Global oppvarming

Oppgave om drivhuseffekten og ozonlaget.

Karakter: 5

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2009.03.31

En av gassene i luftlaget er ozon. Ozon gassen ligger rundt jorda som et tynt teppe, i stratosfæren. Stratosfæren ligger ca. 10 og 50 km over jordas overflate. Ozonlaget beskytter jorda mot hele 99 % av de farlige ultrafiolette solstrålene. Vi mennesker, dyr og planter er avhengige av ozon gassen, men ozon gassen nede på bakken er enormt skadelig og kan skade mennesker, dyr og planter. Ozon nede på bakken kommer fra blant annet bileksos.

 

De fleste gassene som finnes er naturlige og det er veldig viktig at de finnes. Men mennesket har funnet opp mange nye og skadelige gasser. Klor-fluor-karboner (KFK-gassen) er et eksempel på en slik gass. Denne gassen skader og tynner ut ozonen i stratosfæren, da sir vi ofte at det er hull i ozonlaget, men gassen er dobbelt så farlig fordi den også øker drivhus effekten betraktelig. Halon er også en gass vi har funnet opp, og den er i slekt med KFK og finnes blant annet i brannslokkingsapparater.

 

Dette vil skje hvis vi ikke stopper utslippene av gasser som KFK og halon! De ultrafiolette solstrålene vi slipper ned på jorda og kan føre til svært kraftige skader som:

- planktonalger, korn og andre planter visner.

- Mennesker og dyr vil bli syke fordi immunforsvaret bli svakt.

- Flere mennesker vil få hudkreft, grå stær og andre øyensykdommer.

                                                           *

De gassene som ødelegger ozonlaget virker i veldig mange år etter at de er sluppet ut. Så vis vi begynner å slutte med forurensning vil det ta veldig mange år før ozonlaget er helt igjen, men det vil bli bedre litt etter litt. Å fjerne gasser som KFK og halon er et godt stykke på vei får stanse miljøkriser som global oppvarming.

 

For allerede 100 år siden fortalte vitenskapsmenn hvor viktig ozonlaget var, men det er først de siste årene at vi har begynt å forstå hva dette virkelig dreier seg om. Flere land går seg imellom og lager avtaler som går ut på og hindre utslipp av skadelige gasser, omtrent 100 land har blitt enig om å stanse all bruk av KFK før år 2000.

 

Drivhuseffekten

I lufta rundt jorda fines det forskjellige gasser som er nødvendige for at vi skal overleve. Gassene fungerer som veggene på et drivhus, de holder på varmen fra sola, men slipper også varme ut igjen så det ikke blir får varmt. Dette er den opprinnelige drivhuseffekten. Dette er bra. For da får jorda en passe temperatur som gjør at planter, dyr og mennesker kan leve. Nå er det blitt alt får mange slike gasser rundt jorda. Det blir alt for varmt og da sier vi at drivhuseffekten øker. Dette er ikke bra i det hele tatt og verst av alt er at det er vi mennesker som har sluppet ut de skadelige gassene.

 

Gassene slippes ut fra fly, biler og fra oppvarming av skoler, hus, fabrikker og andre arbeidsplasser, som jordbruk og søppelfyllinger. Gassene som lager drivhuseffekten er:

- karbondioksid (CO2)

- klorfluorkarbon (KFK)

- bakkeozon (O3)

- lystgass (N2O)

- metan (CH4)

 

Karbondioksid er viktig fordi det er den gassen plantene i verden gjør om til oksygen, som vi trenger for å leve. Men fordi vi hugger ned skoger og legger jorda under asfalt så blir det færre trær som trekker til seg karbondioksid og gjør den om til oksygen. I stedet blir det for mye karbondioksid som bli liggende i lufta og vi får økt drivhus effekt.

 

Metan er en annen slik gass, som kommer sivende fra søppel. Gassen er med og dyrker ris som er en viktig del av kost holdet til mennesker, spesielt i India. Metan gass kommer fra mennesker og dyr vær gang de promper. Dette kan vi jo ikke gjøre noen særlig med, derfor er dette den naturlige mengden metan som vi trenger.

 

Det er vanskelig å vite hva som vil skje vis vi ikke får stanset utslippene. Men flere og flere forskere mener at temperaturen vil stige betraktelig og is vil smelte og områder vil bli under vann. Det vil regne mer noen steder mens andre blir til ørken. Det vil bli mer sur nedbør også vis vi ikke gjør noe snart.

 

 

Kilde: den store miljø boka (s.100-106)

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst