Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Mannens utvikling- Et rop om hjelp

Mannens utvikling- Et rop om hjelp

Kåseri som tar opp mannens identitetsproblemer på en morsom måte.

Sjanger
Kåseri
Språkform
Bokmål
Lastet opp
16.03.2001
For tusen år siden var det mennene som regjerte. Kvinene hadde ikke så mye å stille opp med. De hadde bare å adlyde. Men så feil kan man ta, tatt i betraktning at dette skulle vare fram til slutten av 1800-tallet. Kvinnene kunne derimot sette seg opp mot mannen, og det har voldet mye problemer for oss menn. Menn har begått drap for kvinnens skyld. At vi menn ikke lærer, det er dessverre en gjentatt feil. Kvinner er utspekulerte på mange områder og setter oss menn opp mot hverandre. Og slik har gjentar det seg hele tiden gjennom disse tusen årene.

Ser en på dagens samfunn er det ikke rare utviklingen som har skjedd siden den gang. Det er menn som styrer. Vi har fortsatt ikke gitt oss med sjalusien. Drap foregår ennå. Og kvinnene er like utspekulerte. Og nå har de til og med fått flere rettigheter! Dette kalles likestilling. Kvinner har også funnet ut flere måter å få fram sine meninger. I dag er det mannen som er undertrykt. Med andre ord, det er en kamp om tilværelsen for oss menn.

Hvis man f.eks. legger merke til alle dameklær butikkene, kan man tydelig se at kvinnen har kommet langt på vei. Når en mann i dag skal få seg noen klær, så må han lete for å finne det han skal ha. Og når han endelig finner herreavdelingen, så er den plassert i et lite hjørne av butikken, og utvalget er så som så. Det er dette som er blitt virkeligheten for mange menn. Kvinnene har fått markert seg i form av klesbutikker som selger kvinneklær og dameundertøy, og i herreavdelingen må en stå og lete. Kanskje en times tid tar det før en finner noe som passer blant det lille utvalget de har å by på. Vi menn må bare bite tennene sammen og huske på at det er kvinnenes rett, og en må bare godta at der er sånn. Butikkene er kommet for å bli.

Men, det er fortsatt håp for oss mannfolka. Vi har da fått noen butikker. Men sett med våre øyne er det klesbutikkene for kvinner som dominerer på markedet. Nok en seier for kvinnen. Desto viktigere er det for oss menn å markere våre revir så godt som mulig. Som ensomme majesteter svirrer vi omkring i dette som tidligere var vårt territorium, alt for å tilfredsstille kvinnens behov. Som slaver har vi menn lystret hvert lille vink fra kvinnene. For kvinnene vet hvordan de skal få oss mannfolka i sin hule hånd. Det er skrevet side opp og side ned om oss menn. Hvordan skal en ta kunne skjule noe for kvinnene når de bare kan slå opp i et oppslagsverk og analysere oss som en åpen bok? Det er sikkert her utrykket; ”kvinner kan se tvers igjennom en” stammer ifra. Vi menn har måttet svi for vår behandling av kvinner, både på godt og vondt. Det rettferdiggjør kanskje ikke alt som har skjedd på disse tusen årene, men man kan jo si at det er bedre nå enn det var den gangen tidlig på 1000-tallet, da menn var menn og kvinner var kvinner i et samfunn som var preget av mye vold og brutalitet.

Kvinnene har ikke gitt seg ennå, de finner stadig nye områder hvor de skal markere seg, til stor ergrelse for mange menn. ”Hvorfor kan de da ikke bare holde seg hjemme?” er det nok mange som sier. Men som sagt, det er dette kvinnene har kjempet for siden 1913 da de omsider fikk stemmerett her i landet. Bevare meg vel! Det må da ha vært et glipp noe sted? Kanskje ikke. Mannfolka på den tiden fikk vel tenkt seg litt om og tenkte som så at de kanskje fikk flere stemmer når de fikk kvinnelige velgere. I hvert fall fikk vi et demokrati.

Nå er det ikke mye vi mannfolka kan si lenger. Hvis ikke det meste er sagt om kvinner, så vil jeg tilføye dette; de er de mest tolerante menneskene som finnes. De finner seg kanskje ikke i alt. Men, de er kanskje flinkere til å uttrykke seg enn oss menn når det gjelder følelser. Og der kommer kanskje svakheten ved mannen. Det er sjeldent at menn feller tårer. Kanskje i gledesrus i det han er blitt far til et lite nurk, eller når han sitter og ser på fotballkamp (hvis han er tilhenger av et lag) og laget scorer mål, kanskje da har mannen et svakt øyeblikk. Men ellers er han den bastante, trauste karen, som en kvinne ser på ham som. Og en kvinne ser på ham som en følelsesløs type som bare tenker på seg selv og ikke viser medlidenhet.

Tusen år er et langt perspektiv, mange generasjoner. Mennesker får mange erfaringer på tusen år. Og det skulle bare mangle at manns- og kvinnerollen skulle ha utviklet seg på denne tiden. I dag bruker man for eksempel litt andre måter å kommunisere på. Man bruker for eksempel ikke dråper eller kvad for å imponere kvinnene. Her er det nok noen likheter med det vi i dag kaller for komplimenter. Dette viser igjen at med tiden forandrer også folks måte å uttrykke seg på. Og det er med dette jeg sier at vi menn trenger hjelp. Hva skal en gjøre for å tiltrekke seg kvinner? For tusen år siden var det foreldrene som bestemte hvem som skulle gifte seg med hvem. Det var ikke mulig å si at du ikke var villig til å inngå ekteskap. Her var du forpliktet. Lik det eller ikke. Gutten fikk ført slekten videre, det var sikkert hovedsaken til foreldrene, å bringe slekten videre.

I dag har du valg muligheter. Noen kulturer har arrangerte ekteskap den dag i dag, for eksempel India og i Afrika. Dette er kulturen til mange religioner, slik kulturen var for oss for tusen år siden. Her stod den norrøne mytologien sterkt ennå. Kristningen i Norge begynte ikke før begynnelsen av 1000-tallet, men den norrøne mytologien ble beholdt ved siden av kristendommen. Det kan enkelte kirker bære preg av den dag i dag.

På disse tusen årene har mannen hatt en sentral rolle i samfunnsutviklingen. Kvinnene har hatt en slags birolle. Men enkelte har skilt seg ut, noen har fått helgenstatus. Andre har markert seg i fortellinger og i sagaer, hvor de er pådrivere og egger opp til kamp. Mannen er motstykket i mange sammenhenger og bli gjerne uthengt som hevngjerrig og brutal. Kvinnene er gjerne omtalt som vakre vesener som ikke en har sett maken til osv. Med dette har jeg kommet fram til at manns- og kvinnerollen har påvirket samfunnet på ulike måter. Gjennom tusen år har hendelser vært forløp til nye utviklinger som har virket både negativt og positivt på manns- og kvinnerollen. Og det er med dette jeg vil fram til; Menn og kvinner er forskjellige, og etter tusen år er det fortsatt et faktum!

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil