Opplysningstid, klassisisme og Norge

Kort om norske forfattere på andre halvdel av 1700-tallet med en parallell frem til noen av dagens samfunnstopper.

Karakter: 5 (allmenn påbygging, VG3)

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2008.10.30

I barokken på 1600-tallet var det kirken som hadde det meste av makten. Høye hoder innen kirken, med paven i spissen, bestemte lover og adferd for folket, og satte retningslinjer for all kunst, musikk og litteratur. Verkene skulle være dramatiske og kontrastfylte, og vise motsetningen mellom det verdslige og det geistlige. Kunst og litteratur som kirken ikke likte ble sensurert. På midten av 1700-tallet vokste det igjen frem et borgerskap med kritisk og fornuftig tenking. Dette fikk først sitt gjennombrudd i frankrike, der opplysningsfilosofer som Voltaire og Diderot, var ivrige etter å gjøre naturvitenskapens nye resultater tilgjengelige for allmennheten. Disse filosofene så på seg selv som lysbærere. De ville opplyse folket. Dette var et opprør mot tradisjonelle autoriteter som stat og kirke, og et krav om at de skulle vise sin berettigelse overfor fornuften, den nye autoritet. Filosofene fikk folket med seg, og i 1789 gikk folket i Paris sammen i gaten, og førte an den franske revolusjon. Barokken hadde utviklet seg til en ny tidsperiode – opplysningstid.

 

I Danmark-Norge skjedde det også mye på 1700-tallet. Man fikk store økninger i folketallet – det ble nesten fordoblet i Norge, til rundt 900 000 innbyggere(1) - grunnet en lang fredsperiode fra 1720-1807. Det vokste fram et rikt borgerskap i København, der borgerne la vekt på smak og dannelse. Dette var grunnlaget for en ny opplysningstid i Danmark-Norge.

 

I 1772 stiftet norske studenter i København en litterær selskapsklubb, kalt Norske Selskab. Klubben ble offisielt åpnet i 1774(2), og møtestedet deres var Madame Juels Kafe. På møtene ville medlemmene møtes her, for å dele sine dikt, sanger og drikkeviser over en dram. Sentrale medlemmer var Johan Nordahl Brun, Ove Gjerløw Meyer, Johan Herman Wessel og andre filosofer, diktere og forfattere i kretsen rundt han. Norske Selskab er tidligere påstått å være en norskpatriotisk litteraturklubb, men det er senere bevist at dette ikke var klubbens hensikt(3). Da klubben offisielt ble åpnet i 1774 uttalte Ove Gjerløw Meyer at hovedmålet var ”at ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet”. Dikterne i Norske selskap var riktignok opptatt den norske naturen, men de var ikke patrioter hvis mål var å skilles fra Danmark. Grunnen til at de norske forfatterne og dikterne gjerne brukte norsk natur som tema for sine dikt og historier, var at slikt ikke fantes i samme grad i København. Danmark har ingen ruvende fjell eller snøkledde skoger. Noen av tekstene som ble skrevet må allikevel kunne sees på som patriotiske. Et eksempel på en slik tekst er Johan Nordahl Bruns ”Norges Skaal”, skrevet i 1771:

”For Norge, Kjæmpers Fødeland,

Vi denne Skaal vil tømme,

Og naar vi først faae Blod paa Tand,

Vi sødt om Frihed drømme;

Dog vaagne vi vel op engang

Og bryde Lænker, Baand og Tvang;

For Norge, Kjæmpers Fødeland,

Vi denne Skaal udtømme!

 

Hver tapper Helt, blandt Klipper fød,

Vi drikke vil til Ære;

Hver ærlig Norsk, som Lænker brød,

Skal evig elsket være!

Den vrede Livvagts Vaabenbrag

Forklarer trolig Nordmænds Sag.

Hver ærlig Norsk, blandt Klipper fød,

Vi drikke nu til Ære!

 

En Skaal for Dig, min kjække Ven,

Og for de norske Piger!

Og har Du en, saa Skaal for den!

Og Skam faae den, som sviger!

Og Skam faae den, som elsker Tvang

Og hader Piger, Viin og Sang!

En Skaal for Dig min kjække Ven,

Og for de norske Piger!

 

Og nok en Skaal for Norges Fjeld,

For Klipper, Snee og Bakker!

Hør Dovres Echo raabe: «Held!»

For Skaalen tre Gang takker.

Ja tre Gang tre skal alle Fjeld

For Norges Sønner raabe Held;

Endnu en Skaal for Dig mit Fjeld,

For Klipper, Snee og Bakker”

 

Som en ser i denne sangen, hylles norsk natur, men det nevnes også drømmer om frihet.

”Vi sødt om Frihet drømme;

 Dog vaagne vi vel op en gang

Og bryde Lenker, Baand og Tvang;”

Sangen ble beslaglagt av politiet da den ble forsøkt utgitt i 1772, fordi den ble oppfattet som opprørsk. Da den først ble trykt i 1774, var det en velkjent sang for nordmenn i København, ofte sunget i selskaper.(4) Norges Skaal har også uoffisielt blitt kalt nasjonalsang under nasjonsbyggingen frem mot 1814.

 

Norske Selskab ble oppløst i 1813, da Norge fikk sitt eget universitet. Dette var slutten for klubbens daværende virkning, men ble åpnet på nytt som selskapsklubb i 1818. Denne klubben eksisterer fortsatt i dag. Den består av norges mektigste og rikeste menn og har til en hver tid 1000 medlemmer. Klubben har en venteliste for de som ønsker å bli medlem, og listen er på noen hundre navn. De fleste blir stående på ventelisten i flere år. For å bli medlem må man anbefales av minst to nåværende medlemmer, og man må være ”en god nordmann”. Det kreves rent rulleblad for å bli medlem, men ledelsen har ved flere anledninger sett mellom fingrene og sluppet inn folk med mindre forseelser på rullebladet.(5)  Kvinner får ikke være medlemmer.

 

 

Kilder:

1: http://web.hist.uib.no/delfag/olauge/utvandringfraNorge.htm

2: http://no.wikipedia.org/wiki/Det_norske_Selskab

3: http://www.apollon.uio.no/vis/art/2000/1/norske

4: http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Skaal

5: http://e24.no/oppogfrem/article2302394.ece

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst