Littærert tema om nasjonalfølelsen i Norge

Denne særoppgaven tar for seg hvordan nasjonalfølelsen i Norge har kommet til uttrykk gjennom forskjellige litterære perioder.

Karakter: 6

Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2009.02.18

Innholdsfortegnelse

Forord

1 – Innledning

1.1 – Problemstilling, emne og mål for oppgaven

1.2 – Leste verk

2 - Analyse av verkene

2.1 – Personskildringer

2.2 – miljøskildringer

2.3 – språklige virkemidler og oppbygning av dikt

3 - Tekstenes budskap

4 – Sammenfatning

4.1 - Konklusjon

Kilder

Vedlegg 1

Vedlegg 2

Vedlegg 3

Vedlegg 4

 

Forord.

Jeg begynte med arbeidet ganske tidlig. Jeg laget først et skjema over hvilke tekster jeg skulle lese, deretter planla jeg når jeg skulle lese de forskjellige tekstene. Under og etter at jeg hadde lest en tekst, noterte jeg, slik at informasjonen ville være lettere å huske i ettertid. Mange av tekstene leste jeg to ganger. Jeg brukte mye tid i høstferien og uken etter på å jobbe. Da følte jeg at jeg hadde lest alle verkene grundig nok. Jeg brukte lengst tid på å lese å analysere novellen ”Sigurd Slembe” av Bjørnstierne Bjørnson og diktsamlingen ”Norge i vårt hjerte” av Nordahl Grieg, da disse var de lengste verkene.

 

En utfordring jeg stod ovenfor var språket. Alle diktene og novellen, med unntak av ”Aust-Vågøy”, er skrevet på det vi i dag kjenner som riksmål. Dette gjorde at det ble tyngre å lese, og tyngre å analysere. Jeg taklet det greit, men det gjorde arbeidet en smule tyngre.


1 – Innledning.

 

1.1 – Problemstilling, emne og mål for oppgaven.

Jeg har valgt emnet nasjonalfølelse og problemstillingen ”Hvordan kommer nasjonalfølelsen til uttrykk gjennom forskjellige perioder?”. Det har jeg valgt fordi jeg er ganske interessert i dette emnet. Problemstillingen gjorde at jeg kunne finne mest mulig informasjon om emnet fra forskjellige litterære verk, skrevet i forskjellige litterære perioder. Det gjorde det også mulig å sammenligne utviklingen av folks mening og følelser angående dette emnet på forskjellige tidspunkt. Det er også nettopp dette som er målet for oppgaven – å se hvordan nasjonalfølelsen i Norge har utviklet seg i løpet av de siste hundre årene.

 

1.2 – Leste verk

Jeg har lest flere dikt og en novelle i løpet av oppgavetiden. Tekstene jeg leste var: ”Norges skaal”(1771) av Johan Nordahl Brun, ”Sigurd Slembe”(1863) og ”Ja, vi elsker”(1864), begge av Bjørnstjerne Bjørnson, ”Norge i våre hjerter”(1929) av Nordahl Grieg, og ”Aust-Vågøy”(1941) av Inger Hagerup.

 

”Norges skaal” er en drikkevise, skrevet av en norsk student i København i 1771. I denne visen skåles det for alle de positive sidene ved Norge.

 

”Sigurd Slembe” er en novelle som omhandler Sigurd, moren hans Tora og en adelsmann ved navn Koll Sebjørnson. Sigurd har vunnet en slåsskamp med den sterkeste mannen i landet, men blir fortsatt sett ned på fordi han har vokst opp uten en ordentlig far. Tora forteller ham da at den avdøde kongen Magnus Barfot er faren hans. Magnus Barfot var også faren til den sittende kongen, Sigurd Jorsalfar. Når Sigurd får høre at de to er halvbrødre vil han dra for å kreve halve kongeriket, men Koll og Tora overtaler han til å heller dra på eventyr til sjøs.

 

”Ja, vi elsker” er et dikt som hedrer Norge på flere måter. Natur, norske helter og det norske folk er noen av tingene som hedres.

 

”Norge i våre hjerter” er en diktssamling der mange av diktene beskriver norsk natur, norsk vær og nordmenns forkjærlighet for fedrelandet. Fra denne diktsamlingen valgte jeg å analysere diktet ”Morgen over Finnmarksvidden” nærmere enn de andre diktene. Måten nordmenn og norsk natur går overens er satt i fokus.

 

”Aust-Vågøy”, ble skrevet under andre verdenskrig. Diktet beskriver tyskernes herjinger etter at norske motstandsstyrker hadde foretatt en sabotasjeaksjon på øyen Aust-Vågøy i Lofoten.

 

2 – Analyse av verkene

 

2.1 – Personskildringer.

Personskildringene har veldig mange likhetstrekk i alle verkene. Alle personene i diktene og novellen er norske. Det er ikke alltid enkeltpersoner som beskrives, i noen dikt er det store folkegrupper, eller kanskje den generelle befolkningen, som beskrives.

 

I ”Norges Skaal” beskrives nordmenn som helter født blant klipper, og nordmenn framstilles som kamplystne og modige. Det kan man lese ut i fra setningen: ”For Norge, Kjæmpers Fødeland”(1. Strofe, Norges skaal). Man kan i teksten skjønne at forfatteren synes de norske kvinnene, pikene om du vil, er penere og ”bedre” enn de danske. Teksten ble skrevet i Danmark av en norsk student, og siden det kun var menn som fikk studere på 1700-tallet, er det naturlig å tro at det var få norske kvinner tilstede i København. Dette kan ha ført til at de norske studentene savnet de norske kvinnene. Mange hadde kanskje kjærester hjemme, noe som gjorde savnet større. Det er kanskje derfor norske kvinner utpekes i visen. Man kan si at personbeskrivelsene er generaliserte, altså at ikke en person utpekes som forskjellige, men at alle stikkes under samme list.

 

I novellen ”Sigurd Slembe”(1863) spinner handlingen rundt tre personer; Koll Sebjørnson, Tora og Sigurd, Toras sønn. I denne teksten beskrives personene som svært ulike. Sigurd, hovedpersonen i novellen, beskrives som en svært modig, kanskje også dumstridig, person. Han planlegger blant annet å kreve halve kongeriket fra kongen. Det vil han gjøre etter at moren forteller ham at hans egentlige far er den avdøde kongen, Magnus Barfot. Magnus Barfot var også faren til den regjerende kongen, Sigurd Jorsalfar, noe som gjør de to til halvbrødre. Sigurd beskrives også som en veldig rastløs person, som begrunnes med at han ikke vet hvem faren er. Tora, moren til Sigurd, er roligere, men hun blir svært urolig når hun hører hva Sigurd planlegger å gjøre. Hun vegrer seg for å fortelle hvem faren til Sigurd er, men hun har også dårlig samvittighet fordi han ikke får vite det. Kort sagt beskrives hun som en snill og omtenksom, men bekymret og rådvill mor. Koll er svært rolig gjennom hele teksten, og hans rolle i novellen er for det meste å rådgi og ro ned Sigurd og Tora, som begge får veldig mange følelser i seg på en gang. Han overbeviser Sigurd om å dra på eventyr istedenfor å dra til kongen, og han skaffer Sigurd menn og skip. Han beskrives kort sagt som en omtenksom og hjelpsom person.

 

I ”Ja, vi elsker”(1864) beskrives både det norske folk, og noen av de store norske kongene, samt den norske sjøoffiseren Tordenskjold. Harald Hårfagre, Håkon den Gode, Olav den Hellige og Kong Sverre blir nevnt som konger som kjempet for Norge, og deres handlinger blir kort nevnt. I tillegg nevnes den norske sjøoffiseren Tordenskjold, også kjent som Petter Wessel. Disse personene brukes for å fremme følelsen av mot og godhet blant nordmenn. Dette er de eneste enkeltpersonene som nevnes i teksten. Det norske folk blir framstilt flere ganger, eksempelvis: Bønder sine økser brynte / hvor en hær dro frem…”(3. strofe), ”Alt hva fedrene har kjempet / mødrene har grett…”(7. Strofe) og ikke minst ”Ja, vi elsker dette landet…” i første og siste strofe. Her brukes ”vi” om hele det norske folk. Man kan kort sagt si at nordmenn fremstilles som modige personer som er villig til å kjempe og dø for landet sitt, og har en sterk nasjonalfølelse.

 

I ”Norge i våre hjerter” av Nordahl Grieg er det flere forskjellige personbeskrivelser. I diktet ”Vand” (s. 71, Grieg, 1929) hører man om to norske sjømenn som sitter på en bar i Shanghai, Kina. Den ene personen beskriver lengselen etter norsk vann, som er så mye renere enn det lokale vannet der de er. I ”Morgen over Finnmarksvidden”(s.7, Grieg, 1929) skildres det hvordan jeg-personen ser på det norske land. Han føler seg stolt over det norske folk som har lært seg å leve i et land som til tider kan være svært så ugjestmildt.

 

”Aust-Vågøy”(1941) av Inger Hagerup forteller historien til beboerne på øyen Aust-vågøy, øst i Lofoten. Hun sikter trolig til en hendelse i mars 1941, da tyskere brente ned gårder og fengslet sivile etter et sabotasjeoppdrag fra norsk motstandsbevegelse. I dette diktet er det ingen enkeltperson som utpekes, men ordet ”vi” brukes for å betegne hele den norske befolkning. I første strofe står det: ”De brente våre gårder.”(1. Strofe, Hagerup, 1941), her er det lite naturlig å tro at dette var Hagerup og familiens gårder det er snakk om. Det er mer naturlig å tenke at dette har vært nordmenns gårder, og Hagerup uttrykker her at nordmennene stod sammen i kampen mot tyskerne. Dette understreker hun i siste strofe, der det heter: Å, døde kamerater, / de kuer aldri oss.”(4. Strofe, Hagerup, 1941). Kort sagt kan man si at nordmenn beskrives som motstandere av friheten sin, og at de står sammen for å beskytte den.


2.2 – Miljøskildringer

Diktene skildrer miljøet på noen lunde samme måte. Det gjelder ikke ”Aust-Vågøy”(Hagerup, 1941) som ikke skildrer miljøet noe særlig. ”Sigurd Slembe”(Bjørnson, 1863) har også svært lite miljøskildring, noe som har med å gjøre at den er skrevet som et teatermanus. Derfor gjøres det bare små, korte skildringer.

 

I ”Norges skaal”(Brun, 1771) hylles naturen i Norge slik: Og nok en Skaal for Norges Fjeld, / For Klipper, Snee og Bakker!”(4. Strofe, Norges skaal).

 

I ”Ja, vi elsker”(Bjørnson, 1864) nevnes den norske natur slik: ”Furet, værbitt over vannet …”(1. Strofe, Ja, vi elsker).

 

Norge i våre hjerter”(Grieg, 1929) inneholder flere dikt der den norske naturen beskrives. ”Morgen over Finnmarksvidden” er ett av dem. Her skildres en snøstorm på finnmarksvidden og det skildres hvordan et reinsdyr finner mat midt i stormen. ”Et piskende, vandrett snekôv / hvinte om fjeldets topp.”(s. 7, Grieg, 1929) er en av skildringene fra diktet.  Det er veldig store kontraster mellom skildringen av vinter og skildringen av sommer. Vinteren skildres som barsk, kald og voldsom, mens sommeren skildres som en idyllisk årstid, med sol og svale briser. Måten Nordahl Grieg uttrykker seg på i diktene sine, gjør det tydelig at han er svært stolt over det, til tider, ugjestmilde norske landskapet. Dette går igjen gjennom hele boken, i de diktene der været har en rolle. I ”Norges skaal” og ”Ja, vi elsker” blir naturen framstilt som storslått og enestående. I ”Aust-Vågøy”(Hagerup, 1941) beskrives ikke miljøet noe særlig, selv om man får et viss inntrykk av omgivelsene når man hører begynnelsen av første strofe; ”De brente våre gårder. / De drepte våre menn.”. Det er likevel ikke en direkte miljøskildring, men det hjelper en som sagt med å se for seg hendelsen som skildres. Kort sagt, så beskrives den norske naturen som barsk, enestående, flott og voldsom, og forfatterne uttrykker stolthet i skildringene den.

 

Man kan se ett visst skille mellom ”Norges Skaal”(1771), ”Ja, vi elsker”(1864) og ”Norge i våre hjerter”(1929). Mens ”Norges skaal” har en relativt idyllisk beskrivelse av det norske landskapet, hvor bl.a. fjell står sterkt i fokus, så settes fokuset i ”Ja, vi elsker” mer på at Norge er et værhardt og barskt land. I ”Norge i våre hjerter” trekkes det enda lenger. De barske og ugjestmilde trekkene blir viktigere. Samlingen inneholder også idylliske sommerdikt, men det er den barske vinteren som dominerer.


2.3 – Språklige virkemidler og oppbygging av dikt

”Norges skaal”(1771) er skrevet på en måte vi i dag vil oppfatte som dannet, men som kunne oppfattes som opprørsk da den kom ut. Selve formuleringen ble skrevet slik det var vanlig i datiden. Det at diktet er skrevet på en krysning mellom norsk og dansk, gjør at litt av den nasjonalistiske tonen i diktet dempes. Stemningen i diktet preges av munterhet, noe som mest sannsynlig stemmer, ettersom det er en drikkevise for de norske studentene i København på 1700-tallet. Oppbygningen er stram, alle setningene har ordrim i slutten, og den er taktfast med en klart definert rytme. Det kommer nok av at denne teksten skulle synges. Det brukes ingen metaforer, men alt som det skåles for, blir brukt for å uttrykke savnet til fedrelandet.

 

”Ja, vi elsker”(1864) har også en veldig stram takt og rytme, med rim i annenhver setning i de to første versene. De to siste har også rim i alle setningene, men har ikke helt samme rimoppsett som de to første versene. Som nevnt i personskildringen, så pekes flere norske konger ut i andre strofen. De brukes for å fremme den norske nasjonalfølelsen. Det henvises til flere historiske hendelser i sangen, for eksempel: ” dette landet Håkon verget / medens Øyvind kvad …”(2. strofe, Ja, vi elsker). Her vises det til et slag mellom danske og norske tropper i år 960, der Håkon ble drept(s. 588, Aschehoug & Gyldendal, 1985). Øyvind er mest sannsynlig skalden Øyvind Skaldaspille, som laget et kvad om hendelsen(Aschehoug & Gyldendal, 1985, s. 1590). I syvende strofe står det: nu vi står tre brødre sammen …”. De tre brødrene er en metafor for de skandinaviske landene. Det var skrevet i fredstid, og derfor har forfatteren skrevet at de står sammen.

”Sigurd Slembe”(1863) har svært lite metaforer og ingen streng oppbygning, da teksten for det meste består av dialog.

 

I ”Norge i våre hjerter”(Nordahl Grieg) er det flere dikt. Felles for alle er at de inneholder rim i hver strofe, men det er ikke et fast rimmønster. Ingen av diktene har en stram oppbygning eller rytme, men hvert dikt holder en viss form gjennom hele. I diktet ”Morgen på Finnmarksvidden”(s. 7, Norge i våre hjerter/vedlegg 4) skildres det hvordan et reinsdyr finner mat midt på vidden i en snøstorm. Når dette skildres, bruker Grieg metafor; ”En mor som i dødens kulde, / isnende hvit og stiv, / blotter sit bryst mot barnet, / nærer det hun gav liv!”(4. strofe, Norge i våre hjerter). Her er moren en metafor på Norge, brystet en metafor for næringen som vokser på bakken, og barnet er metaforen på nordmenn. Skildringen er en slags metafor for hvordan nordmenn har lært seg å leve med det norske landet, som til tider kan være så vanskelig å leve i. Forfatteren ser på Norge som moren til alt liv i Norge, og det at hun blottlegger seg selv, selv om det er iskaldt, er et stort offer fra hennes side. Det er som om ”hun” tar ansvar for sine ”barn”, selv i de hardeste stunder.

 

”Aust-Vågøy”(1941) av Inger Hagerup har veldig stramt rim, rytme og oppbygning. Andre og siste setning rimer på hverandre i hver av strofene. Rytmen er, som sagt, svært markant og den samme rytmen går igjen gjennom hele diktet. I første strofe heter det: ”La våre hjerter hamre …” og i andre strofe heter det: ”La våre hjerter hugge …”. Her er det brukt besjeling av ordet ”hjerte”, og meningen men denne besjelingen er å si at selv om mange nordmenn tilsynelatende godtok tyske tropper i Norge, så følte de inni seg et hat mot tyskerne. At ord som ”våre” og ”oss” brukes, uttrykker samholdet mellom nordmenn under krigen, altså at de sto sammen mot tyskerne.


3 – Tekstenes budskap

Budskapet i alle tekstene kan relateres til hverandre. Ting som går igjen i tekstene er: norsk natur, det norske folk, historiske tilbakeblikk og stolte handlinger begått av nordmenn. ”Norges skaal”(1771) har som formål å skapet et positivt syn på Norge og nordmenn. Hele visen har dette fokus, og man merker fort at dette er en munter vise.

 

Sigurd Slembe” viser hvilke vanskelige valg man kan bli stilt ovenfor når man får for mye informasjon. Det viser også mot blant nordmenn.

 

Ja, vi elsker” viser til svært mange historiske hendelser som fremmer den norske nasjonalfølelsen, og den beskriver nordmenn som fredselskende, men likevel villig til å kjempe for fedrelandet.

 

Norge i våre hjerter” har fokus på den norske naturen og måten nordmenn har lært seg å leve med det til tider så utfordrende landskapet. Naturen beskrives som ugjestmild og vanskelig å takle om vinteren, men varm og rolig på sommeren. Det er tydelig at forfatteren av diktene i denne diktsamlingen er svært stolt av dette.

 

I ”Aust-Vågøy”(1941) av Inger Hagerup er budskapet å vise samholdet til nordmenn under krigen, samt å illustrere nordmenns negative syn på de tyske okkupantene.


4 – Sammenfatning

Felles for alle tekstene er fokuset på nordmenn, og flere av tekstene har også fokus på den norske naturen. Andre ting det fokuseres på er den særegne norske historien, og hvordan menneske og natur går sammen. Nordmenn kan i korte trekk sies å beskrives som modige, stolte, kampvillige, men samtidig fredselskende og med sterk nasjonalfølelse og sterkt samhold. På 1700-tallet beskrives de som patriotiske helter, mens de på 1800-tallet beskrives mer som modige og stolte menn. På 1900-tallet er det menneskets samhold med naturen, og hverandre som står i fokus. Naturen beskrives på 1700-tallet som storslagen og idyllisk, mens den på 1800-tallet beskrives som værbitt og barsk. I begynnelsen av 1900-tallet, representert av Nordahl Bruns ”Norge i våre hjerter”, blir naturen beskrevet som barsk, ugjestmild og kald på vinteren, mot den idylliske og varme sommeren.

 

4.1 – Konklusjon

På 1700-tallet kommer nasjonalfølelsen til uttrykk ved at nordmenn beskrives som patriotiske helter og naturen som idyllisk. Senere, på 1800-tallet, kommer tidligere historie mer i fokus, og nordmenn fremstilles mer som stolte, modige og villig til å kjempe for landet sitt dersom det trues. Naturen framstilles på denne tiden som litt rå men flott. På 1900-tallet igjen, havner fokuset mer på samholdet mellom mann og natur, og nordmenn seg i mellom. Naturen framstilles som barsk og ugjestmild om vinteren, og idyllisk og varm om sommeren. Fokuset har altså gått fra det idylliske til det noe mer realistiske. I alle tekstene framstilles nordmenn og norsk natur på en måte som gjør at man forstår at folk var stolt av landet sitt og folket sitt. Dette er felles gjennom alle tekstene.


Kilder

  • Aschehoug & Gyldendal. (1985). Ett Binds Leksikon, Oslo: H. Aschehoug & Co. A/S og A/S Gyldendal Norsk Forlag(
  • Grieg, Nordahl. (1929). Norge i våre hjerter, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
  • Ukjent. (10.10.08). Aust-Vågøy av Inger Hagerup
  • Wikipedia. 24.09.08: Ja, vi elsker av Bjørnstjerne Bjørnson
    http://no.wikipedia.org/wiki/Ja_vi_elsker
  • Wikipedia. 18.09.08: Norges skaal av Johan Nordahl Brun
    http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Skaal

Vedlegg 1 – ”Norges skaal”

Strofe 1:

For Norge, Kjæmpers Fødeland,

Vi denne Skaal vil tømme,

Og naar vi først faae Blod paa Tand,

Vi sødt om Frihed drømme;

Dog vaagne vi vel op engang

Og bryde Lænker, Baand og Tvang;

For Norge, Kjæmpers Fødeland,

Vi denne Skaal udtømme!

 

Strofe 3:

En Skaal for Dig, min kjække Ven,

Og for de norske Piger!

Og har Du en, saa Skaal for den!

Og Skam faae den, som sviger!

Og Skam faae den, som elsker Tvang

Og hader Piger, Viin og Sang!

En Skaal for Dig min kjække Ven,

Og for de norske Piger!

 

Strofe 2:

Hver tapper Helt, blandt Klipper fød,

Vi drikke vil til Ære;

Hver ærlig Norsk, som Lænker brød,

Skal evig elsket være!

Den vrede Livvagts Vaabenbrag

Forklarer trolig Nordmænds Sag.

Hver ærlig Norsk, blandt Klipper fød,

Vi drikke nu til Ære!

 

Strofe 4:

Og nok en Skaal for Norges Fjeld,

For Klipper, Snee og Bakker!

Hør Dovres Echo raabe: «Held!»

For Skaalen tre Gang takker.

Ja tre Gang tre skal alle Fjeld

For Norges Sønner raabe Held;

Endnu en Skaal for Dig mit Fjeld,

For Klipper, Snee og Bakker

 

 

Vedlegg 2 – ”Ja, vi elsker”

Strofe 1

Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med de tusen hjem.

Elsker, elsker det og tenker

på vår far og mor

og den saganatt som senker

drømme på vår jord.

Og den saganatt som senker,

senker drømme på vår jord.

 

Strofe 3

Bønder sine økser brynte

hvor en hær dro frem,

Tordenskiold langs kysten lynte,

så den lystes hjem.

Kvinner selv stod opp og strede

som de vare menn;

andre kunne bare grede,

men det kom igjen!

 

Strofe 2

Dette landet Harald berget

med sin kjemperad,

dette landet Håkon verget

medens Øyvind kvad;

Olav på det landet malte

korset med sitt blod,

fra dets høye Sverre talte

Roma midt imot.

 

Strofe 4

Visstnok var vi ikke mange,

men vi strakk dog til,

da vi prøvdes noen gange,

og det stod på spill;

ti vi heller landet brente

enn det kom til fall;

husker bare hva som hendte

ned på Fredrikshald!

 

 

Strofe 5

Hårde tider har vi døyet,

ble til sist forstøtt;

men i verste nød blåøyet

frihet ble oss født.

Det gav faderkraft å bære

hungersnød og krig,

det gav døden selv sin ære –

og det gav forlik.

 

Strofe 7

Norske mann i hus og hytte,

takk din store Gud!

Landet ville han beskytte,

skjønt det mørkt så ut.

Alt hva fedrene har kjempet,

mødrene har grett,

har den Herre stille lempet

så vi vant vår rett.

 

Strofe 6

Fienden sitt våpen kastet,

opp visiret for,

vi med undren mot ham hastet,

ti han var vår bror.

Drevne frem på stand av skammen

gikk vi søderpå;

nu vi står tre brødre sammen,

og skal sådan stå!

 

Strofe 8

Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med de tusen hjem.

Og som fedres kamp har hevet

det av nød til seir,

også vi, når det blir krevet,

for dets fred slår leir.

 

 


Vedlegg 3 – Aust-Vågøy

 

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

La våre hjerter hamre

det om og om igjen.

 

La våre hjerter hugge

med harde, vonde slag.

De brente våre gårder.

De gjorde det i dag.

 

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

Bak hver som gikk i døden,

står tusener igjen.

 

Står tusen andre samlet

i steil og naken tross.

Å, døde kamerater,

de kuer aldri oss.


Vedlegg 4 – Morgen over Finnmarksvidden

Strofe 1:

Ved gry, da vi kom på Bæskades,
røk der et uveir opp.
Et piskende, vandrett snekôv
hvinte om fjeldets topp.
Tungt støttet vi os mot stormen,
tvungne at ta en hvil.
Renene våre var trætte
efter de dryge mil.

Strofe 2:

Kindenes hvite flekker,
fra andre morgeners frost,
sved i en naken smerte,
under den hårde blåst.
Føttene føltes døde,
nævene skrumpet blå.
Da jog en ild gjennem blodet!
Dette var det jeg så:

Strofe 3:

Lutende ned mot skavlen,
rakt mot det blinde kôv,
stod der en ren og veiret,
skrapet så med sin klov; -
og slik, med ett, som den hugget
dypt i den frosne grav,
spratt som et lys mot mulen, -
klumper av blågrønn lav

Strofe 4:

Å snestorm over Bæskades,
med fyk over fattig grønt,
dette er selve Norge,
frysende armt og skjønt!
En mor som i dødens kulde,
isnende hvit og stiv,
blotter sitt bryst mot barnet,
nærer det hun gav liv!

 

Strofe 5:

Men du mit rotløse hjerte,
som jog din ren over fjeld,
fra veknende drøm om elskov,
til livets lyst for dig selv -
når har du stått som renen,
diet den frosne død?
Hvor er din rett til landets
hellige savn og nød?

Strofe 6:

Og landet stirrer imot mig;
det gråner av stein og sjø -
I havkok gynger et drivgarn.
Blant svaberg glimter en bø -
Blodslit takker for armod.
Stridt blir favnet av stridt.
Så nævn, i storm på Bæskades,
det du har bragt som ditt!

Strofe 7:

Intet gav jeg; men prøv mig,
kræv hva jeg har og kan!
Kald på min ild og ungdom,
vi dem til dig, mitt land!
La mig få gi og elske,
ikke med døde ord,
men livet mitt som en kappe
over din nakne jord!

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst