Hei, hei døh, haru no spenn?

Vet du ikke kjenner meg, og du vil sannsyneligvis aldri se meg igjen.

Kan du ikke bare være litt ”venn”?

Om det så er en tier eller en femmer, så er det noe jeg setter pris på

Og noe jeg sent glemmer.

 

Kan du ikke væra så ”schnill” og hjelpe meg litt?

Ved å gi meg noe så lite av det som er ditt

 

Skjønner at du har dårlig tid, men har noen kroner så mye å si

For deg?

 

Hvis du putter litt av det i min kopp, så bidrar det å gjøre dagen min litt mer ”topp”

 

I hvert fall, så mye som det går ann, siden jeg jeg er en sliten og gammel mann.

 

Kanskje jeg bruker penga på mat, og handler på coop. Kanskje jeg stikker til ”Ronny”

Og kjøper meg dop?

 

Men det er no’ du ikke har no’ med

Så me’ræ ”Herr Kritikk” og stikk av sted.

 

Trenger ikke deg eller din sjølgod kreditt.

For innerst inne veit du at jeg er en dritt.

 

Ta en tittt på ræ sjæl før du dømmer min situasjon.

Sponset og ledet av landets korrupsjon.

 

Samfunnet trenger et fulgeskremsel

Skapt av frykt, hat, og glemsel.

 

Derfor finnes sånne som meg

Ikke bruk nåla, for det kan også bli deg.

 

Ikke prøv å trøst, og tørk mine tårer

Har fortsatt et hjerte av gull, men mistet mine årer.

 

Sitter alene i min synkende båt, det er grunnen til jeg nå har skrevet

Min siste låt.

 

Med hodet hevet går jeg ned med den båten her

Angrer fortsatt ikke på den jeg er.

 

Dere vil aldri se meg nå til bunn.

Tenkt på det? Du har det jævlig godt i grunn.