Jeg er en Rose
Jeg er rød og vakker. Alle menneskene som går forbi meg, stopper alltid for å beundre skjønnheten min. men i dag da jeg så de første menneskene komme, var det ikke meg de så på. Det var en høy og elegant solsikke som sto noen meter unna. Den var tusen ganger penere enn meg og man kunne se at den omfavnet kjærligheten og oppmerksomheten den fikk. Fortumlet av sjalusi og skam, lukket jeg meg sakte, håpende på at dagen skulle ta slutt.
Jeg er en Soldat
Året er 1914 og jeg med mine medsoldater sitter spent og redde nede i skyttergraven, venter på at gruppa foran oss skulle falle slik at vi kunne dra ut i slagmarka. Mens vi ventet spent, spilte vi kort, sov eller tenkte på det fine livet vi en gang hadde. Mens jeg hørte de hjerteskjærende skrikene til mine sårede venner, tok jeg opp et brev fra lomma. Akkurat idet jeg skulle åpne det, ropte kommandøren at det var vår tur. Gruppa foran oss hadde falt som domino brikker og snart var vår skjebne lik deres. Vi måtte bare holde hodet hevet og håpe på en rask og ikke fullt så smertefull død…