Han satt inne i leiligheten sin og gledet seg til sommerferien. Pål likte ikke skolen. Han hadde tvunget seg selv til å gå på skolen og fikk alltid de dårligste karakterene i hele klassen. Venner hadde han lite av og når skolen var ferdig gikk han rett hjem for å sove eller se på TV’en. Men om 2 uker var han ferdig med 3 år på gymnaset, han gledet seg noe grusomt. Han likte å være på skolen i friminuttene, men timene kunne han sluppet unna. Han likte ikke å bli mobbet av de andre på skolen, men de kunne vel ikke la være å mobbe en tjukking med lys bolleklipp, røde briller og stor nese.

"Kanskje jeg skal skulke de siste ukene og dra på fjellet?" tenkte han. Han fant ut at det kunne han like greit. Da fikk han i hvert fall gjort noe. Han gikk opp på fjellet og satte opp teltet. Så gikk han opp på en fjellknaus og så på villreinen som flyktet når den tok været av han.

Pål tok rifla og gikk en tur for å skyte seg en rein. Han så en rein og skjøt og reinen falt og tok med seg reinen og lagde bål ved teltet. Etter han hadde stekt seg en bit reinkjøtt og spist det, satte han seg ned og så ut over vannet som lå noen meter unna. Sola skein på vannet, og skapte et speilbilde av den som varmet han, det var rødt og gult med rosa skyer rundt. Det var så vakkert at han ikke greide å gå og legge seg før sola hadde gått ned. Således var det flere dager.

En dag var det regn, og han satt bare inne i teltet og spiste litt kjeks og brød, da det kom en samekvinne som kalte seg Silje. Hun kom med flere menn og sa at han måtte betale for reinen som han hadde skutt. Men han hadde ikke noen penger, så han måtte bli med henne til plassen deres og arbeide får dem ellers så de kom til å skjære av han fingrene hans på den handen han hadde skutt med, sa hun. Han trodde at slikt ikke kunne skje i 90-årene. Sånt skjedde jo bare på 1800-tallet. Han torde ikke å si noe annet, så han fulgte med dem hjem der de hadde leiren sin nå. Der ble han satt til å lage mat til dem og å rydde.

Han måtte være der en uke sa de før han fikk gå. Når den uka er ferdig var også skolen ferdig regnet han ut. Han sa med dem at det var greit, men han likte ikke at han ikke fikk være sammen med dem når de spiste. Men han greide seg godt. Den siste dagen kom Silje inn til Pål der han satt og spiste og sa at han hadde vært kjempeflink og snill som hadde hjulpet dem denne uka, og hun beklaget at de var så slemme den dagen de kom og tok han.

Neste dag gikk han ned av fjellet, og kjente seg fri i sjelen og så seg rundt på fjellet og så ei og annen rype som fløy opp fra lyngen. Vannet var vakrere enn den dagen han kom. Det var helt blikkstille og fisken hoppet og spratt som aldri før. Han sverget på at han skulle tilbake hit, men nå måtte han si ha det til skolen, og han følte seg enda mer fri. Han gikk rett til rektoren når han kom hjem og sa hade med han og sa at det var forferdelig å gå på denne skolen med mobbing og andre ufyseligheter som dop og hasjis. Det var det siste gang noen så ham og noen lurer kanskje på om han lever og om han har fått seg arbeid. Hvem vet? Kanskje, kanskje ikke.