I det siste har debatter om gymfaget florert blant ungdommer. Mange diskuterer hvorvidt gym bør bli vurdert i karakterer eller deltatt/ikke deltatt, og noen mener òg at hele faget skal fjernes. Mange mener gym er viktig for elevers helse og at det er et avbrekk i en ellers så teoretisk skole. Noen andre mener at fysiske ferdigheter ikke bør bli karaktersatt og at det ikke bør telle på vitnemålet. Hva skal gjøres med gymfaget – skal gymfaget være uendret, skal det bli gjort til et deltatt/ikke deltatt-fag, eller skal vi rett og slett fjerne hele faget?

 

På den ene siden, kan andre som ikke er så flinke i de andre teoretiske fagene på skolen, men flinke i idrett, vise hva de kan i gymtimene for å heve karaktersnittet sitt. Dette faget kan kanskje være avgjørende for om du kommer inn på den linja du ønsker deg på videregående, eller når du skal studere videre etter videregående. La oss si at du ønsket å komme inn på idrettslinja, som har et ganske høyt inntakskrav. Karakterene dine i de teoretiske fagene er ikke så mye å skryte av, men du er brennende engasjert i alt som har med idrett å gjøre. La oss si at du har 6 i gym, og akkurat kommer inn på idrettslinja – da har den karakteren hjulpet deg til å drive med det du virkelig vil her i livet, selv om du ikke er flink i matematikk, norsk, engelsk eller andre teoretiske fag.

 

Videre er det mange som synes at gym er et morsomt og annerledes fag enn de andre teoretiske fagene på skolen, som igjen kan føre til at mange blir engasjerte til å gjøre det bra i faget. Det kombinerer ulike fysiske aktiviteter i den fysiske delen, som mange mener er morsomt og annerledes. Samtidig lærer en mer om blant annet forskjellige treningsmetoder og livsstil i den teoretiske delen av faget. Dette er nyttig å vite dersom du for eksempel trener selv på fritiden og for å vite hvordan kroppen fungerer og for å lære mer hvordan du kan oppnå en sunn livsstil. På grunn av at mange synes dette faget er morsomt, kan det virke engasjerende å gjøre det bra i dette faget.

 

Et annet viktig moment er at gymfaget kan være viktig for elevers helse, både psykisk og fysisk. Mange og grundige undersøkelser påvist at det å være i bevegelse – trene, mosjonere, danse og drive et aktivt friluftsliv – har en god virkning på oss mennesker. Det kan gi overskudd til å mestre hverdagens krav, og det kan gjøre en friskere og gladere. Dette kan igjen gi elever overskudd til å komme seg gjennom en ellers så lang skoleuke. I tillegg til dette, kan trening gjøre at en får bedre selvbilde, i og med at en føler en har gjort noe bra. Gymfaget kan òg virke på elevers fysiske helse, og er viktig for de som ikke trener på fritiden. Trening kan for eksempel gjøre slik at du får sterkere skjelett og minke risiko for beinskjørhet, redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, forbedre mage- og tarmfunksjon og forbedre immunforsvar. Og som jeg nevnte i forrige avsnitt, lærer man om sunne livsstiler i gymfaget. Dette kan igjen inspirere elevene til å få en sunn livsstil selv, noe som er svært viktig for ens helse.

 

På den andre siden kan de som sliter med gymfaget få karaktersnittet sitt kraftig trukket ned på grunn av denne karakteren. Og da spør man seg – hvor viktig er den fysiske delen av gymfaget? Når man skal bli lege, advokat eller ingeniør, hvorfor skal man da ha god kondisjon, være flink i ballspill eller å turne? Disse personene kan være kjempeflinke på skolen ellers, mens denne karakteren trekker ned hele snittet deres. Dette kan igjen være avgjørende i forhold til om de ikke kommer inn på de studiene de ønsker, selv om gymkarakteren strengt tatt er irrelevant i forhold til det du skal bli.

 

Det er òg mange som rett og slett gruer seg til hver gymtime. Mens noen nærmest har medfødte atletiske evner, er det mange som må slite for å få til diverse atletiske aktiviteter. For i motsetning til andre teoretiske fag, er gym ikke noe man kan lese seg opp til. Det krever at man øver, og det krever fysiske anstrengelser. Noen ganger fungerer det, som for eksempel ved turning, andre ganger ikke. La oss ta et eksempel på sistnevnte: Jeg, for eksempel, er født med mest av de såkalte utholdende muskelfibre – altså at jeg kan løpe langt og lenge, men ikke fort og kort. Det gjør at jeg er svært langsom, og er svært ubeleilig når det kommer til å løpe korte distanser. Dette viser at biologiske faktorer har ganske mye å si i forhold til løping, og derfor har enkelte gode anlegg for visse typer idrett enn andre.

 

En annen negativ side ved gymfaget, er at elevers atletiske ferdigheter skal bli karaktersatt. Hvorvidt du kan løpe fort og kort, eller langt og lenge, eller spille ballspill og danse er etter min mening ingen vits i å bli vurdert i. Som jeg nevnte i forrige avsnitt, har sammensetningen av muskelfibre i kroppen mye å si for hvor hvilke idretter du blir god i. Dette er òg i stor grad medfødt, og det er derfor vanskelig å gjøre noe med. Derfor sier det seg selv at noen må slite rumpa av seg for å få en firer, mens det nærmest ser ut som om andre ikke trenger å løfte en finger før å få en sekser.

 

Av det jeg har sett ovenfor vil jeg konkludere med at den fysiske delen av faget burde bli et vurdert etter om du har deltatt eller ikke. Jeg mener at den denne delen er unødvendig å vurdere etter karakterer, i og med at det i stor grad blir påvirket av fordelingen av muskelfibre hos den enkelte, som er medfødt. Grunnen til at det ikke bør bli helt fjernet, er at trening har gunstig effekt på folks helse. Dette mener jeg er et for viktig moment til at vi kan fjerne hele faget, for det er mange elever som ikke trener på fritiden. Men den teoretiske delen, derimot, bør bli behandlet som alle de andre teoretiske fagene på skolen og dermed og vurdert etter karakter. Dette kan man lese seg opp i, og det er òg viktige sider ved teorien man kan ha bruk for videre i livet, som for eksempel livsstil og anatomi.

 

Kilder:

- Gymnos (s. 3, 44, 174)

Gjerset, Haugen, Holmstad, Lied, Tønnessen, Andresen

Cappelen Damm, 2009

4. utgave