Tittel: Labyrinten

Forfatter: Ingrid Wiese

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2008

 

 

Ingrid Wiese ble født i 1961, hun er forfatter og Filmarbeider, og har blant annet skrevet manuset til barnefilmen ”venner for livet”.

 

Innholdsreferat

Faren til 12 år gamle Kent er en tyv, og han blir stadig buret inne. Kent bor med moren Annemor og de yngre søsknene Frank og Mari i en liten leilighet i Bjerkveien i Oslo.  På skolen blir Kent stemplet som ”tjuvunge”, medelevene hans ser ikke på Kent som en egen person, men som sønnen til Jack; en gammel kjenning av politiet.

 

Dette fører frem et fortvilet raseri i Kent mot Jack. Men han gir fortsatt alltid Jack nye sjanser til å forandre og forbedre seg. Kent har fryktelig lyst på noen venner som han kan spille fotball og playstation med, som vanlig folk. Problemet er at Kent er ikke ”vanlig folk”, faren hans er tyv, og fordommene mot han kommer alltid til å være der. Så Kent blir nesten overlykkelig av å møte de tre eldre og tøffe guttene Tommy, Crazy og Ero i byen, som aksepterer Kent og er villige til å la han bli vennen deres. Han er overlykkelig, til han finner ut at han har rota seg borti en kriminell gjeng, men Kent har endelig fått venner, ekte venner som støtter han og er der for han, han vil ikke la noen tyverier og småran ødelegge.

 

Men så kommer det en tid hvor Kent må gi litt igjen til guttene i byen etter alt det dem hadde gjort for han, han må skaffe seg penger til dem og bestemmer seg for å stjele penger fra den gamle hyggelige maleren, Emil. Ryktene sier at han har en kiste full av penger i huset hans, og Kent får dette bekreftet når han blir mer kjent med gamle Emil, at han har en kiste med sin største skatt i. Problemet er at Kent blir bedre og bedre kjent med Emil i forsøket hans i å finne og stjele pengene, som bare gjør det enda vanskeligere for han.

  

 Alt blir til slutt kaos i livet til Kent. Faren er satt inne bak murer. På skolen blir han mobbet fordi faren var en tyv, og de eneste vennene Kent noensinne har hatt er kriminelle bøller som bare skaffer han trøbbel. Alt går i spinn, og han finner ikke  

 

Disposisjon

Boka er bygd opp på en ganske grei måte. Den starter med en presentasjon av hvordan Kent lever, og så bygger den seg gradvis opp med at Kent graver seg inn i større og større problemer. Avslutningen blir veldig fullpakket, når du minst venter det lurer det seg en overraskende hendelse rundt hjørnet. Så boken blir ganske uforutsigbar. Wiese har også skrevet og merket prologen og epilogen ganske tydelig, og det gjør at fortellingen får en veldig god ramme rundt seg.

 

Høydepunkt

Der er mange små høydepunkter eller store hendelser i boka, som da Jack blir løslatt fra fengselet første gang, eller da Kent blir banka opp på skolen. Men et av de største høydepunktene og vendepunktet er da Jack blir mistenkt for å ha ranet banken der han hadde jobbet som renholder for fire millioner kr. Han blir satt i varetekt, og dette setter et stort inntrykk på resten av familien. Særlig på de to yngste søsknene Mari og Frank, som bare er små barn og opplever at faren blir dratt med i en politibil. Og Annemor som bare blir mer og mer frustrert og sliten, etter og måtte jobbe hele dagen, forsørge barna og uten å ha Jack til stede. Når Kent treffer Tommy, Ero og Crazy er også et eksempel på et stort høydepunkt i boka. Fordi det er første gangen Kent opplever å få venner og det er en ganske stor ting for han.

 

Skildringer, Språk og Virkemidler

Skildringene i ”labyrinten” er ikke så lange, men de er gode nok, og man kan lett forestille seg situasjoner i boka ut i fra skildringene. Språket er ganske lett fordi boka er tilegna barn. En ganske bra ting med boka er at Wiese bruker mye virkemidler i den, for eksempel symboler. Gruvegangene var et symbol på Labyrinten som var måten hun beskrev situasjonen Kent havnet i. Hun bruker også metaforer som ”Tommys blikk var iskaldt” og sammenligninger: ”følte seg som superman” og ”følte seg som en vulkan”. Boka er skrevet i 3. person, men tankereferatene er skrevet i jeg - person, og de er det mange av i boka, særlig mot slutten og er skrevet i kursiv. I mange av disse tankereferatene er det også virkemidler, de fleste er retoriske spørsmål, et eksempel er: ”Helvete! Hvorfor sa jeg det med kista til Tommy? Emil Rosenlund er jo kjempegrei…”  

 

Mine meninger  

Jeg synes boka er grei, det er ikke den beste boken jeg har lest, men heller ikke den dårligste. En av tingene som jeg synes er bra med den er at Kent føler at han er i en labyrint når han ikke klarer å komme seg fra den kriminelle gjengen, og litt senere befinner han seg i noen gruveganger som også er beskrevet som en labyrint.

 

Det jeg ikke syntes er så bra i boka er Avslutningen som er altfor fullpakket. Det skjedde så mye på så kort tid at jeg måtte lese noen deler om igjen for å få med meg handlingen. Da jeg hadde lest ferdig boka synes jeg at oppbygningen liknet veldig som på film, hvor alt bare samler seg opp i slutten. Så det var litt morsomt da jeg fant ut at Ingrid Wiese er en manusforfatter.

 

Boken handlet om barn som blir mobbet og derfor kommer i et dårligere miljø, for det er bare der dem blir akseptert. Jeg synes det er bra at det er skrevet en bok om det, for jeg synes at det temaet er veldig viktig og et problem i samfunnet. Jeg tror budskapet i boka er at vis du blir mobbet så bør du holde deg unna dårlige miljøer, og heller prøve og bli akseptert hos mennesker du vet er bra for deg.