Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Det norske oljeeventyret

Det norske oljeeventyret

Det norske oljeeventyret fra det hele startet i 1965 frem til i dag.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
12.05.2008


Forord

I denne oppgaven skal jeg ta for meg det norske oljeeventyret. Jeg kommer til å skrive om noen av de største oljefeltene som ble funnet i Nordsjøen. Jeg kommer til å skrive om plattformer ulike store oljefelt og gassfelt. Jeg kommer også til å skrive om overgangen fra å være en oljenasjon til å bli en olje og gassnasjon da Trollfeltet ble oppdaget i 1979. Det andre avsnittet om hva man skal bruke oljepengene til er en liten refleksjon fra min side om hva jeg mener staten burde bruke disse pengene til.

 

Begynnelsen

Høsten 1962 fikk industridepartementet den første henvendelsen fra et oljeselskap om leteboring etter olje på norsk kontinentalsokkel. Phillips Petroleum Company var først ute. Henvendelsen førte til at myndighetene begynte og arbeide med hvordan Norge burde utforske og utnytte naturforekomstene på kontinentalsokkelen. Så tidlig som i 1963 ble det ved kongelig resolusjon slått fast at norske myndigheter skulle bestemme over sokkelen. Det samme året kom den første petroleumsloven. Den utviklingen som kom, ble mer eventyrlig enn noen hadde tenkt seg.


 

<bilde>

Den norske kontinentalsokkelen ble offisielt åpnet for leting av olje og gass den 13. april 1965. Denne kunngjøringen skjedde med en liten en-spaltet artikkel i norsk Lysningsblad. Med denne kunngjøringen tok Norge et stort skritt mot starten på å bli en rik oljenasjon.

 

Det startet med at Phillips Petroleum Company, USA, tok kontakt i oktober 1965 med norske myndigheter. Selskapet kom med et forslag om at de skulle sikre Norges industrivirksomhet hvis de fikk eneretten til utforskning og utvinning av forekomster på den norske kontinentalsokkelen.

 

Forslaget ble selvfølgelig avvist av norske myndigheter. Men det fikk fart i arbeidet som førte fram til noen meget viktige beslutninger om kongeriket Norge sin framtid. Politikere, fagfolk og andre personer med makt og spesiell kompetanse startet arbeidet med spørsmålet om hva man skulle gjøre med den voksende interessen for naturresursene som ligger og venter på å bli pumpet opp.

 

Den 31. mai 1963 ble det ved kongelig resolusjon slåttfast at norske myndigheter skulle bestemme over sokkelen. Noe senere, nærmere bestemt den 21. juni, kom den første petroleumsloven. Den slo fast tre viktige prinsipper som har vært ledetråden i all utvikling senere:

  • Retten til undersjøiske naturforekomster tilligger staten.
  • Kongen i Statsråd kan gi tillatelse til å utforske eller utnytte forekomster
  • Kongen i Statsråd er gitt fullmakt til å gi nærmere regler for virksomheten

Disse reglene er grunnlaget for at Norge er et slikt rikt land i dag. Andre land som Irak har ikke slike regler, og derfor er det en håndfull personer som er søkkrike. De tar alle pengene selv og lever som konger. Men Norge laget disse reglene for å unngå slike situasjoner. Alle får nytt godt av pengene.

 

Funnet av det store gassfeltet i Groningen i Nederland i 1958, hadde vakt interesse for områdene vestover og nordover. Norges geologiske undersøkelse (NGU) skrev det samme året i februar til Utenriksdepartementet at ”man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst”. På grunn av at de fant gass på fastlandet i Sørøst-England og i havet utenfor, ble oljeselskapene interessert i områdene lengre nordover mot det som kom til å bli norsk sokkel. I 1963 ble det gitt 10 tillatelser til forberedelse av undersøkelser. Det vil si 10 ganske små undersøkelser. Året etter ble det gitt 10 nye slike tillatelser, disse undersøkelsene tydet på at det var naturgass på norsk sokkel. Det var i hovedsak gass man lette etter.

 

Nordsjøen deles

<bilde>

 

Våren 1964 begynte myndighetene forhandlinger med Danmark og Storbritannia om en deling av Nordsjøen. Norge hevdet at det var en sammenhengende kontinentalsokkel mellom de tre landene og derfor burde Nordsjøen deles etter midtlinje-prinsippet, dette ble godtatt av Danmark og Storbritannia. Grensedragningen mot Storbritannia ble avsluttet ved ca den 64. breddegrad.

 

I de første årene var det stort sett en saksbehandler i industridepartementets bergverksavdeling som arbeidet med oljesaker. I 1965 ble det opprettet et oljeråd som jobbet med saker og ga råd til myndighetene

 

Første utlysningen av blokker

Den første lete- og bore- tillatelsene ble gitt i april 1965 og omfattet mange blokker sør for den 62. breddegrad, til sammen så mye som 278 blokker. På det tidspunktet var det nesten helt klart hvor grensen lå mot nabostatene.

 

Valget av selskaper som skulle få utvinningstillatelse skjedde ut fra det arbeidsprogram søkerne hadde eller ville forplikte seg til. Søknadene omfattet hele 208 av de 278 blokkene som man kunne utvinne naturresursene av.

 

I løpet av sommeren og høsten 1965 ble det gitt 22 utvinningstillatelser til 9 selskaper og grupper. Norsk Hydro, Polaris, NOCO og Pelican var de norske selskapene som var i tildelingen. Hydro hadde gått inn i Petronord-gruppen sammen med en del franske industriselskaper. Ved konsesjonstildelingen i 1968 ville staten ha en statlig eiendel i blokkene, staten innførte også en avgift – royalty – av oljeproduksjonen. Denne kunne enten tas ut som olje eller som inntekt fra salg.

 

Boring og funn 1966-1972

<bilde>

Dette er et bilde av Ocean Traveler.

 

Det var Esso Exploration Norway Inc. som begynte med boring ved hjelp av en boreplattform, denne het Ocean Traveler. Den 27. juli 1966 ble boringen begynt i blokk 8/3. Den 18. august startet plattformen det andre hullet i blokk 25/11. Resultatene av disse og andre boringer som kom var lite oppmuntrende. Flere av selskapene og boremannskapet begynte å miste motet. Det ble noen oppmuntrende små funn av olje og gass, men de var ikke av noen økonomisk interesse.

 

Gjennombruddet kom ved juletider 1969 da det ble funnet et oljefelt som kunne være stor nok for produksjon. Våren 1970 ble det bekreftet at feltet var verd å drive, det ble tildelt navnet Ekofisk. Allerede i juli 1971 kom det i gang med prøveproduksjon fra Ekofisk. Samtidig med at produksjonen på Ekofisk, ble det gjort et annet viktig funn lengre nord. Det var Petronord som fant gassreservoarene på Frigg feltet. Det ble erklært drivverd i 1972. I Ekofisk området er det senere gjort en rekke funn.

 

Statoil blir født

<bilde>

 

På de ni årene som gikk fra den første henvendelsen for å få lete etter olje og gass på norsk sokkel til de begynte å produsere olje, hadde det blitt gjort et omfattende nyskapende arbeid. Disse oppgavene som staten skulle gjøre ble etter hvert for store, så de opprettet to nye organisasjoner for å ivareta statens interesser. Nemlig et statlig oljedirektorat og et statlig oljeselskap. I 1972 ble disse organisasjonene opprettet, direktoratet fikk i oppgave å kontrollere at lover og regler ble fulgt. De skulle også sjekke og kartlegge ressursene på norsk sokkel, og lage regler, om det var nødvendig. Den norske stats oljeselskap ble gitt navnet Statoil og ble opprettet som et aksjeselskap, der staten eier alle aksjene. Statoil skulle forholde seg til statens ønske om hvordan det skulle drives. De skulle i tillegg få være med i all olje og gass virksomhet. Både Oljedirektoratet og Statoil ble lagt til Stavanger. Statoil åpnet i byen 1. desember 1972, mens Oljedirektoratet var på plass 1. april 1973


 

Norsk Hydro blir et oljeselskap

<bilde>

 

Norsk Hydro har helt siden 1963 vært med og lett etter olje og gass i Nordsjøen. I mai 1965 var det klart for de første tillatelsene for leting etter olje. Norsk Hydro hadde fått tilbud om eiendeler i det fransk dominerende selskapet Petronord-gruppen. Petronord-gruppen var ikke sen til å melde sin interesse i de 278 blokkene som skulle bli gitt tillatelse til å lete etter olje. Tildelingene som ble gitt åpnet en helt ny industri i Norge. Selskapene som skulle lete etter olje og gass måtte ha en base på land, denne basen ble også lagt til Rogalands hovedstad, Stavanger. Petronord-gruppen hadde også eiendeler i Ekofisk feltet. I 1971 oppdaget gruppen Figg-feltet, og før 1980-tallet ble olje og gass en av de største inntektene til Norsk Hydro.

 

Saga Petroleum

<bilde>

Saga Petroleum ble opprettet i 1972 ved at flere norske industriselskaper og rederier gikk sammen. Selskapets store drøm var å bli tildelt en større eierandel på sokkelen. Da "gullblokken" ble tildelt i 1978, var det rent norsk eierskap. Statoil ble operatør og fikk en eierandel på 85 prosent. Norsk Hydro fikk 9 prosent og Saga 5 prosent. Dette og andre små andeler førte til at Saga Petroleum fikk noen 10 første beskjedene år.

 

Frigg

<bilde>

 

I mai 1969 ble Elf tildelt rettighetene for leting. Det ble først boret i april 1971 og allerede sommeren samme året ble det gjort funn. Året etter, våren 1972 ble Friggfeltet erklært drivverd. Friggfeltet ligger på begge sider av grenselinjen mellom Storbritannia og Norge. Etter langvarige forhandlinger kom de fram til at 60,82 % ligger på norsk kontinentalsokkel. Det var ikke bare flaks at Frigg lå på norsk side, det var forhandlerne som var utrolig framsynte. De delte feltet etter midtlinjeprinsippet, samtidig ville norske forhandlere ha grensen så langt ut i havet som mulig. Hvis ikke Norge hadde fått sin vilje så kunne både Statfjord og Ekofisk ligget på dansk og britisk side av grensen.

 

Statfjord – Nordsjøens største oljefelt

<bilde>

 

Høsten 1971 tok Shell og Esso kontakt med industridepartementet i Oslo. De kunngjorde at det har blitt funnet et stort oljefunn på britisk side, dette feltet skulle ha navnet Brent. Geologene mente at reservoaret gikk inn på norsk sokkel, men i ettertid vet vi at selskapene trolig viste at det ikke var noe sammenhengende reservoar. Fristelsen til å si dette ble for stor, de ønsket seg en del av blokkene. 10. august 1973 etter lange forhandlinger tildelte norske myndigheter lisensen for blokkene 33/9 og 33/12. Det amerikanske oljeselskapet Mobil ble valgt som operatør. Det nye statsoljeselskapet Statoil ble favorisert ved tildelingen. Selskapet fikk en eierandel på 50 prosent. Den første boringen skjedde i desember i 1973. Mobil sendte ut en melding to måneder senere om at det har blitt gjort et kjempefunn. Dette oljefeltet fikk navnet Statfjord, og var ikke i forbindelse med Brent reservoaret på britisk side. Statfjord var verdens største oljefunn offshore.

 

Gullfaks

<bilde>

 

Mandag den 3. november 1980 ble det kalt inn til ekstraordinær generalforsamling i Den Norske Stats Oljeselskap. Det var en ting de skulle ta seg av: utbyggingsplanen for Gullfaks. Til den ekstraordinære generalforsamlingen foreslo dette fullmaktsbrevet fra statsråd Arvid Johanson: ”Harald Norvik gis med dettefullmakt til å møte på ekstraordinær generalforsamling i Den Norske Stats Oljeselskap a.s. mandag 3. november 1980 og der utøver de rettigheter og plikter som tilkommer staten og aksjonær i selskapet”.

 

Møtet i generalforsamlingen ble kort. Statssekretær Harald Norvik undertegnet protokollen. Produksjonen på plattform-A startet den 22. desember 1986, Gullfaks B den 29. februar 1988 og Gullfaks C den 4. november 1989.

 

Troll forandret Norge

<bilde>

 

Da Troll feltet ble oppdaget i 1979 fikk forskerne sjokk, ingen hadde trodd at Troll skulle forandre Norge fra bare en oljenasjon til en olje og gassnasjon. Troll feltet inneholder 1.300 milliarder kubikkmeter med gass. I 1996 ble Norge en av verdens viktigste energileverandører takket være trollfeltet. Hver eneste år produseres det 3,5 ganger mer energi fra Trollfeltet, enn fra alle vannkraftverkene i Norge.

 

<bilde>

Slik ville det ha sett ut hvis Troll plattform A hadde blitt plassert ved Eifelfårnet i Paris.

 

Hva skulle pengene brukes til?

De milliardene som kom fra oljefunnene i Nordsjøen skulle brukes til å gi folk bedre liv. I 1974 gikk regjeringen sammen for et ”kvalitativt bedre samfunn”. De som bor i distriktene skal prioriteres, og kultur skal få ressurser. Det var også snakk om at bøndene skulle få seg et økonomisk løft, slik at de havnet opp på industriarbeiderlønn. I tillegg til dette skulle industriarbeidernes lønnsslipp økes betraktelig. Oljepengene skulle rett og slett brukes på alle, på en slik måte at alle fikk nytt godt av de. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved og bruke store deler av det på statsbudsjettet.

 

I dag er store deler av dette gjort. Norge har mer penger enn noen gang før. Nå i 2008 er det skolene som trenger en real oppussing, enkelte skoler har allerede blitt pusset opp eller restaurert. Men det er flere som kunne trenge penger, for eksempel så er det flere kulturhus og ungdomshus som er blitt revet eller lagt ned på grunn av pengemangel. Sykehus, sykehjem og gammelhjem er generelt for dårlige. Mange sykehus og gammelhjem ser bra ut, men det er ikke penger nok til å drive dem. Dette er en skam mener jeg. Det trengs ikke så mye penger for å drive et sykehus, eller bare få kuttet ned ventetiden. Dette trenger ikke føre til inflasjon som mange politikere mener. Jeg mener at vi ikke trenger å lide for at staten skal spare penger. Det er nok til oss alle!

 

De ti oljebud

Et enstemmig Storting vedtok i juni 1971 grunnsteinene i den fremtidige oljepolitikken. Dette ble utformet som "10 oljebud":

1. All virksomhet på norsk sokkel skulle foregå under nasjonal styring og kontroll.
2. Petroleumsfunnene skulle utnyttes slik at Norge ble selvforsynt med råolje.
3. Det skulle utvikles ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i petroleum.
4. Ny oljeindustri måtte ta hensyn til eksisterende virksomhet og til natur- og miljøvern.
5. Brenning av gass på norsk sokkel kunne bare aksepteres for kortere perioder.
6. Petroleum fra norsk sokkel skulle som hovedregel ilandføres i Norge. Det kunne gjøres unntak for tilfeller hvor samfunnspolitiske hensyn ga grunnlag for en annen løsning.
7. Staten skulle engasjere seg på alle plan av oljevirksomheten. Myndighetene skulle dessuten medvirke til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk integrert miljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.
8. Det skulle opprettes et statlig oljeselskap til å ivareta statens forretningsmessige interesser. Selskapet burde ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.
9. Oljeutvinning nord for 62. breddegrad måtte foregå slik at den tilfredsstilte de ærlige samfunnspolitiske forhold i landsdelen.
10. Norske petroleumsfunn i større omfang ville stille norsk utenrikspolitikk overfor nye utfordringer.


Kilder

Det norskeoljeeventyret, Norsk oljevirksomhet i tekst og bilder (bok)

Sort gull (bok)

34/10 (bok)

Statfjord (bok)

http://www.tekniskmuseum.no/no/utstillingene/Jakten_oljen/historie.htm

http://www.skoleforum.com/stiler/saeroppgave/det.aspx?id=2347

http://no.wikipedia.org/wiki/Troll_%28gassfelt%29

http://www.zero.no/fossil/co2/20040322-4

http://images.google.no/imghp?hl=no&tab=wi (for å finne bilder)

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil