Innhold

Opptakten til andre verdenskrig: Anschlusspolitikk.

Bruddet på Münchenavtalen.

Årsaker til andre verdenskrig.

Krigsforløpet.

Sluttoppgjøret.

Kilder.

 

Opptakten til andre verdenskrig: Anschlusspolitikk.

Etter første verdenskrig prøvde politikerne i flere land å skape forsoning med gamle fiender og å beholde den nyvunne freden, og en av metodene var å få land til å skrive under på avtaler om at de godtok landegrensene slik de ble opptegnet etter første verdenskrig. Ved å lage slike signerte avtaler ville det ikke være grunnlag for strid om landegrensene i senere tid og både Tyskland, Italia, Storbritannia, Frankrike, USA og Japan skrev under på avtalen.

 

Selv om Tyskland skrev under på avtalen følte de seg ikke ordentlig inkludert og fordømt av de andre landene og Tyskland hadde måtte ta på seg hele skylden for første verdenskrig alene. Dette førte til at Tyskland søkte støtte hos det kommunistiske sovjet og innledet et militært samarbeid med landet på tross av at Versailles traktaten krevde demilitarisering av Tyskland.

 

Wall Street.

 

Frem til slutten av tjueårene så det ut som om verden hadde en fredfull tid fremfor seg. Landene er enige om landegrenser og står sammen om å fordømme krig søm middel for å løse konflikter, men da børskrakket kommer i 1929 fører dette verden inn i en økonomisk krise. Grunnen til børskrakket var at folk var optimistiske etter første verdenskrig, de hadde igjen fått bedre økonomi, og investerte penger i aksjer. Men da ingen solgte underveis og I stedet ventet til prisen var så høy den kunne bli og alle da solgte samtidig førte dette til at aksjeverdiene sank drastisk og innledet en økonomisk krise.

 

Den økonomiske krisen som nå herjet i Europa og i USA førte til at folk begynte å se etter andre politiske styringsformer for å bedre situasjonen. Fascistene og nazistene benyttet den økonomiske krisen for å drive propaganda for sine ideologier, ideologier som ville bringe landet ut av den økonomiske krisen og tilbake til en sterk stat både politisk og økonomisk. Mens fascismen var mest utbredt i Spania og Italia er det kanskje nazismens inntog i Europa, ledet av Hitler, flest personer forbinder med andre verdenskrig.

 

I følge Versaillestraktaten skulle Tyskland miste noen av sine områder og i tillegg demilitariseres, for å sørge for at de ikke var med på å utvikle en ny storkrig.

 

Hitler som hadde vært med å kjempe under første verdenskrig følte tyskland var blitt urettferdig behandlet etter krigen og bestemte seg nå for å trosse kravene i Versaillestraktaten ved å drive en innlemmingspolitikk. Hitlers må med denne politikken var å forene alle tysktalende områder og dermed bygge Tyskland opp til en ny stormakt.

 

Allerede i 1936 annekterer Tyskland Rhinland og Saarområdet, som en del av innlemmingspolitikken eller anschlusspolitikken som er det egentlige navnet. Dette området ble fratatt Tyskland som en del av Versaillestraktaten og lå ved grensen Tyskland Frankrike og hele 90 % av befolkningen av i dette området var for en gjenforening med Tyskland.

 

I 1938 forsetter Hitler å utvide den tyske grensen, ved at han først annekterer Østerrike, før han erobrer Sudet. Sudet tilhørte egentlig Tsjekkoslovakia, men i og med at det bodde rundt 3 millioner tyskere i området mente Hitler at det var riktig at dette området skulle tilhøre Tyskland. Hitler var også overbevist om at disse tyskerne var en forfulgt minoritet i Sudet og han var sikker på at han reddet dem ved å erobre Sudet. I motsetning til Rhinland, Saarområdet og Østerrike var ikke befolkningen i Sudet for en forening med Tyskland, noe Hitler derimot mente de var.

 

Tysklands erobringer og annekteringer etter anschlusspolitikken.

 

I og med at Hitler nå brøt kravene i Versaillestraktaten skulle en tro at de andre stormaktene som Frankrike og Storbritannia ville reagere på dette, men mange politikere mente at Tyskland var blitt straffet for hardt etter første verdenskrig og da særlig fremmet Chamberlain dette. Hitlers anschlusspolitikk ble på grunn av denne oppfattningen, om for hard avstraffelse av Tyskland, sett på som en rettferdig handling fra Tysklands side og Hitler møtte derfor først ingen motstand mot av områdene. Den første reaksjonen fra stormaktene kom da Tyskland ville erobre Sudet. Stormaktene begynte da å føle seg truet hvis utvidelsen av Tyskland fortsatte og det ble derfor innledet forhandlinger mellom landene hvor det ble bestemt at Tyskland skulle få Sudet mot at de ikke skulle fortsette med anschluss politikken. Det er resultatet av denne forhandlingen som kalles Münchenavtalen, og den sa i tillegg at Tyskland skulle få kunne ha en krigsflåte. Ved å la Tyskland få gjennomføre erobringen av Sudet og å bygge opp en krigsflåte håpet stormaktene at Tyskland skulle bli mer fornøyd enn det de hadde vært etter gjennomføringen av Versaillestraktaten og dermed unngå nye konflikter som kunne føre til krig.

 

Bruddet på Münchenavtalen.

Selv om alt så ut til å være i orden etter at Münchenavtalen var inngått tok det ikke lang tid før Hitler brøt vilkårene i avtalen. Allerede i 1939 erobrer Tyskland resten av Tsjekkoslovakia, selv om de skrev under på at dette ikke skulle skje hvis Tyskland fikk Sudet. I tillegg fører erobringen av Tsjekkoslovakia til at Stalin føler at Sovjet er truet, da de er redd for at Hitler skal fortsette å erobre land østover. Sovjet hadde ingen planer om å bli okkupert av Tyskland og valgte derfor å gå i allianse med Tyskland, ikke fordi de ønsket dette, men Stalin visste at Hitler ville erobre Sovjet og å gå inn i en allianse ville sørge for at Hitler prioriterte å erobre andre land fremfor Sovjet. På denne måten kjøpte Sovjet seg tid til og forbrede seg.

 

Det var ikke bare Sovjet som hadde baktanker med alliansen, Hitlers valg om å gå inn i alliansen var basert på at da fikk han med seg sovjetiske soldater da han invaderte Polen 1. September 1939. Årsaken til at Hitler ville erobre Polen var fordi Versaillestraktaten hadde latt Polen få deler av tyskland og dermed hadde Tyskland blitt delt i to ved at Polen gikk i gjennom Tyskland.

 

Når Tyskland erobrer Polen forstår stormaktene at de må gjøre noe med situasjonen. Hitler kunne ikke lenger unnskylde erobringene med at han ville ha rettferdighet etter Versaillestraktaten, da han nå erobret ikke tysktalende områder. Stormaktene oppfattet at Tyskland hadde planer om noe langt større enn bare å rettferdiggjøre situasjonen etter Versaillestraktaten og besluttet derfor at Hitlers fremskred i Europa nå virkelig måtte møtes med makt. Stormaktene hadde begynt å tvile på Hitlers politikk da han erobret Tsjekkoslovakia, og hadde allerede da sagt at hvis Hitler invaderte Polen, noe stormaktene så kom til å skje, ville de møte angrepet på Polen med å legge frem krigserklæringer mot Tyskland. Da Tyskland i 1939 allikevel erobrer Polen blir det derfor lagt frem krigserklæringer fra Storbritannia og Frankrike, som et signal om at de ikke kommer til å godta Tysklands politikk, og andre verdenskrig er med dette et faktum.

 

Årsaker til andre verdenskrig.

Det var flere årsaker til at andre verdenskrig ble et faktum. Det første uromomentet som er med på å legge grunnlaget for krig kommer allerede på 1870- tallet, ved Tysklands og Italias samling. Samlingene av Tyskland og Italia fører til at Europa får to nye sterke nasjoner, noe som gjør at de gamle stormaktene, Frankrike og Storbritannia, føler seg truet fordi maktballansen er i ferd med å forandres. Denne forandringen i maktballansen i Europa var blant annet også med på å starte første verdenskrig, da det Tyske riket ønsket å skaffe seg status som stormakt ved å få flere kolonier i kolonikappløpet.

 

I etterkant av første verdenskrig ble det nedtegnet en traktat som skulle sørge for fred i framtiden og straffe det landet som hadde startet krigen. Det var enighet blant seiersherrene at Tyskland, ene og alene, hadde ansvaret for å ha startet krigen. Tyskland ble blant annet tvunget til å skrive under på at det var de stod til ansvar for krigen og det ble også bestemt at landet skulle avstå visse landområder, betale krigsskadeerstatning og demilitariseres. Tyskland følte i etterkant at de var blitt svært urettferdig behandlet, noe som var med på å skape en fiendtlig stemning mellom Tyskland og stormaktene og et ønske om hevn for Versaillestraktaten vokste frem i Tyskland. Dette ønsket om hevn var også en av hovedgrunnene til at nazismen fikk så godt feste i Tyskland, fordi nazistenes politikk gikk ut på å hevne Versaillestraktaten og å bygge Tyskland opp til en sterk, stolt nasjon igjen.

 

I tillegg til Versaillestraktaten, var den økonomiske verdenskrisen som kom etter børskrakket i 1929 en viktig årsak til den oppblomstringen rundt nazismen og fascismen i Italia og Spania. Da den økonomiske nedgangstiden gjorde seg gjellende i de europeiske landene begynte folk å lete etter nye politiske styringsmetoder som kunne hjelpe landet ut av krisen. Folk var nemlig misfornøyde med den politiske makten som satt og ikke fikk orden på økonomien igjen og det ble derfor et regimeskifte i flere land, slik som Spania, Italia og Tyskland. I og med at fascismen og nazismen fremmet politiske ideologier som skulle fremme hjelpe landet ut av den økonomiske krisen fikk de fascistiske og nazistiske partiene stor oppslutning.

 

I Tyskland, hvor nazismen var mest utbredt, var de Hitler som fremmet ideologien og Hitler blir i seg selv regnet som en årsak til andre verdenskrig. Hitler var leder for det nazistiske partiet NSDAP og han holdt i forbindelse med partiet en rekke taler for å fremme partiets politikk. Han var en særdeles god taler og folk som hørte på ham ble lett påvirket av hva han sa, og partiet fikk på den måten mer oppslutning enn om det skulle ha vært en mindre god taler som var leder for partiet.

 

I tillegg til å være leder for NSDAP, hadde Hitler under første verdenskrig vært med å kjempe i krigen og han mente at Tyskland hadde blitt urettferdig behandlet i etterkant av krigen da Versaillestraktaten ble nedtegnet. Han hadde derfor et sterkt ønske om at Tyskland skulle hevne Versaillestraktaten og fremmet derfor en politikk som skulle gjøre nettopp dette. Dette ønsket om hevn som Hitler fremmet i sin politikk blir regnet for å være en konkret årsak til hvorfor andre verdenskrig startet.

 

Hitler.

 

Selv om Hitler selv blir regnet som en årsak til andre verdenskrig kunne kanskje andre verdenskrig vært unngått hvis Chamberlains holdning til Hitlers anschlusspolitikk hadde vært annerledes. Chamberlain mente at Tyskland hadde blitt for hard straffet etter første verdenskrig, og i tillegg fryktet han kommunismen mer enn fascismen og nazismen. Chamberlain ville på grunn av dette imøtekomme Hitlers krav om å annektere Saar, Rhinland, Østerrike og Sudet. Hitler møtte derfor ikke motstand fra stormaktene før i 1939, og da var krigen allerede et faktum, fordi Tyskland da invaderte Polen og ble møtt med krigserklæringer fra Storbritannia og Frankrike.

 

Krigsforløpet.

Andre verdenskrig blir regnet for å ha startet da Tyskland og Sovjetunionen innvaderer Polen 1. september 1939. Polen blir etter kort tid erobret og Tyskland og Sovjetunionen deler landet mellom seg. Tyskland og Sovjetunionen hadde inngått en ikke angrepsavtale tidligere dette året, fordi Tyskland da kunne dra nytte av sovjetiske soldater og Sovjetunionen kunne kjøpe seg litt tid før Hitler kom til å prioritere å innvadere Sovjetunionen.

 

Sovjetunionen vet at Hitler kommer til å bryte ikke-angrepsavtalen med dem, og går derfor til krig mot Finland vinteren 1939-40. Grunnen til at Stalin, som på den tiden var leder for Sovjet, går til krig mot Finland er at Sovjetunionen ønsker å sikre seg strategiske finske områder ved å utvide de sovjetiske grensene. Ved å utvide de sovjetiske grenseområdene hadde Sovjetunionen større sjanse til bedre å forsvare seg mot et tysk angrep.

 

Da Münchenavtalen ble inngått trodde stormaktene at en fortsatt fred var sikret, men da Hitler erobret Tsjekkoslovakia, selv om Münchenavtalen gjorde det klart at Hitler ikke skulle erobre eller annektere flere land etter at han fikk Sudet, så stormaktene at Polen lett kunne ble Hitlers neste offer, da landet delte Øst- Preussen fra resten av Tyskland ved det so er kjent som den Polske korridor. Stormaktene la derfor ned krigserklæringer mot Tyskland, fordi de ser at Hitler ved å erobre Polen er på veg mot verdensherredømme.

 

Tysklands plan for angrepet på Norge.

 

Selv om Tyskland på mange områder var dårligere rustet til en storkrig enn stormaktene. Frankrike hadde for eksempel flere stridsvogner og et større antall trenede tropper enn Tyskland, og Storbritannia hadde det suverent største krigsflåten. Tyskland var kun overlegent med det Tyske flyvåpenet som hadde den beste kvaliteten blant landene, men stormaktene var godt på veg til å ta igjen forspranget Tyskland hadde på dette området, men til tross for dette valgte Tyskland og fortsette med sin fremstøt mot et tysk verdensherredømme.

 

Selv om Tyskland var dårligere rustet enn stormaktene var de tyske troppene ekstremt flinke på lynangrep, noe som skulle og hadde sikret Tyskland flere seire. 8. og 9. april 1940 erobrer Tyskland Danmark og Norge. Danmark og Norge hadde frem til da hatt et nøytralt standpunkt i krigen, men Tyskland valgte å erobre landene fordi de lå nærmere de sovjetiske landegrensene, noe som ville være gunstig ved en invasjon av Sovjetunionen, i tillegg hadde landene rike malmforekomster som var til nytte i industrien og Norge hadde også en lang kystlinje. Allerede etter tre dager kapitulerer Danmark, mens Norge får fransk og britisk hjelp og greier dermed å holde stand en god periode før også Norge må kapitulere. Grunnen til den norske kapitulasjonen var fordi hjelpen i mai 1940 blir redusert, da Tyskland angriper vestfronten og det derfor ikke lenger er kapasitet blant stormaktene til å holde franske og britiske soldater i landet.

 

Som sagt blir vestfronten angrepet i mai 1940, ved at Tyskland 10. mai rykker inn i Nederland, Belgia og Luxembourg, for så å gjøre et lynangrep på Frankrike som rett og slett ble knust av de tyske styrkene, og i løpet av få uker er dermed hele vestfronten okkupert. En av hovedgrunnene til at Tyskland valgte å angripe Frankrike gjennom Belgia var fordi området de tyske troppene beveget seg gjennom ble ansett for å være ufremkommelig for stridsvogner og derfor ikke ansett som et sted en trengte å ha full beredskap ved. Tyskland kom seg derfor nesten uten motstand frem til de franske grensene hvor de i løpet av kort tid gjorde seiret over det franske forsvaret. Det er kanskje også en annen ting som er verdt å merke seg ved okkupasjonen av Frankrike og det er at Tyskland kun trengte å okkupere den nordlige delen av Frankrike, fordi den sørlige delen ble styrt av en regjering som støttet Tyskland og førte en politikk som forfulgte kommunister og jøder. Dette gjorde at Tyskland ikke trengte å være urolig for angrep fra syd og i tillegg betydde dette at Frankrike ikke kom til å sette inn fulle styrker for å prøve å nedkjempe det tyske angrepet.

 

I tillegg til at land i Vest-Europa blir okkupert som en følge av krigen blir også land i Øst-Europa okkupert. Balkanhalvøyen ble for eksempel erobret av Italia, en av Tysklands allierte som også ønsket oppreisning for nederlaget ved å ikke få utdelt krigsbytte etter første verdenskrig. Mens Italia får kontroll over Balkanhalvøyen okkuperer Tyskland de Nord-Afrikanske koloniene, som en følge av å ha erobret Frankrike.

 

Undergrunnsstasjon i England under Blitzen.

 

I motsetning til med stormakten Frankrike, hadde ikke Hitler planlagt noe angrep på Storbritannia, og tilbød dem derfor en fredlig løsning ved at Storbritannia skulle bli en av tysklands allierte. Hitler så dette som en lettvint løsning på å bli kvitt den siste Europeiske stormakten, fordi han trodde Storbritannia ville innse den håpløse situasjonen de var i, og dermed kunne Tyskland komme raskt i gang med et planlagt angrep på Sovjetunionen uten å lide tap av soldater, utstyr og tid ved å måtte angripe Storbritannia. Dessverre for Tyskland godtar ikke Storbritannia forslaget om fred og Tyskland setter i gang et luftangrep for å prøve å knuse Storbritannia og deretter å sette inn bakkestyrker. Dette tyske luftangrepet varer fra september 1940 til mai 1941, og er senere blitt kjent som The Blitz. Til tross for det massive angrepet fra Tysklands side møtte de stor motstand fra R. A. F, det britiske luftforsvaret. En av grunnene til at Storbritannia greide å gi Tyskland så stor motstand var fordi de hadde jagerfly og radarer. Hitler valgte på grunn av den britiske motstanden å utsette landinvasjonen av Storbritannia og i stedet konsentrere seg om angrepet på Sovjetunionen.

 

Angrepet på Sovjetunionen begynte 22. juni 1941, da Tyskland rykket inn på russisk grenseområde, til tross for at Tyskland og Sovjetunionen fortsatt var i en ikke angrepsavtale med hverandre. Selv om Stalin lenge hadde forventet dette angrepet og forberedt seg så godt han kunne, hadde de sovjetiske styrkene store tap i begynnelsen av det tyske angrepet. Tyskerne på sin side ble støttet av både ungarske, rumenske og finske styrker og tyskerne greide i løpet av høsten 1941 å rykke helt frem til Moskva, før de ble stoppet. Grunnen til at tyskland ble stoppet på dette stadiet av angrepet var fordi Stalin hadde fått vite at Japan ikke kom til å angripe i øst, selv om de støttet Tyskland. Sovjetunionen kunne derfor samle sine styrker ved Moskva, i stede for å måtte være forberedt på en tofrontskrig og dermed stille sterkere mot de tyske troppene. I tillegg begynte det å bli vinter og de tyske troppene hadde ikke ordentlig vinterutstyr med seg og flere av de tyske soldatene frøs i hjel under angrepet på Sovjetunionen. I tillegg er det nå uenighet mellom de tyske generalene og det blir ikke gitt noen effektive ordre og tyskland har om kort tid sitt andre tap i løpet av krigen. En annen grunn til at tyskland tapte angrepet på Sovjetunionen kan ha vært at Tyskland ikke var forberedt på å måtte angripe Storbritannia og dermed bruke resurser på et ikke planlagt angrep. Når Tyskland i tillegg må gi opp angrepet på Storbritannia forhaster de seg kanskje litt når de angriper Sovjetunionen, noe som ikke hadde skjedd med noen av de andre angrepene på andre land.

 

Mens Tyskland har vanskeligheter med angrepet på Sovjetunionen angriper Japan, som er i allianse med Tyskland, Pearl Harbour. Pearl Harbour var den amerikanske stillehavsflåten og så godt som hele flåten ble ødelagt under det japanske angrepet. Årsaken til at Japan valgte å angripe et amerikansk mål og ikke delta i angrepet på Sovjetunionen, var fordi Storbritannia, Frankrike og USA hadde valgt å stoppe eksporten av olje og jern til Japan, som en straff for at de hadde valgt å støtte Tyskland. USA hadde frem til dette angrepet fra Japan ikke vært ordentlig med i krigen selv om de var i mot Tysklands politikk, men da stormaktene og USA nekter å eksportere til Japan, erklærer Tyskland krig mot USA og USA blir derfor tvunget til å delta aktivt i krigen. Dessverre for Tyskland skulle dette bli begynnelsen på slutten for den tyske krigslykken.

 

De amerikanske slagskipene USS «West Virginia» (BB-48) og USS «Tennessee» (BB-43) i flammer under det japanske angrepet på Pearl Harbor.

 

Tyskland hadde nå skaffet seg mange fiender med sin offensive politikk, og disse valgte nå å alliere seg i kampen mot det tyske imperiet. De allierte var Storbritannia Frankrike, Sovjetunionen og USA, alle sterke nasjoner som samlet var overlegne Tyskland. I tillegg var det flere andre smånasjoner som sa seg villig til å hjelpe de allierte i kampen mot Tyskland.

 

Det første virkelige slaget som gikk i de alliertes retning var da de allierte drev Italia og Tyskland ut av El Alamein, som var et område de tyske styrkene lenge hadde ønsket å få kontroll over. Etter dette fulgte de allierte de tyske og italienske troppene tilbake til Italia hvor de allierte nå angrep Italia. Italia kjempet en stund mot de allierte styrkene, men var underlegne etter å ha kjempet på Tysklands side i flere år og dermed kun stilte med slitne tropper. I 1943 kapitulerer Italia for de allierte styrkene og Tyskland mister en av sine viktigste støttespillere.

 

Mens de allierte kjemper mot italienske styrker, fortsetter den sovjetiske seierslykken mot de tyske troppene i øst og de tyske troppene blir gradvis skjøvet vekk fra Østfronten, på grunn av fortsatt uenighet blant de tyske generalene og tapet av soldater på grunn av en kald vinter.

 

Tyskland hadde nå svært mektige fiender mot seg, og i tillegg begynte det å minke i land som støttet Tyskland i deres kamp mot verdensherredømme. Til tross for dette våget ikke de allierte å sette inn et angrep på vestefronten før de hadde fått herredømme over havet og i luften. Selv om de allierte var overlegne de tyske styrkene hadde Tyskland vist at de var en mektig fiende og de allierte hadde derfor ikke råd til å feile. Noe av grunnen til dette var fordi de da ville miste for mange soldater og dermed la Tyskland få nytt håp.

 

Storbritannia hadde allerede vist at de kunne konkurrere med det tyske flyvåpenet, da Tyskland angrep Storbritannia, og det tok ikke lang tid før d allierte hadde kontroll over både havet og i luften og de kunne prioritere et angrep på vestfronten.

 

6. juni 1944 setter de allierte inn et angrep hvor de invaderer Normandie. Hitler hadde ingen paner om å gi opp, selv om krigen hadde snudd seg totalt i de alliertes favør, og tok i bruk enda flere moderne våpen enn han hadde gjort tidligere for å øke sine sjanser mot de allierte. Hitler greier, på grunn av at han setter inn store styrker, å holde de allierte fra å få overtaket når de angriper Normandie, men etter en måned greier de allierte å bryte opp de tyske forsvarsrekene. Det at de allierte nå greide å få overtaket på de tyske styrkene betydde at de drev tyskerne ut av Frankrike og dermed frigjorde landet fra den tyske okkupasjonen og de allierte kunne uhindret fortsette å marsjere opp mot de tyske grenseområdene.

 

De allierte går i land Normandie.

 

Mens de allierte styrkene marsjerer mot de tyske grenseområdene, blir Tyskland intensivt bombet av de alliertes flyvåpen vinteren 1944. De allierte brukte samme taktikken som Tyskland hadde gjort da de ville innvadere Storbritannia, ødelegge mest mulig for så å lettere kunne okkupere landet fordi det etter bombeangrepet sannsynligvis hadde dødd en del soldater og krigsutstyr muligens hadde blitt ødelagt.

 

Etter en vinter med bombing av Tyskland, kommer de allierte styrkene fram til de tyske grenseområdene 1. januar. Hitler ser at Tyskland nå har fiender på alle kanter, som er sterkere enn Tyskland og innser at Tyskland har tapt krigen. På grunn av Tysklands nederlag begår Hitler selvmord 30. april 1945. Den tyske admiralen Karl Dönitz tok over ledelsen av tyskland etter Hitlers selvmord, men Dönitz greide ikke å holde stand mot de alliertes styrker og han ga derfor ordre om at Tyskland 7. mai 1945 kapitulerte.

 

Sluttoppgjøret.

Etter krigens slutt ble seiersherrene enige om å møtes på Jalta for å diskutere forholdene som nå var gjellende i Europa. Blant annet ville de diskutere hvordan de nye grensene i Europa skulle se ut, og ettersom det var Tyskland som hadde startet krigen var de hovedfokus på hva en skulle gjøre med landet. Det ble snart enighet om at seiersherrene skulle dele på å styre landet mellom seg, ingen ville selvfølgelig si fra seg muligheten til å ha kontroll over verdifulle landområder, og makten i Tyskland ble derfor delt mellom Storbritannia, Frankrike, USA og Sovjetunionen. Løsningen på hva som skulle gjøres med Tyskland så først ut som om skulle fungere bra, men seiersherrene innser snart at å styre landet sammen ikke er så enkelt som de trodde. Grunnen til dette var fordi tre av landene, Storbritannia, USA og Frankrike, hadde demokrati som styreform, mens Sovjetunionen hadde en kommunistisk styreform. I og med at de politiske styreformene var så forskjellige fra hverandre ble derfor løsningen at Sovjetunionen skulle styre Øst-Tyskland, mens de demokratiske seiersherrene skulle styre Vest- Tyskland. Også hovedstaden, Berlin, blir delt på denne måten, selv om Berlin lå innenfor den Øst- Tyske grensen.

 

I tillegg til at den politiske makten ikke lenger skulle ligge hos det tyske folket eller politikere, ble det krevd at Tyskland skulle betale krigsskadeerstatning. Krigen hadde kostet mange land soldater og mye penger, og Tyskland ble tvunget til å betale for disse utgiftene og skadene andre land hadde hatt i kampen mot Tyskland. Sovjetunionen som ikke var like moderne rustet hadde mistet mest soldater av alle landene og det ble derfor enighet om at landet skulle få den største delen krigsskadeerstatning.

 

Noen av de dømte i Nürnberg-domstolene som var dømt for alvorlige nazistiske forbrytelser. Fremste rad: Göring, Hess, von Ribbentrop, Keitel.Andre rad: Dönitz, Raeder, Schirach, Sauckel.

 

Da fordelingen av Tyskland og krigsskadeerstatningene var tatt hånd om ble seiersherrene enige om at nazistiske organisasjoner det skuevære totalforbud mot nazistiske organisasjoner, for å avverge en eventuell oppblomstring av nazismen igjen. Seiersherrene var redde for at nazismen igjen skulle få feste i folket etter at Tyskland hadde tapt og fått skylden for enda en krig. I tillegg ble nazister og flere som hadde støttet nazistene stilt for retten i de internasjonale domstolene i Nürnberg. Her ble blant annet tolv ledende nazister dømt til døden og flere fikk livsvarig fengselsdom, selv om de tiltalte påsto at de kun fulgte ordre. Domstolene mente derimot at enkeltmennesket er ansvarlig for sine handlinger og godtok derfor ikke unnskyldningene. I tillegg gjorde domstolene det klart at nazistiske undergrupper som SS og Gestapo fra nå av ble forbudt.

 

Det endelige steget mot et fredelig Europa, etter at alle krigsforbrytere var dømt og nazistiske organisasjoner var satt ut av spill, var opprettelsen av FN. Landene i Europa var nå lei av krig og ønsket å beholde freden, i og med at nazismen nå var nedkjempet var det foreløpig var rolige forhold i Europa, men slik hadde det også vært i mellomkrigstiden. FN ble derfor opprettet som et redskap som skulle sette en stopper for fremtidige kriger, ved å arbeide for fred. Dette skulle gjøres ved at alle land skulle følge¨ visse regler opprettet av FN og hvis det var land som brøt disse reglene kunne det iverksettes straffetiltak. På denne måten kunne en ta hånd om problemer før de utviklet seg til grunner for å gå til krig.

 

 

Kilder.

Verden 2

Sveen Aastad

Cappelens Forlag, 1997

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Karl_D%C3%B6nitz

http://no.wikipedia.org/wiki/Andre_verdenskrig