Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Karbonkjemi - frå planter til plast

Karbonkjemi - frå planter til plast

Fakta om karbonkjemi.

Naturfag.

Sjanger
Sammendrag av pensum
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
28.03.2012
Tema
Naturfag


http://02casu.norsknettskole.no

 

Karbonatom er byggjesteinar i mange millionar ulike kjemiske sambindingar. Dei er med og byggjer opp nesten alle stoff som finst i planter og dyr.

 

Karbonatom kan lage fire bindingar samtidig.

 

Organiske stoff: nesten alle stoff som inneheld grunnstoffet Karbon.

Stoffa frå plante- og dyreriket.

 

Uorganiske stoff: stoffa frå mineralriket (døde ting)

 

Reint karbon kan opptre i to formar:

Diamant og Grafitt

 

Dei er bygd opp av same slags atom, men har svært ulike eigenskapar.

 

Grunnstoffet karbon har atomnummer 6.

<bilde>

 

      ALKAN

MOLEKYLFORMEL

(kjemisk formel)

STRUKTURFORMEL

Metan

 

 

 

Etan

 

 

 

Propan

 

 

 

Butan

 

 

 

Pentan

 

 

 

Heksan

 

 

 

Heptan

 

 

 

Oktan

 

 

 

Nonan

 

 

 

Dekan

 

 

 

 

ALKAN – ei gruppe hydrokarbon

- Generell formel er: CnH2n+2

Døme: Butan(nr4) C4H10 -> kjemisk formel(molekyl formel)

(først C, så bytt ut n med 4, så 2×n+2 )

 

Hydrokarbon som er bygga opp av karbon og hydrogenatom og som bare har enkeltbindingar mellom disse atoma kalles for alkaner.

 

Hydroatoma er molekyler som bare består av hydrogen og karbon.

 

Alle alkana har eit fornamn og eit etternamn. Etternamnet er – an.

 

Alkana inneheld kunn enkeltbindingar.

Dei fire første alkana opptrer i gassform ved normal temperatur.

 

ALKEN

- Generell formel er: CnH2n

Døme: propen (nr3) C3H6

(først C, så bytt ut n med 3, så H= 2×n)  

 

Alken har ein dobbeltbinding mellom to av karbonatoma. Dei har same fornamn som alkana, men etternamnet er – en.  Dobbeltbindingen i karbonrekkja gjør alkena mye meir reaktive enn alkana. Dobbeltbindingen kan lett åpne seg og binde seg til andre atom som hekter seg på rekka.

 

ALKYN

- Generell formel er: CnH2n─2

Døme: propyn (nr3) C3H4

(først C, så bytt ut n med 3, så 2×n─2)

 

Alle alkyna har en trippelbinding mellom to karbonatom i molekylet. Alle alkyna inneheld derfor fire hydrogenatom mindre pr. molekyl enn alkanet.

Etternamnet sluttar på – yn.

 

At ei væske er flyktig, vil seie at ho fordampar lett, motsett nemning er viskøs.

 

Forbindelse

Kjenneteikn

Etternamnet

Alkan

 

Enkeltbinding

-an

Alken

 

Dobbeltbinding

-en

Alkyn

 

Trippelbinding

-yn

Alkohol

 

-OH-gruppe

-ol

 

GENERELLE FORMLAR

ALKAN : CnH2n+2

ALKEN : CnH2n

ALKYN : CnH2n─2

<bilde>
<bilde>
<bilde>
<bilde>
 


 

I ein dobbeltbinding deler to C-atom to elektronpar i staden for eit som i ein enkeltbinding.

 

ALKOHOL – MEIR ENN BARE SPRIT

Alkohol er ei stor gruppe organiske stoff.

 

Den viktegaste alkoholen er etanol, finst i øl og vin. Fellestrekket for alkoholane er at molekyla deira inneheld ei hydroksylgruppe eller OH-gruppe.

 

Same fornamnet som hydrokarbonet, men etternamnet er – ol. Dei enklaste alkoholane heiter : metanol, etanol og propanol. Ingen av alkoholane er gassar. 

 

Dei vanlegaste er væsker som flyt lett, og som blandar seg med vatn.

 

Namn

Molekylformel

(kjemisk formel)

Metanol

CH3OH

 

Etanol

C2H5OH

 

Propanol

C3H7OH

 

Butanol

C4H9OH

 

Pentanol

C5H11OH

 

 

SAMANDRAG

Polymerar er stoff som inneheld lange molekylkjelder, med mange tusen karbonatom i kvart molekyl.

 

Kjempemolekyla blir laga ved at mange små, like molekyl slår seg saman til ei lang kjede.

I klorfluorkarbon (KFK) nokre av eller alle hydrogenatoma i hydrokarbona skifta ut med klor- og fluoratom.

 

KFK gassane bryt ned ozonlaget.

 

Likt løyser likt. Organiske løysemiddel blir brukte til å løyse opp organiske stoff.

 

Organiske løysemiddel kan bli tekne opp i kroppen gjennom lungene og gjennom huda. Dei kan gi varige skadar på nervesystemet og indre organ.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil