I utgangspunktet var jeg svært negativ til denne form for sjekking, ikke minst fordi det ikke er til å komme bort i fra at det er enda et "lag" å trenge gjennom før man evt. finner lykken. Etterhvert har jeg likevel blitt mer åpen for dette.

Først og fremst er det utviklende samtidig som det setter et stort krav til fantasi og språklige ferdigheter. Nettchatting kan i første øyekast virke som dårlig form for språk og kommunikasjon, ja vel, men det er svært utviklende i den grad at kontakten mellom leser og forfatter blir minial. Så minimal at man umiddelbart lærer hva som er godt språk, og hva som ikke er det.

Nå er jeg muligens litt på sidelinja. Det var dette med sjekking jeg først og fremst skulle si noe om. Aller først: Joda, jeg tror det er mulig å bli forelska over nett. Nettet favoriserer i stor grad en person, i og med at svært få mennesker fremlegger negative sider ved sin personlighet. Negativt? Jeg vil ikke akkurat si det. Nordmenn trenger å skryte på seg litt positive sider.

For min del finnes det (minst) to typer forelskelser i det "normale liv". Jeg liker å dele dem inn slik: De korte, intense og følelsessterke som umiddelbart kommer ned fra klar himmel. Og de som blir opparbeidet over lengre tid, gjerne mennesker man møter ganske ofte og som man i utgangspunktet ikke hadde trodd man skulle falle for. De sistnevnte er etter min mening de tryggeste og beste forelskelsene. En nettforelskelse er av denne sorten.

"Hvorfor" kan du sikkert spørre deg. Svaret er enkelt: Utseende. Mange prøver å overbevise seg selv og andre om at utseende i stor grad er uviktig. De deler ikke min sympati på dette området. Utseende _har_ utrolig mye å si, enten vi vil eller ikke. For å si det på en litt uromantisk måte: Det er en naturlig del av menneskets forplantningsevne. Vi vil gjerne få avkom som er av "beste slag". Naturlig nok, det er dette som får en art til å overleve. Ned på jorda igjen: Tar man en tur på by'n, er det nettopp utseende man går etter. Gjerne prøver man seg på individer som ligger over et nivå over seg selv; man prøver med andre å ord å gjøre et "varp".

Om man får napp eller ikke, er en annen sak. På sikt vil det uansett ikke være et godt forhold. Det er ingen myte at partnere ligner på hverandre og gjerne har fellestrekk utseendemessig. Her mener jeg nettsjekking bidrar positivt. Gjennom kommunikasjon på nett forelsker man seg i en persons indre - og ikke ytre. Det kan sammenlignes med de forholdene hvor man over en lengre periode utvikler en forelskelse. Min livsledsager kommer garantert til å være av denne sorten. Kanskje hun til og med finnes på nett?

- Skrevet av Svenn anno 1999, i sitt lille filosofiske hjørne.

- Red. adm: Og skal man først drive med dateing på nett, er det selvsagt Daria Date som gjelder. ;-)

Enig? Uenig? Legg igjen en kommentar, da vel!