Desmond Mpilo Tutu ble født 7. oktober 1931 i en folkegruppe som heter Xhosa i Sør-Afrika. Desmonds ønske var alltid å bli lege, men familien var ikke akkurat rike, så de hadde ikke råd til utdannelsen. Derfor valgte han å undervise, akkurat det samme som hans far gjorde. Han startet med å studere i to år, fra 1951-1953, så i 1954 underviste han på Johannesburg Bantu High School I 3 år. I disse årene var det dårlig utdanningsmuligheter for de svarte, og da sluttet Desmond som lærer, og begynte å studere teologi i stedet for.
I den sørlige delen av Afrika var det ikke mange muligheter for svarte studenter innen universitet der heller. Ett av de få gode Universitetene var Universitetet i Fort Hare. Der var Desmond Tutu så heldig at han ble Universitetets kappellan i 1961. Han ble også utnevnt til anglikansk prest.
Senere i livet tok han seg en tur til England og bodde der i noen år. Der var han visedirektør for det teologiske utdanningsfondet til Kirkenes verdensråd som lå i Bromley.
Det Desmond Tutu er kjent for, er jo den harde jobben mot apartheidregimet. Apartheidregimente var den rasistiske politikken som var i Sør-Afrika fra 1948 – 1994. Det ble han tildelt nobelprisen for i 1984. For å kjempe så hardt mot volden som pågikk alle de årene. Hele livet drev han med antiapartheidkampen, helt til det tok slutt i 1994. Dette var noe som var veldig viktig for han siden han selv var svart og var fra Sør-Afrika selv. Midten på 1970-tallet, ble han veldig kjent internasjonalt for denne harde jobben han gjorde. Han klarte å sette ned 4 veldig viktige punkter som han krevde skulle skje.
- Like rettigheter for alle.
- Avviklingen av passlovene; passene var dokumenter som kun svarte, fargede og indere måtte gå med.
- Et felles, nasjonalt undervisningssystem.
- Stopp i all tvangsforflytning av svarte til de såkalte bantustans.
Med disse punktene gjorde han det igjen. Folket så han, og han var fortsatt en aktiv person som jobbet med antiapartheid-kampen. Og i tillegg når han ble generalsekretær for det sørafrikanske kirkerådet i 1978, gjorde det kampen mot apartheid enklere å kjempe, fordi han hadde støtte fra samtlige kirker i Sør- Afrika.
I 1994 ble apartheiden avviklet, og da førte Desmond Tutu sannhets- og forsoningskommisjonen. Det var en kommisjon som skulle fjerne forferdeligheten, grusomheten og all volden fra apartheidstaten.
Desmond er også kjent for å være en av de første forkjemperne for homofiles rettigheter i Afrika. Dette var det han sa i 2005.
«Er det ikke trist, at i en tid hvor vi støter på så mange fundamentale problemer – fattigdom hiv/aids– krig og konflikt - At vi i vår menighet skal bruke så mye tid og energi på uenighet rundt seksuell orientering? Menigheten, som var innstiftet for å innlemme alle, for å uttrykke egenskaper som forståelse, inkludering, for å inkludere alle forskjellige syn. Den viste at vi kan ha forskjellig teologisk syn og praksis, men vi er brødre og søstre. Nå virker den som den er opptatt med å forbanne og forvise. Gud må se på, og gud må gråte.»
Det siste Tutu gjorde var bland annet å være en tur i Norge! Februar 2009 kom han på grunn av ’’The International Student Festival in Trondheim.’’
I 2010 trakk Desmond Mpilo Tutu seg tilbake, og skulle nyte den siste tiden sin med familien 79 år gammel.
Kilder:
http://theelders.org/desmond-tutu