Den gode Lærer

Et lite eventyr...
Sjanger
Eventyr
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2002.01.24
Tema
Eventyr
Det var en gang en mann som bodde østenfor Mars og vestenfor Jupiter, han hadde en gang for lenge, lenge siden, da han var bare barnet ramlet ned på jorden. Han begynte fortumlet å lete etter veien hjem, men det viste seg at det var vanskeligere å komme opp igjen enn ned. Da han hadde gått et stykke på veien møtte han en førskolelærer, hun gikk å trallet og lekte med de syv barna hun omgav seg med.

- Hei frue, nå har jeg falt fra universet og vandret på jordens vei, kan du hjelpe meg med å finne veien hjem? – nei, veien må du finne selv, men noen råd skal du få. – lek deg mens du leter, vær oppfinnsom i dine forsøk og behandle alle på din vei med lik respekt. Så skal du se du lykkes. Han takket for hjelpen og gikk videre.

Langt om lenge kom han til et skole, der sto en mann og gråt. Tom husket hva førskolelæreren hadde sagt og begynte å synge; - det er lov å være blid… Mannen kikket forsiktig opp, han var litt beskjeden, så Tom tenkte at en lek ville hjelpe. – Vet du hvor jeg kommer fra? spurte han. Mannen tenkte og tenkte, men han klarte ikke å finne det ut. Så måtte Tom gi ham et stikkord. Slik fortsatte de med gjetteleken helt til mannen fant ut hvor han kom i fra;Og Tom hadde fått greie på at mannen hadde strøket på flere eksamener ved lærerskolen, slik at han måtte arbeide som ufaglært lærer. Siden mannen hadde fått humøret tilbake, skulle Tom få noen råd på veien. – vis din gode evne som observatør og problemløser til alle du møter, ta deg tid til hver enkelt og vis ditt engasjement. Truls takket nok en gang og la i vei på søken etter veien.

Da han langt om lenge og lenger enn langt møtte en professor som døste i skyggen av et tre, stoppet han opp og spurte om veien hjem til østenfor Mars og Vestenfor Jupiter. Mannen gned seg i skjegget og sa: - veien dit kjenner jeg, men ingen får med meg dele den viten uten en gjentjeneste. Jeg har sittet her i hundre år og passet på dette treet uten så mye som en latter, undrende tanke eller ny giv. Kan du gi meg dette skal du finne veien hjem.

Tom kastet seg i det, først lekte og sang han slik som barna og førskolelæreren hadde gjort. Professoren brølte av latter, slikt hadde han aldri hørt eller sett i sin tid. Så gav Tom seg til med en jettelek. Professoren undret og klødde seg i hodet på mange av spørsmålene. Da professoren hadde både undret og ledd stod det bare igjen å gi han en ny giv, slik at han kunne forlate treet og oppdage værden. Tom sa: – Hadde du bare vandret i værden og sanket kunnskap og livsglede, hadde du ledd for lenge siden. Også mine gåter ville du ha løst vist du bare hadde erfaringer fra tidligere opplevelser. Dette syntes professoren var så fascinerende at han ville gi Truls noen gode råd på veien. - Veien hjem er opp dette treet, som jeg har passet på slik at ingen ulært kunne ha tatt seg opp dit, forklarte professoren. Men du har sanket kunnskap på jordens vei og dermed fortjent min viten. Et siste råd; på grenene henger det gode egenskaper en god lærer bør ha, plukk dem med deg og bruk de hjemme. Da han så var kommet et godt stykke opp i treet, begynte han å sanke egenskaper. I tillegg til de han hadde fått på jorden kom det til egenskaper som; jordner, la alle ta del i utfordringene, vær motiverende og imøtekommende.

Snipp snapp snute, slik ble det intelligent liv der ute.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst