. Utholdenhetstrening gjør kroppen bedre i stand til å forbrenne fett.

 

4E Slanking og overernæring – for lite og for mye

Kroppsidealer – Dagens samfunn preges av kroppsidealer og vekt på utseende og vekt, likevel øker befolkningens gjennomsnittsvekt (som følge av lite aktivitet og for mye mat)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

BMI – (Body Mass Index) Mål for kroppsvekt i forhold til høyd. BMI regnes ved Vekt/Høyde^2. Normal BMI ligger på mellom 19-25, og all BMI over 25 regnes som overvekt. BMI er ikke et nøyaktig mål, og gjenspeiler ikke verken kroppsbygning eller muskelmasse

- Livsstilsykdommer – Overvekt kan føre til livsstilssykdommer som diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer, slitasje i ledd o.l.

 

Slanking – For å redusere kroppsvekt må en enten redusere matinntak eller øke forbrenning gjennom trening. Slanking ved økt forbrenning er sunnere, siden reduksjon av matinntak kan føre til mangel av næringsstoffer.

 

(Slankekur – Slankekurer klarer ikke å få en person til å forbrenne all vekten i fett, som de lover, men reduserer glykogen lagre og også vannivå i kroppen)

 

Spiseforstyrrelser – Sykelig overdreven slanking, ofte nødvendig med hjelp

- Anoreksi – Lavt matinntak (lite matlyst), og mye trening. Veldig alvorlig spiseforstyrrelse

- Bulimi – Høyt matinntak, med oppkast. Fører til munnproblemer, og mageproblemer

- Tvangsspising – Spising utover behov

- Årsaker – 90 % er kvinner, psykisk som følge av idealer (også sport)

 

4F Ernæring og trening – et variert kosthold er nok

Kosttilskudd – Samlebegrep for produkter med spesielt innhold av næringsstoffer. Ikke alle kosttilskudd er nødvendige, og riktig kosthold er som oftest nok

- Proteintilskudd – Ved normalt kosthold er ikke proteintilskudd ved trening nødvendig, og kan heller ende opp med at aminosyrene omdannes til fettsyrer

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Sukker – For lite sukker i blodet fører til at en blir slappere og yter mindre, samtidig kan høyt sukkerinntak føre til at glukagon også reduserer blodsukkeret, og en blir også da slapp. Derved er det bedre (ved f.eks. trening) å innta langsomme karbohydrater, f.eks. i grovbrød og pasta. Etter trening er det derimot viktig å ha et høyt sukkerinntak

 

Kilder:

(Naturfag 5)

http://www.slankenett.no/images/ingress/standard/iStock_000001667800XSmall.jpg (22.11.12)

http://vakkertmareritt.files.wordpress.com/2012/02/trening.jpg (22.11.12)

http://2.bp.blogspot.com/-INyXwQgbfU4/TyxcDCT_wTI/AAAAAAAAD7M/uLQpbhmT1uI/s1600/Ford%25C3%25B8yelsessystemet.jpg (06.11.12)

http://files.itslearning.com/content/ebok/open.ebok.no/images/396-983877733.jpg (06.11.12)

http://blondejulie.blogg.no/images/271854-8-1255037605405.jpg (07.11.12)

http://2.bp.blogspot.com/_JALYXtECXq8/S0HwRay9lfI/AAAAAAAAABE/
gNZAtsi5K00/s320/image001.gif
(07.11.12)

http://matavisen.no/img/karbohydrater1.jpg (07.11.12)

http://2.bp.blogspot.com/-Wk9Zjn3U-YU/UEkatXIz1iI/AAAAAAAAK9Y/q_ZvpXBf-ZQ/s1600/orgche_intro.jpg (07.11.12)

http://naturfag1d09-10.wikidot.com/local--files/umettede-fettsyrer/62_2.jpg (07.11.12)

https://atlantichealth.dnadirect.com/grc/patient-site/familial-hypercholesterolemia/what-is-familial-hypercholesterolemia.html?LojR3il4NvtWcYnOmleFh8P (07.11.12)

http://organicconnectmag.com/wp/wp-content/uploads/2011/02/getty_rm_photo_of_high_protein_foods.jpg (07.11.12)


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

amanada
15.10.2018 19:02

Bra!
1
anbefalinger
HVORFOR ER ALT SKREVET I KURSVIV, ååååååå så irriterende.
ellers bra Smile :-\)


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.016 sec - 1 pageviews