Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Voldsøkning i samfunnet

Voldsøkning i samfunnet

Artikkel der voldsøkningen i samfunnet drøftes og årsaker analyseres.

Karakter: 5 (tentamensoppgave i 9. klasse)

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
08.12.2011


Norge opplevde i for et par år siden en nedgang i antall voldsofre, men nå har tallene steget igjen. Hvorfor? Hva er egentlig grunnen og hvor er det disse handlingene skjer?

 

Vold i helgene er det ofte, da er de fleste voldsepisodene alkoholrelatert. Det er en betydelig andel voldsepisoder i helgene som finner sted på utesteder eller like ved. I disse sakene er det ikke sjeldent at både utøveren av volden og offeret er påvirket av alkohol. Nå opplever Norge en voldtekts bølge i hovedstaden, og ugjerningene skjer sent på kvelden og om natten. Dette er på den tiden når færrest personer er på jobb og mange er ute på «byn» eller på vei hjem. Media har gjort en god jobb med å øke bevisstheten på dette, og økt bevissthet betyr økt forsiktighet. Dette betyr også økt mistenksomhet, og flere uskyldige menn vil føle seg mistenkeliggjort og utilpass når de selv er på vei hjem.

 

Vold i hjemmet er en kjent sak, og når et barn utsettes for vold av sine foreldre/foresatte kalles det barnemishandling og/eller omsorgssvikt. Da skal barnevernet kobles inn, det største problemet er nok å oppdage volden. I en del saker er utøveren av volden alkoholpåvirket.  I mange saker der vold i hjemmet er temaet er det oftest kvinner og/eller barn som blir utsatt for vold. Når det gjelder vold i parforhold der begge er brukere av narkotika, viser studier at ved bruk av kokain, heroin eller flere illegale stoffer er antall voldsepisoder høyest med disse stoffene. Partnervold er ikke knyttet til bruken av cannabis.


 

Når voldshandlinger er rettet direkte mot barn er det straffbart, og barnevernet skal kobles inn. Når en forelder/foresatt utøver vold mot sitt barn er det barnemishandling og omsorgssvikt. Dette kalles da Aktiv fysisk mishandling, dersom noe slikt skjer vil barnevernet ta bort barnet fra sin/sine foreldre/foresatte om de har mistanker om at barnet blir utsatt for vold. Vold mot barn er vanskelig å oppdage ettersom voldsutøveren har lett for å true barnet med mer vold om det sier ifra, det er også lettere å få et barn til å tro at det er slik det skal være og derfor vil ikke barnet si noe om det.

 

Barnevernet spiller en sentral rolle når det kommer til å gripe inn i voldssaker i hjemmet. De har lov til å gripe inn dersom de får melding om noe som gir rimelig grunn for tiltak. Barnevernet kan fjerne barnet fra sine forelder dersom de får melding om vold mellom foreldrene, denne meldingen trenger dessverre ikke håndfaste bevis før barnevernet griper inn. Det samme gjelder når det er komt en melding om at volden blir utført direkte mot barnet/barna.  Det vanligste er at barnet/ barna blir fjernet fra foreldrene sine så lenge undersøkelsen pågår, og dersom anklagen er usann vil dette påføre både de voksne og barna traumer. Selv om anklagen er usann er en sannsynlighet for at barnet/barna blir tatt bort fra foreldrene sine, og at kampen blir tapt av foreldrene. Når barn blir tatt bort fra sine foreldre mot deres vilje er det ikke alltid de triver der de kommer, noen blir passert på barnehjem, noen i fosterfamilier og andre på institusjoner. På noen plasser blir faktisk barn mishandlet av de i barnevernet. Så der er ikke alltid at barnevernet sin løsning er det beste for barnet.

 

Siden så mange av voldssakene innebærer at en eller flere parter er under påvirkning av alkohol, er det lett å gi skylden på alkoholen. Slik er det faktisk ikke. For alkoholen i seg selv får ikke folk til å begynne å angripe hverandre eller noe lignende. Alkohol svekker dømmekraften og har en lei tendens til å øke aggresjonsnivået, så en person under påvirkning av alkohol reagerer mer aggressivt og har en svekket dømmekraft. Drikkemønster har også noe å si i disse sakene, det viser seg at jo mer man drikker og oftere man blir beruset, desto mer sannsynlighet for at man utøver vold og/eller blir utsatt for vold. Det har blitt utført tester om bekrefter at høy promille betyr et høyt aggresjonsnivå. Dessuten er det nå en lav gjennomsnitts alder for når drikkingen starter. Tenåringer ned i 13-14 års alderen som drikker er et skremmende lavt tall for mange, dette fører til at flere tenåringer drikker mer når de først drikker. Dette fører til flere voldssaker, og et økende tall av voldsepisoder.

 

Selv om det er lite forskning på om narkotika fremkaller voldsepisoder, viser det seg at omfanget av voldsepisoder er sjeldnere ved bruk av disse. Men ut fra den forskningen som er viser det seg at bruk av kokain og amfetamin er de som er hyppigst på bruken av vold, mens cannabis ikke ser ut til å øke voldsutøvelsen. Brukere av kokain, amfetamin og heroin er oftest involvert i voldsepisoden, bortsett fra personer under påvirkning av alkohol.

 

Hvordan kan vi si at tallet på voldshandlinger øker, og ikke bare antallet anmeldelser? Vi kan se at folk anmelder voldsskader mer, og vi kan se at det er flere som kommer til sykehus med skader som følge av voldshandlinger. Mest sannsynlig er det fordi at antallet blir voldsepisoder øker, men ingen kan si det 100 % sikkert. Barnevernet har fått mer å gjøre som følger av voldsepisoder i hjemmet, men dessverre kan det ikke sies med sikkerhet at alle disse voldsepisodene er virkelige og ikke bare falske anklager.

 

Til daglig ser vi vold på tv-en og blir underholdt av det. På barne-tv ser vi voldelige programmer, og vi har betraktelig flere voldelige tv- og dataspill enn før. Krigsspill i førsteperson ser for tiden veldig populært, og underholdene. Og spill der meningen er å drepe flest mulig er blitt en tydelig trend, men er dette bra for oss? Flere forskere mener svaret er et klart og tydelig «NEI», men er det et faktum at vi blir voldelige av slike spill, tv-program og filmer? Når barn vokser opp med å se voldshandlinger bli begått på tv, på filmer og i dataspill blir det naturlig å tro at det er slik det skal være. Og spesielt når barna hele tiden får beskjed om at det ikke er ekte og at folk som dør i filmer og på tv ikke er død i virkeligheten, vil de jo tro at det er slik i virkeligheten. At de kan skyte noen og de vil reise seg uskadet og gå bort fra dem. Barn er lette å påvirke og har en livlig fantasi, og ting de liker som barn liker de gjerne som eldre også. Vi mennesker blir ofte underholdt av andre sine feil og ulykker, mest fordi vi er glad det ikke er oss. Vi kan ta et kort tilbakeblikk på det gamle Roma, når det var vanlig underholdning å se på folk som sloss til motstanderne var døde. Da gladiatorer sloss mot hverandre til døden for å underholde folket. Er vi på vei tilbake dit, bare med den nye teknologien? Vi blir underholdt av andre sine nederlag og speiler oss i glansen av vår egen suksess. Når noen kom på den fabelaktige ideen om å simulere et overlevelses spill, der du skal drepe andre og unngå å selv bli drept, vil overlevelses mekanismen være til stede og belønningssystemet vil bli satt i gang når du vinner. Et førstepersons krigsspill er en veldig god måte å simulere en virkelig kamp om overlevelse, og når du først har vunnet vil du bli belønnet med poeng og en lykkefølelse. Dette kan skape avhengighet, og for barn, en følelse av at det er sånn det skal være.

 

Vi kan altså ikke si helt sikkert at det er en stor økning i antallet voldshandlinger, og ikke bare en økning anmeldelser. Det er tydelig at alkohol er sentralt i hele voldssituasjonen, og at narkotika er av mindre betydning. Vi ser også at vold blir mer populært som underholdning, enn det har vært tidligere. Vi ser også en økning i antallet voldtekter. For å forhindre dette burde staten gi mer penger til politiet, slik at de kan skaffe flere politifolk. Mer synlig politi i gatene burde senke tallet voldtekter, og en tidligere stengetid på utesteder vil mest sannsynlig senke tallet voldsepisoder både i hjemmet og i «byn».  En strengere straff for voldtektsmenn ville nok heller ikke skadet. Når det kommer til vold mot barn, burde barnevernet bruke mer tid på å finne ut om anklagene er sanne eller ikke før de fjerner barnet fra foreldrene sine. Og om barn blir mishandlet i barnehjem eller på institusjoner burde de bli flyttet umiddelbart fra den plassen men barnevernet undersøker saken. Når spørsmålet blir om vold som underholdning er løsningen følgende, alt som har med vold og slåssing på barne-tv burde fjernes, tv-program burde få aldersgrense og filmer, tv- og dataspill burde få strengere aldersgrense.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil