Å reise… La ordet modne litt i munnen. Len deg tilbake og lukk øynene. Se for deg kritthvite strender, solsenger, hvitmalte hoteller og norskkyndige utlendinger. Eller ser du kanskje for deg Østen? Med sine vakre byggverk, tropiske natur og ekstravagante kultur er det ett optimalt reisemål for den eventyrlystne. Alpene? Det kan hende at det å reise tolkes i dine øyne som en ski-ferie på ett høyfjellshotell. Det kan også hende at det eneste du forbinder med å reise er den lange bilturen til ”Oldemor-Langt-Ute-I-Gokk”.  Uansett hva du forbinder med reise, har du mest sannsynlig reist engang. Og det vi skal ta opp i denne artikkelen er akkurat det.

Reisehistorien
Nordmenn liker å reise, både innenfor Norges grenser og til utlandet. Å reise innenfor Norges grenser har vært vanlig siden mennesker kom hit, i og med at befolkningstettheten er og har alltid vært ganske så lav. Før i tiden hadde ordet ”nabo” en helt annen radius enn det har i dag. Man kunne regne med at nærmeste nabo bodde ett par mil unna, med mindre du ikke bodde i en av storbyene. Derfor ble det en del reising hver gang man skulle ta seg en kopp kaffe med naboen. De eneste som våget seg på lengre reiser, var de dristige sjømennene. Reisene gikk for det meste til Afrika, Kina og Amerika for å bytte til seg varer. De var de eneste som virkelig fikk oppleve verden, mens resten av nordmennene konsentrerte seg om gårdsdrift og familieliv, uten å tenke særlig mye på resten av verden. Folk var nok ikke veldig sultne på eventyr på den tiden. Men så skjedde det plutselig noe drastisk på transportfronten.

Charterturer flyr inn på det europeiske markedet
På 60-tallet skjedde det noe meget viktig. Passasjerfly fløy hyppigere og hyppigere inn på landets flyplasser. De nyformede reisefirmaene tilbød charterturer til destinasjoner som den gang var ukjent for de fleste. Veldig mange viste interesse for disse tilbudene, og snart var ”alle” på vei til diverse øyer tilhørende land som Spania og Hellas. Vesten begynte sakte men sikkert å sette sitt preg på resten av Europa. På både godt og vondt.

Dagens reiseliv
I dag reiser nordmenn til varmere strøk så fort gradene synker ned på minussiden. Det har blitt en slags tradisjon for mange. De fleste drar på Charterferie for å komme seg vekk fra en ellers kjedelig hverdag. Det faktum at det er vinter gjør jo hverdagen enda litt kjipere for befolkningen. Derfor bestiller mange reise til Mallorca med en gang den første snøen faller, i frykt for å måtte kjede livet av seg gjennom vinteren. Men det er få som har råd til å ta seg fri hele vinteren, så godt gjør vel kanskje bare vondt verre. Det er ikke så kult å komme hjem til Norge solbrun og vandt til varmen i Mallorca, med sommerklær for flere tusen kroner i kofferten. Jeg snakker av egen erfaring.

De fleste reiser med noen. Enten venninner/kompiser eller familien. Sånn er det i alle fall når det gjelder Charterferie. Det er når man skal til fjernere strøk man gjerne drar alene. For noen er ingen reise perfekt uten selskap, og for andre er det akkurat slik en reise skal være.

Min mening om hvordan en reise skal være
For meg skal en reise være full av opplevelser. Å reise til ”Charterstrøk” er helt uaktuelt. Jeg kan egentlig ikke skjønne at noen kan foretrekke masete turiststeder framfor en koselig og rolig vinter her hjemme i Norge. Destinasjonen skal være ett ukjent sted, eller ett jeg har gode minner fra. Sommeren 2006 dro jeg til Thailand, og det er en opplevelse jeg aldri vil glemme. Den vakre naturen, alt det ukjente, den gode maten, godt selskap (Daniel,) og ett folk som aldri er sure. Det er noen en av grunnene til at jeg skal tilbake dit nå til sommerferien. Jeg har gjerne lyst til å se hele Asia, og har tenkt til å ta meg ett friår etter videregående for å reise rundt der nede.

For meg er ikke det å feriere på Gran Canaria noen ferie. Det er kun ett masete turistreservat. Dessverre trekker det turister inn i Asia også nå for tiden. På Phuket finnes det både svenske guider og ”Bamseklubben”. Prisene der er dobbelt så høye som på fastlandet og det er fulle turister overalt. Min anbefaling er å dra dypt inn i thailand. Der finnes det fortsatt steder som ikke er ødelagt av turister. Under mitt opphold i Nakhon Ratchasima så jeg ikke en eneste turist, og det er jeg veldig glad for. Den typiske turist er med på å ødelegge mange vakre steder.

Hvis du som leser denne artikkelen er litt eventyrlysten av deg, anbefaler jeg deg å utforske Asia. Du vil få med deg opplevelser som ligger i bakhodet resten av livet. Er du en vanlig sydenturist bør du ikke endre reiseruta di. Du får ikke lov til å ødelegge resten av verden for de som faktisk bryr seg om hvor de drar på ferie.