Jeg er en 16 år gammel gutt som liker veldig godt fyrverkeri. En dag var jeg og bestevennen min Lars ute og gikk. Det var dagen før nyttårsaften. Vi hadde med oss masse fyrverkeri. Vi skulle lage en bombe med alt sammen. Vi satt oss ned og begynte å bygge. Det tok mange timer. Vi tente på bomba nedi en container. Hele containeren sprengte.

Da tok huset ved siden av fyr. Det brente ned. Ingen omkom, men mange skadet. Det var en gutt som sto å så på. Han måtte vi banke - Jeg skal ta deg hvis du sladrer. - Jeg lover og ikke å sladre sa han mens han gråt. Dagene etter var jeg lei meg, og hadde dårlig samvittighet. På nyhetene sa de at de jakter på hvem som gjorde det. Det var jeg tenkte jeg. Neste dag var det nyttårsaften. Jeg og Lars var ute med fyrverkeri som vanlig. I dag å skulle vi ikke gjør noe dumt. Men vi lagde en bombe til, ei større bombe en den forrige. - Hvor skal vi sprenge den? - Vi bare legger den der borte. Så gikk jeg bort og tente på. Jeg var veldig spent. Så skjedde det noe sykt. Den ble ødelagt slik at alle rakettene gikk hver sin vei. Det var veldig skummelt. Men ingen ble skadet.

Jeg ringte til Lars neste dag og spurte om vi skulle gå en tur ut. Det hadde han veldig lyst til. Vi gikk lenge og snakket om vi skulle si at vi brente ned den bygningen, eller ikke si noe å ha dårlig samvittighet resten av livet. Vi snakket med den gutten og sa unnskyld. Vi gikk til politiet og sa at det var vi som brente ned den bygningen. Men politiet trodde ikke oss i det hele tatt så vi måtte bevise det. Jeg sa det til mamma og hun ble fly forbanna. Jeg fikk husarrest resten av året. Mamma gikk til politiet. De trodde på mamma. Jeg fikk aldri mer holde på med fyrverkeri.