Et kjernekraftverk er et sted der man kontrollert setter i gang kjedereaksjoner i en bestemt hastighet (i motsetning til atombomber hvor alt skjer veldig fort). Ved hver reaksjon skjer en fisjon (deling av atomer). Ett uranatom blir til to mindre uranatomer samt frie nøytroner og protoner (gammalstråling / avfall). Dette skaper enorme mengder energi. Av ett tonn med uran kan man få like mye kraft som fra 2,5 millioner tonn kull. I tillegg er uran billig.

Kjedereaksjonen skaper energi i form av varme. Mye varme. Og for at sikkerheten skal være ivaretatt, er det ofte ett eller to lag mellom atomreaktoren og resten av kraftverket som beskyttelse for omverdenen. Vann (under trykk, så det ikke koker) brukes for at varmen skal kunne bevege seg gjennom disse lagene. Til slutt benytter man såkalte dampturbiner for å konvertere varmen over til elektrisitet.

Ikke alltid ønsker man kun å produsere elektrisitet. Atomubåter med egne kjernekraftverk ombord benytter for eksempel mye av varmen direkte som ”drivstoff” til motoren. Mange atomubåter kan holde seg i bevegelse i hele 20 år uten tilførsel av drivstoff. Ferskvann og oksygen produserer de også under vann, så mat til mannskapet er eneste begrensning (men det er nå en annen historie…).

Faren for ulykker

Natt til den 26. april 1986 gikk noe galt ved atomkraftverket i Tsjernobyl i Russland - fryktelig galt. Kjedereaksjonen ved et eksperiment kom ut av kontroll og radiaktivt avfall kom på avveie. Resultatet var den hittil alvorligste ulykke ved noe atomkraftverk i verden. Også i Norge var ettervirkningene merkbare. Totalt ble 135 000 mennesker evakuert. 31 døde like etter ulykken, et langt større antall lenge etterpå av ettervirkningene. Anslagsvis rundt 15 000. I Norge medfører det på sikt rundt 100-500 ekstra krefttilfeller i som en følge av denne ulykken.

Avfall

Problemet med kjernekraftverk er alt avfallet de skaper. Avfall som tar mange tusener av år til vi blir kvitt, hvorav de 300 første årene er farligst. Det er fordi avfallet er radioaktivt. Det er derfor viktig å finne trygge lagringsplasser for dette radioaktive restavfallet, men hvor er det egentlig trygt å lagre noe i så lang tid? Til nå har vi forseglet avfallet i isolerte sylindere og plassert dem inne i fjell, på havets bunn osv.

Fremtiden

Forskerne prøver forsatt å få til fusjon i stedet for fisjon. Det betyr at man i stedet for å spalte atomer ønsker å slå dem sammen. Det er dette som hele tiden skjer på Sola. Det kalles for "fusjon" når to hydrogenatomer slår seg sammen til et heliumatom. Heliumatomet er ikke like tungt som det de to hydrogenatomene var til sammen og differansen i vekt blir til energi. Vi slipper dermed de farlige avfallsstoffene som med fisjon.

Kilder:

http://europa.eu.int/comm/energy/nuclear/index_en.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_reactor

http://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_fission

http://en.wikipedia.org/wiki/Steam_turbine

Les mer om energi:

http://www.daria.no/skole/emne/Samfunn/Miljø/Energi/

PS: Vi setter pris på rettelser av eventuelle fakta- og skrivefeil i artikkelen.